Nr. 2018/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Fri tid

Fri på landet

ARNE ØGAARD / FINN DALE IVERSEN

Ved innføringen av 8 timers arbeidsdag var tanken at et godt menneskeliv innebar arbeid i 8 timer, 8 timer søvn og 8 timer fritid. I dag har vi også fri på lørdager og noe kortere arbeidsuke, altså enda mer fri.

I praksis kan det derimot være vanskelig å skille mellom fritid og arbeid, og mange velger dessuten å bruke av sin frie tid til å utføre frivillig arbeid.

Selv om lærere går hjem fra skolen, bærer de alltid elevene i bevisstheten. Det er alltid noe som skal rettes eller forberedes. Vel hjemme fra jobben skal det lages mat, barn stelles og hjelpes, hagen pleies, huset vaskes og vedlikeholdes osv.

Det vi gjør i fritiden kalles arbeid når andre gjør det for betaling. Bare det å hvile, lese, trene, se på en eller annen skjerm eller delta på en kulturaktivitet kan undras fra arbeidslisten. Stille tid for seg selv må kalles fri tid, men når vi kommer sammen med andre begynner vi ofte å gjøre noe. Mange liker dugnader, å gjøre frivillig arbeid i idrettslaget, korpset, Røde Kors eller noen av de mange andre mulighetene som finnes til aktiv samhandling. Å gjøre en innsats sammen med andre kan oppleves som sosial glede og være en variasjon fra den daglige jobben. Tradisjonelt har nordmenn likt å dra på tur, enten alene eller i større grupper, og turen har ofte gått ut i naturen. Nå er det en økning i antall mennesker som ikke bare vil være i naturen, men som også vil gjøre en aktiv innsats, enten ved å rydde plast og annen søppel eller også delta i miljøvennlig jordbruksarbeid.

BONDEYRKET – EN LIVSFORM

I min barndom var det å hjelpe til på en gård en stor opplevelse, spesielt høyonna var en høytidsstund. Det å være aktiv i jordbruket var som å kjenne seg som en del av selve livet. Etter å ha gjennomført et akademisk naturvitenskapelig studium, følte jeg en sterk lengsel etter direkte naturkontakt og tilbragte 3 år i et jordbrukskollektiv. Det var tre år med mye arbeid, men for meg opplevdes det som en fri tid. Det var noe jeg hadde valgt, og økonomisk så var det så vidt vi klarte oss selv om vi spiste mye ugress. Aldri har jeg lært så mye om naturen, jordbruket, meg selv og praktisk vedlikehold av hus og maskiner. Min ambisjon var aldri å bli bonde, men jeg søkte noe jeg trengte. De som har valgt å bli bønder opplever sikkert at de gjør et viktig arbeid, men jeg vet at også at noen av dem har vansker med å skille mellom hva de gjør som arbeid og i sin frie tid. Å være bonde er en livsform. Slik opplever jeg også at det er å være steinerskolelærer, og andre kan oppleve det samme på lignende arbeidsplasser hvor timetelling ikke er det viktigste.

Mitt jordbruksopphold var på slutten av 70-tallet, og siden den gang har mekaniseringen i jordbruket vært sterk. Mange bønder har havnet stadig lenger fra livsprosessene, og de er blitt mer ensomme i sine store traktorer. Men på mange av de biologisk-dynamiske og økologiske gårdene trengs det fortsatt mennesker, og heldigvis er det stadig flere som ønsker å benytte sin frie tid på slike gårder. De gjør det både for sin egen del og for å støtte de naturvennlige jordbruksformene. Men skal en være mer til nytte enn til bry når en reiser på landet, bør en være godt forberedt. Natur og Ungdom har derfor et eget forberedelseskurs. For andre som reiser på en gård kan det være lurt å lære seg litt om forskjellen på ugress og nytteplanter og om at det finnes mange ulike former for økologisk drift. Det er også viktig å vite litt om at disse bøndene lever i spennet mellom det ideelt riktige og det praktisk og økonomisk mulige.

GRØNT SPATAK

Skolelever og studenter som har fylt 16 år kan gjennom Natur og Ungdom få arbeide 10 dager på landet. Hver sommer reiser rundt 60 unge ut for å hjelpe til med melking, graving, børsting, ysting, luking, hesjing, høsting og for å se til sauer. De er ofte flere sammen og blir utplassert hos hyggelige bønder, som er glade for å få arbeidskraft og glade for å få fortelle om jobben de gjør. Norges Bonde- og Småbrukarlag hjelper til å finne godt vertskap. De kan velge mellom å dra til en gård, til ei seter eller på beitetilsyn for å se til sau og rovdyr. Alle utgifter er dekket, også reise. I forkant av utplasseringen møtes deltakerne på Vårsamling på Ullershov gård. Her får de lære mer om hvorfor norsk jordbruk er viktig og solidarisk, om rovdyr­dilemmaet og om grunnlaget for det hele: jord!

Mer informasjon får du på Natur og Ungdoms nettsider