Seminarsalen var så godt som full, og mange ulike synspunkter ble fremlagt. Et spørsmål var om borgerlønn egentlig var et passende navn. Det blandes ofte sammen med andre begreper som minsteinntekt, men min tanke da det hele var over er at en får velge betegnelse etter hvilket nivå en sikter mot.

NIVÅ 1: SOSIAL UTJEVNING

Kalle Moene vil gjenopprette skjevheter i dagens økonomiske system ved å innføre utviklingsbonus. Foto: Francesco Saggio

Professor Kalle Moene snakket varmt om det han kalte utviklingsbonus. Det er et faktum at pengene samler seg hos dem som har mye fra før, mens de som har lite får relativt mindre. Ved å legge en valgt prosent på alle former for inntekt kan denne summen fordeles på hele befolkningen. Ved 10 % vil dette i Norge utgjøre 80–90 tusen per person. Det er viktig å innføre dette som en solidaritetshandling, som gjenoppretter svakheter i dagens økonomiske system.

NIVÅ 2: FJERNING AV SOSIALT STEMPEL

Sigrun Aasland fra Agenda viste i en figur hvordan folk som av ulike grunner faller ut av arbeidslivet til slutt kan havne som uføretrygdet. Ofte kan dette innebære en sykeliggjøring av friske mennesker. Mange er ikke i stand til å utføre et arbeid der hvor de kan ha vært ansatt i en årrekke, men det er ikke dermed sagt at de ikke kan utføre andre arbeidsoppgaver. Andre passer ikke inn i det høye tempoet vi har i dagens arbeidsliv. Å finne et alternativt arbeid som er tilpasset den enkeltes forutsetninger kan være vanskelig. Det var enighet blant innlederne om at det måtte ryddes opp i de ulike stønadsordningene, men ingen forslag om hvordan. I den pågående borgerlønnsdebatten er et hovedargument at en ikke må ydmyke seg og streve med et byråkrati for å få de nødvendige pengene til livsopphold. Hvordan en skal unngå dette og hva en skal erstatte ordet uføretrygd med er en utredningsoppgave. Et forslag fra meg til det nye navnet er utviklingspenger.

NIVÅ 3: ALLE MÅ FÅ DEKKET SINE GRUNNLEGGENDE BEHOV.

Det ble sagt at ingen behøver å lide nød i den norske velferdsstaten. Det var litt underlig å høre etter å ha passert en rekke norske hjemløse tiggere på vei fra Oslo S til Stortinget. En viktig oppgave er å undersøke FNs menneskerettigheter og se på hva et menneske virkelig har rett til og skille dette fra det hvert menneske må arbeide seg fram til. Når det gjelder borgerlønnens historie og eventuelle modeller for Norge, har Mathilde Fasting i Civita gjort et omfattende arbeid og presenterte en rekke argumenter for og mot borgerlønn. Hennes utredning kan lastes ned fra www.civita.no/publikasjon/borgerlonn. Hun pekte også på en ny svensk bok Penger for ingenting. I de forsøkene med ulike former for ‘borgerlønn’ som er gjort i ulike deler av verden har beløpene vært langt lavere enn det som trengs for å innføre noe slikt i Norge. Vi fikk også en presentasjon av forsøket som pågår i Finland hvor en utvalgt gruppe arbeidsløse får 560 Euro i måneden. Konsekvensene av forsøket er ennå ikke utredet.

NIVÅ 4: EGENDEFINERT ARBEID

Mathilde Fasting uttrykte uro for om det i fremtiden ville være arbeid til alle, men som sosialdemokrat argumenterte Sigrun Aasland for at det må vi bare skaffe, den såkalte arbeidslinja. Her nærmet vi oss en rekke interessante spørsmål, som det ikke ble tid til å diskutere. Stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes måtte rekke et fly, og andre hadde det også travelt med å komme seg hjem.

I de tidligere kommunistlandene fikk alle arbeid, men er det slik at et hvert arbeid er meningsfullt ut over det at en betaler skatt? Rutger Bregman påpeker i boka Utopia for realister at en tredjedel av de som arbeider her i vesten opplever jobben sin som meningsløs. Muligens ville mange funnet på noe mer meningsfullt å gjøre hvis de selv kunne bestemme sine arbeidsoppgaver, noe som kunne tilført samfunnet større reelle verdier, for eksempel i form av omsorg for mennesker og natur, kulturelle uttrykk, gründervirksomhet og forskning. Begrepet egendefinert arbeid ble innført av Ottar Brox, og i min bok En tredje vei begrunner jeg hvorfor det kan kobles til en fornuftig form for borgerlønn i dagens situasjon.

NIVÅ 5: BORGERLØNN TIL ALLE

Organisasjonen BIEN har en visjon om full borgerlønn for alle. På deres facebookside dukker det jevnlig opp internasjonale kapasiteter som støtter deres sak, men det gjenstår en realistisk finansieringsplan for hvordan dette skal innføres i Norge. Et motargument har vært at borgerlønn kan gjøre folk ensomme. Men dette kan løses ved å øke det store arbeidet som frivillighetssentralene allerede gjør slik at alle lett kan finne sammen med andre som har samme interesser. Etter hvert som bedrifter og butikker legges ned, må en første oppgave være å omgjøre lokalene til nye formål. Sigrun Aasland påpekte påpekte med følgende tall viktigheten av en arbeidsplass: 7 av 10 synes at jobben er en viktig del av livet, som har formet dem som person, 8 av 10 er stolte av jobben sin, 66 % mener det viktigste med jobben er at de føler seg nyttige i samfunnet, og 6 av 10 mener jobben påvirker deres livslykke. Dette må også kunne oppleves i arbeidssammenhenger som faller utenfor det som i dag kalles lønnsarbeid. Kanskje kan borgerlønn være et første skritt for fullt skille mellom lønn og arbeid?

FLERE SPØRSMÅL

Et ubesvart spørsmål i denne sammenhengen er om det vil oppstå et klasseskille mellom de som bare har borgerlønn og de som også har annen inntekt. Et annet er hvordan vi skal forholde oss til den økte innvandringen? Må man være norsk statsborger for å få borgerlønn, og vil innføring av borgerlønn føre til masseinnvandring? På et tidligere seminar om temaet ble det reist spørsmål om borgerlønn skal utdeles i en lokal valuta, det vil si i penger som bare kan brukes i Norge. Det vil bidra til fellesøkonomien gjennom avgifter og opprettholdelse av nasjonale arbeidsplasser. Et siste spørsmål er om vi i fremtiden i større grad må dele på lønnet arbeid. For å få til en slik deling kan det være nyttig med en borgerlønn i bunnen.