Nr. 2014/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Tegning av fargerik hånd

Frivillig arbeid

Arne Øgaard

Samfunnet skapes av vår felles innsats. Dels skjer dette gjennom det vi gjør som lønnet arbeid, men stadig flere vil også gjøre noe de ikke får betalt for.

Lokalavisens årlige frivillighetsspesial har dumpet ned i postkassen, og jeg leser med glede om Camilla Skovly som gjennom flere år har trent opp hunden sin og nå kan bli innkalt til redningsaksjoner når som helst på døgnet. Betalt i penger får hun ikke, men hun trives med hunden ute i naturen og føler at hun gjør noe godt for samfunnet. En annen kvinne tar ukentlig med seg sin lille hund på besøk til byens sykehjem, noe de gamle setter stor pris på. Et stort antall mennesker stilte opp for å søke etter en mann som forsvant i grensetraktene mot Sverige. Slik følger eksempel på eksempel på mennesker som gjør noe for andre uten tanke på økonomisk vinning. Tidligere ble dette kalt veldedighet, i dag kalles det gjensidighet fordi gleden er på begge sider.

Tidligere var samfunnet mer åpent og stabilt. Vi kjente våre naboer, visste hvordan de hadde det og hjalp hverandre når det trengtes. I dag lever de fleste mere lukket. Jeg vet hvem mine naboer er, men aner ikke hva de trenger av hjelp. Det er blitt en æressak å kunne klare seg selv, men dermed forsvinner også den berikelsen det er å kunne hjelpe hverandre. Som en reaksjon på dette vokser det nå opp frivillighetssentraler som forbinder behov med hjelpetrang.

På hjemmesiden til den lokale frivillighetssentralen ser at jeg kan følge eldre damer til legen, bli med andre på kulturopplevelser, hjelpe kvinner fra Afghanistan og Sri Lanka til å bli bedre i norsk, spille piano på sykehjemmet og mye mer. Gjennom et annet tiltak kan jeg være avlastningshjelp for slitne barnefamilier, og i en annonse ser jeg at det også trengs frivillige til å bemanne en krisetelefon.

Definisjonen

Tradisjonelt har frivillig arbeid vært noe en har nedlagt i ulike organisasjoner. I dag er begrepet blitt langt videre. ILO’s (International labor organization) definisjon av frivillig arbeid er: „ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter – enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning – uten å ta betalt.“ Definisjonen vektlegger at tjenesten eller aktiviteten skal være til fordel for samfunnet, miljøet, eller andre enn nære slektninger.

I Norge er det en økt tilstrømning til de frivillige organisasjonene. I dag er dette arbeidet beregnet å tilsvare 115 000 årsverk. I tillegg kommer så frivillig arbeid utenfor organisasjonene. Norge ligger sammen med Sverige på verdenstoppen når det gjelder frivillighet.

Fellesorganisasjonen Frivillighet Norge består av mer enn 280 medlemsorganisasjoner, fra store humanitære organisasjoner med fokus på innsamlingsvirksomhet, til mindre, men viktige organisasjoner som arbeider med fattigdomsspørsmål. Fra tunge aktører på helse- og sosialfeltet, til store deler av norsk kulturliv, idrett og et mangfold av religiøse samfunn. Til sammen representerer Frivillighet Norge flere millioner individuelle medlemskap og over 60 000 lag og foreninger over hele landet.

Hvorfor?

Motivene for å gjøre en frivillig arbeidsinnsats er mange og ulike. Mye av aktiviteten foregår innen idrett og kultursektoren, og mange foreldre som ønsker at barna skal delta i organiserte aktiviteter vet at dette er en del av den moderne foreldrerollen. Fotballaget trenger trener, oppmenn og materialforvaltere. Noen må gjøre en innsats i styrene, på turene, og mange må stille opp på ulike inntektsbringende aktiviteter. Det samme gjelder i korps og teatergrupper. De aller fleste involverte arbeider uten lønn. Selv om en primært jobber for egen barn, bidrar en også til å gi et godt tilbud for andres barn og kan derfor komme inn under ILO definisjonen.

Å arbeide i en frivillig organisasjon kan gi en dobbel glede. Man engasjerer seg i en viktig samfunnsoppgave, samtidig som man kommer inn i et samarbeid med andre mennesker. I vårt samfunn varierer det i hvilken grad mennesker har sosial kontakt på arbeidet, med familie og venner. Noen har et aktivt sosialt liv på mange områder, andre har lite eller intet sosialt liv. For alle vil det være sosialt berikende å kunne samarbeide med andre om noe som oppleves som meningsfullt.

Vi lever i et samfunn som sies å være et av de mest vellykkede. Vi lever fjernt fra krig og materiell nød. Samtidig vet vi at lykkefølelsen er synkende og at mange sliter med psykiske problemer. Det kan skyldes en manglende følelse av dypere mening. Noe av dette kan motvirkes gjennom å engasjere seg der ens evner og innsats trengs og hvor en ikke behøver å bekymre seg over om en får tilstrekkelig betalt.

Vi har et velfungerende statsapparat, men ser samtidig at dette ikke klarer å ta seg av alle samfunnets utfordringer. Vi ser også betydningen av at det er stor frihet i det kulturelle livet og alt derfor ikke må være statsorganisert. Ikke minst trenger vi uavhengige organisasjoner som kan påvirke og bevisstgjøre statsapparatet når det f.eks. gjelder miljøspørsmål. Det er rikelig med arbeidsoppgaver å ta fatt i for den som ønsker å bidra med en frivillig innsats.

I diskusjoner om innføring av borgerlønn og om å skille lønn fra arbeid er det alltid noen som engster seg for at mange vil bli passive snyltere på systemet. Den økende interessen for frivillig arbeid er et tegn på at det motsatte kan skje.