Det hun ikke går inn på er hva dette vil bety for den enkelte bonden. Hva vil disse plantene koste, vil han kunne oppformere dem selv, eller vil han bli underkastet patentmakten til de mektige firmaene, som driver med kjemikalier og sprøytemidler? Vil dette bli planter som fører til ensidig stordrift, som fordriver lokale småbønder? Vil konsekvensen bli større bruk av tunge maskiner, sprøytemidler og kunstgjødsel, som ødelegger det viktige humuslaget? Kort sagt, vil dette gi mer makt til firmaer som er ute etter kortsiktig gevinst på bekostning av sunt jordbruk? Vi har allerede flere eksempler på nye vidunderplanter, som har ført til både konkurs og selvmord blant indiske bønder.

De som setter spørsmålstegn ved Sigrid Bratlies optimisme, blir ofte avvist som vitenskapsmotstandere. Men forskere er ofte eksperter på snevre felt og ser ikke alltid de store konsekvensene for matjorda, økologien og de sosiale sammenhengene.

Kari Gåsvatn, mangeårig medarbeider i avisa Nationen, stiller slike spørsmål. Hun bor deler av året i Berlin hvor debatten om genmodifiserte planter er langt heftigere enn her hjemme. Hun har oppsøkt ulike eksperter, konferanser og skrifter, og i boken gir hun et fyldig innblikk i denne problematikken. En av kildene er norske Regine Andersen, som arbeider internasjonalt med kampen for frø- og plantemangfold.

De som setter spørsmålstegn ved Sigrid Bratlies optimisme, blir ofte avvist som vitenskapsmotstandere. Men forskere er ofte eksperter på snevre felt og ser ikke alltid de store konsekvensene for matjorda, økologien og de sosiale sammenhengene.

Enkelte forskere kan også ha økonomiske interesser, som styrer deres meninger direkte eller indirekte. Dessuten finnes forskere med ulike meninger. Kari Gåsvatn oppfordrer til selvstendig tenkning og advarer mot farene ved autoritetstro. Denne boken stiller mange spørsmål og bringer mange fakta, som er helt nødvendige for alle som er opptatt av mat, jordbruk og klodens fremtid. Det burde være de fleste.

Ett av spørsmålene er hvor det blir av de fantastiske nye plantene? Gåsvatn bringer flere eksempler på planter som ikke har oppfylt forventningene. Ett er en japansk tomat, som skulle senke høyt blodtrykk og bidra til en god natts søvn, men den ble så dyr og smakte så vondt at ingen ville kjøpe den. Ved hjelp av crispr-teknikk kan en klippe og lime i DNA-tråden, men en reell egenskap kan kreve mange endringer i proteinkoden. Å lage gode endringer er ikke så lett som det ofte fremstilles.

Gåsvatn ser et godt alternativ i å ta vare på plantemangfoldet. Mange viktige matplanter er allerede utryddet, men det er voksende miljøer som satser på å ta vare på gamle sorter og dyrke dem i vekstskifte. Slike driftsformer vil gi et naturlig mangfold og ikke det truende enfoldet som kjemi- og såvareprodusentene prøver å pådytte oss.