Nr. 2018/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Fire kvinner sitter ved siden av hverandre
Fri tid

Startups som løser samfunnsproblemer

JANNIKE ØSTERVOLD / Teamet bak Social Startup med Stina Låstad fra SoCentral, Henriette Skretteberg fra Ferd Sosiale Entreprenører, Marte Sootholtet – prosjektleder og Karin Frölander – prosjektkoordinator. Foto: Alex Asensi

Gjennom akseleratorprogrammet Social Startup har et knippe utvalgte oppstartselskaper fått muligheten til å videreutvikle bedriftsideene sine med profesjonelle veiledere og gjennom å utveksle ideer og erfaringer med andre sosiale entreprenører.

Programmet er initiert av Ferd Sosiale Entreprenører og utvikles sammen med SoCentral. Modellen er hentet fra Den Sociale Kapitalfonden i Danmark, som er en av samarbeidspartnerne til det norske akseleratorprogrammet.

Det var stor interesse for å delta i programmet da det ble lansert. Hele 125 prosjekter slåss om de få gjeve plassene. Av disse ble 30 valgt ut til å delta på en tredagers BootCamp i januar 2018, der de fikk hjelp til å videreutvikle forretningsideene sine og få oversikt over styrker, svakheter og muligheter. Selv om bare noen få selskaper fikk gå videre, fikk alle som deltok nyttig hjelp til å analysere forretningsidéene sine og fikk mulighet til å bygge nettverk og vise seg frem for mulige fremtidige partnere.

På spørsmål om hva de la vekt på når de skulle velge ut hvilke selskaper som skulle få være med videre svarer prosjektleder Marte Sootholtet at de først måtte møte 3 hovedkriterier: «Prosjektene må ha både kommersielt og sosialt potensiale, og i tillegg må vi har tro på at de har et team med sterke, kompetente mennesker som kan utvikle selskapet fra idé til bærekraftig business.»

Det var også et ønske å få med ulike typer selskaper som løser forskjellige problemstillinger. Marte forteller at ca. halvparten av søkerne kom gjennom den første grovsilingen. Så inviterte de samarbeidspartnerne til å komme med innspill – KS, Innovasjon Norge, Bærum kommune, Virke, Sparebank1, stiftelsen Østfold Akershus og TD Veen. Sammen kom de frem til hvilke 30 prosjekter som skulle inviteres til BootCamp over 3 dager hvor de gjennomgikk intensiv forretningsutvikling. Campen ble avsluttet med at de heldige som fikk gå videre ble valgt ut. Tanken var at BootCampen skulle gi deltakerne verdi, uansett om man kom videre eller ikke.

DETTE FÅR DELTAKERSELSKAPENE

Startup-selskapene får seks måneder med tett oppfølging fra en forretningsutvikler, som jobber sammen med virksomheten 5 timer i uken. I tillegg er det tre felles camper, der deltakerne får lære seg nyttige verktøy og får hjelp til å profesjonalisere og utvikle prosjektene sine, så de skal bli både økonomisk og sosialt bærekraftige. En viktig del av opplæringen er å få innsikt i hvordan offentlig sektor fungerer og hvilke muligheter som ligger i å samarbeide med den.

Tre menn i samtale

Bistand fra erfarne forretningsutviklere er en av hovedingrediensene i Social Startup. Foto: Alex Asensi

Erfaringsutvekslingen med andre sosiale entreprenører og med fageksperter er også en viktig del av prosessen. Gjennom programmet får de også mulighet for å møte potensielle investorer og kunder.

Martes rolle har vært å være bindeledd mellom forretningsutviklere, selskapene og samarbeidspartnere og sikre helheten og at det er en god rød tråd og at programmet kommer i mål som planlagt. Social Startup er det første akseleratorprogrammet i sitt slag i Norge.

Marte forteller: «Vi har en suksessoppskrift fra Danmark som vi har tatt utgangspunkt i, og så kan vi gjøre de forbedringene som vi ønsker. Det har vært spennende å få muligheten til å trekke inn så mange ulike mennesker, miljøer og bransjer, og samtidig se hvor nyttig og viktig det er for disse selskapene å få denne typen bistand fra forretningsutviklerne og ekspertene de møter underveis. Disse selskapene har idealisme som utgangspunkt, men for at det skal få ordentlig effekt må det også hvile på en solid økonomisk og forretningsmessig forståelse – og det trengs det mer av i Norge i dag. Her har vi lykkes med å binde sammen de miljøene hvor denne kompetansen finnes med de selskapene som trenger det, og dermed kan det få en enormt stor positiv innflytelse på det norske samfunnet og vise at man kan gjøre business på nye måter.»

KRAV TIL DELTAKERNE

Dette er ikke et program for den som har et lite hobbyprosjekt ved siden av full jobb – her kreves det at man satser for fullt.

Først og fremst må prosjektet ha som hovedmål å ha en positiv samfunnseffekt, og virksomheten må ha et potensial for utvikling og vekst.

Virksomheten må være hovedaktivitet, og deltakerne må sette av tid til å delta på alle aktivitetene knyttet til Social Startup-programmet.

Og det er ikke nok bare å ha en god idé, det kreves at virksomheten må ha solgt produktet eller tjenesten til minst én kunde eller ha gjennomført en pilot.

NYE MULIGHETER I 2019

Det første kullet med oppstartprosjekter har fullført programmet i juni 2018. Erfaringene har vært så positive at det er bestemt at de vil gå videre med en ny runde i 2019.

Vi spør Marte om hvilke råd hun vil gi til prosjekter som vurderer å søke.

«For å være kvalifisert så må man ha ‘proof of concept’ – man må ha solgt en tjeneste eller et produkt, gjort en pilot som viser at det er en god ide for flere enn bare teamet. Og det er ikke minst dette vi lærer mye om i Social Startup – alle entreprenører må være veldig opptatt av kunden og hvordan man løser problemet best for dem og ikke forelske seg i sine egne ideer. Så gå ut og test ideen på kunder og samarbeidspartnere, som kan være villige til å betale for det. Test interessen i markedet!»