Utfordringene er store når det gjelder klima, naturødeleggelser, urettferdig fordeling, opplevelse av meningsløshet, kriger og flyktningestrømmer. Jeg møter mange som mener at politikerne må ordne opp i alt dette. Men politikernes makt er begrenset.

I sin siste bok Hvordan skal det gå? skriver Jan Bojer Vindheim: «Heller ikke grønne partier kan overskride realpolitikkens grenser. Etter 32 år som folkevalgt for Miljøpartiet De Grønne veit jeg dette. De Grønne er nødt til å operere innenfor det eksisterende politiske systemet, med dets verdihierarki og dets definerte virkemidler. Dyktige politikere kan naturligvis oppnå mye ved å utnytte de mulighetene dette gir for kortsiktige og langsiktige forbedringer, men systemet kan ikke oppheve seg selv.»

I tillegg til politikerne trengs det også mennesker som tenker langsiktig og kan bevisstgjøre og inspirere sivilsamfunnet til konkrete handlinger. Dette kunne vært en oppgave for tenketanker og tankesmier, men i dag har de fleste av disse låst seg til en bestemt ideologisk posisjon, og de kommer sjelden med ideer som kan gi langsiktige og nødvendige endringer.

Delvis skyldes dette at de er finansiert av bestemte interesseorganisasjoner og dermed er ufrie i sitt arbeid. Stiftelsen Fritt Ord og andre med tilgang til frie gavepenger burde derfor se det som en oppgave å støtte uavhengig tenkning.

Jan B. Vindheims bok er en konsis og informativ historiebok hvor vi møter mennesker som har våget å tenke selvstendig og som har hatt større eller mindre innflytelse på utviklingen.

Jan B. Vindheims bok er en konsis og informativ historiebok hvor vi møter mennesker som har våget å tenke selvstendig, og som har hatt større eller mindre innflytelse på utviklingen. Det dreier seg om tenkere, som også har engasjert seg i å vise at praktiske endringer er mulig. Et eksempel er Ernst Schumacher og hans bok Smått er godt. Han var inspirert av buddhistisk økonomi hvor målsettingen var størst mulig velvære med minst mulig forbruk.

I Norge har vi hatt betydelige tenkere som Sigmund Setreng, Hartvig Sætra, Ottar Brox og Erik Dammann. Disse er snart glemt, mens Arne Næss fortsatt blir husket. Næss var opptatt av Gandhi, og Bojer har gitt Gandhi en av de fyldigere omtalene i boken. En av de mest originale av de europeiske tenkerne var Rudolf Bahro, som mente at den beste egenskapen til det industrielle samfunnet var at det kom til å ødelegge seg selv.

En av de store utfordringene er å tilfredsstille det moderne menneskets trang til frihet. Dette er et nødvendig behov, men frihet innebærer mulighetene til å velge, og dessverre skjer det for mange valg med destruktive konsekvenser.

Anarkisten Peter Krapotkin hadde et gjennomreflektert forhold til frihetsbegreper, mens frihetstenkningen i 70-tallets ungdomsopprør var mer uklar. Jan B. Vindheim, som startet sin aktivitet i denne perioden, beskriver både provoer og hippier. Fra nyere tid blir vi kjent med den indiske miljøforkjemperen Vandana Shiva og mange andre interessante personer.

Økologisk stabilitet krever mangfold. Mangfoldet er også stort i denne boken, men teksten gir likevel en opplysende og inspirerende helhet. I motsetning til de fleste andre forfattere på dette området ser Jan B. Vindheim betydningen av at vi er åpne for en religiøs eller spirituell dimensjon, og han tar oss med både til Rudolf Steiner og Pave Frans.

Bokens tittel er et spørsmål om hvordan det skal gå. Det kan selvsagt ingen forutsi, og det er vanskelig å tenke annet enn at fremtiden kommer til å bli svært utfordrende. Men Jan B. Vindheim ser for seg at noen alltid vil overleve, og da er det et spørsmål om de har lært noe av vår tids destruktive valg.