Nr. 2016/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Borgerlønnsseminar i Oslo

En mild solskinnsettermiddag den siste lørdagen i januar møttes over 200 mennesker i Litteraturhuset i Oslo til BIEN Norges konferanse om borgerlønn.

Jacob Bomann Larsen innledet med å påminne oss at vi med hensyn til både økologi og fordeling er på full fart mot stupet. Konkurransedriften driver oss blindt i denne retningen. Han påminnet om noe ord fra Einstein om at vårt samfunn har utviklet en høy perfeksjon når det gjelder virkemidler, men at det hersker forvirring når det gjelder mål. Dette var også et poeng hos Ove Jakobsen, som påpekte at vi styrer fram med et kart som ikke lenger stemmer med terrenget. Kartet er laget ut fra 1700-tallets mekanistiske tenkning. Det kartet vi trenger i dag må være formet ut fra organisk tenkning. Det betyr at vi må tenke helt nytt når det gjelder det økonomiske systemet, hvordan vi løser praktiske oppgaver og hvordan vi arbeider med vår egen utvikling.

Økonomen Milton Friedman har fått skylden for mye av elendigheten som økonomer har forårsaket, men han hadde også en ide om negativ skatt som vil være en form for borgerlønn. Det vil si at de som tjener under et visst beløp får penger av staten i stedet for å betale skatt. En annen av Friedmans ideer er at hvis vi skal komme oss godt gjennom ulike kriser, må vi ha utviklet fruktbare ideer på forhånd. Borgerlønn kan være en slik ide, den vil ikke utgjøre noen løsning alene, men kan være et element i det nye og nødvendige kartet.

I de nordiske landene har det å ha en fast jobb lenge vært selve grunnpilaren i velferdssamfunnet. Lennart Fernström fortalte fra Sverige hvor de nå har fått en egen sysselsettingsindustri, som ikke har andre oppgaver enn å gi mennesker arbeid. I verste fall kan dette innebære å male om stoler som allerede er malt. Et alternativ ville være å gi disse menneskene tilstrekkelig med penger til at de kan klare seg, og så kan de selv gjøre de arbeidsoppgavene de opplever som vesentlige.

Det vanlige spørsmålet blir selvsagt da om ikke disse menneskene ville bli liggende hjemme på tv-sofaen. Ove Jakobsen påpekte at det som får mennesker til å stå opp om morgenen er bevisstheten om at noen trenger dem. En innføring av borgerlønn bør derfor øke aktiviteten i frivillig sektor slik at mange kan oppleve at samfunnet faktisk trenger deres innsats. Et annet spørsmål var om de som fikk dette beløpet ville flytte til Thailand hvor de ville få mere igjen for pengene. Dette ville utvilsomt svekke den lokale økonomien, men dette kunne motvirkes ved at borgerlønnen ble utbetalt i lokal valuta.

Et annet gjengangerspørsmål er hvordan borgerlønn skal finansieres. Her ble det pekt på ulike besparelser og beskatningsmuligheter av forbruk, forurensing og uttak av naturressurser. Ove Jakobsen påminnet om en studie som viste at hvis borgerlønn ble innført over hele verden, ville det tilsvare halvparten av dagens militærbudsjetter.

Borgerlønn kan finansieres og gjennomføres på mange ulike måter, men grunnideen er at alle har rett til å få dekket sin grunnleggende behov for mat, hus, klær osv. Anja Askeland redegjorde for noen av de forsøkene som allerede er gjort og som tidligere er omtalt i Pengevirke. Det aktuelle nå er at det skal være en folkeavstemming i Sveits om innføring av borgerlønn. Det skal gjøres et prøveprosjekt i Finland, og de første prøveprosjektene i Nederland skal evalueres. En rekke politikere rundt om i verden har begynt å innse at borgerlønn kan være en god løsning i en verden hvor roboter overtar stadig mer av det praktiske arbeidet. Den demokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders har luftet slike tanker i USA. For dette har han riktig nok blitt kalt sosialist, et ord som virker skremmende på mange amerikanere. Også i Norden er mange politikere opptatt av borgerlønn, men de nøler med å stå fram med disse tankene av frykt for at dette kan svekke deres popularitet. Nye ideer må derfor bæres fram av sivilsamfunnsbevegelser, og dette møtet var et inspirerende forsøk på å få fart i borgerlønnstenkningen i Norge.

Spredte notater fra Arne Øgaard

Borgerlønn kan finansieres og gjennomføres på mange ulike måter, men grunnideen er at alle har rett til å få dekket sin grunnleggende behov for mat, hus, klær osv.