For det første var det vanlig at byggingen i de ulike landsdelene var tilpasset lokalklima og tilgjengelig materialer, og det som var mulig med disse.

Byggematerialet var mest tre, for skog har vi alltid hatt. Skogrike innlandsbygder produserte laftede ferdighus der tømmeret ble fløtet eller kjørt til den skogbare kysten. Tre er både naturvennlig i seg selv og forurenser heller ikke etter at huset er revet. Det som var brukbart, ble gjenbrukt. Laft er enkelt å demontere slik at huset lett kunne flyttes og bli gjenreist et annet sted. I trebare områder benyttet de dessuten trebesparende teknikker, især i uthus. Riktig og godt tørket trevirke er svært bestandig. Godt malmet furu står i flere hundre år!

Hus ble plassert minst mulig vær- og rasutsatt. Det siste vet vi ikke alltid var lett under bratte fjellsider på Vestlandet. Men hus ble ikke plassert oppe på utsatte topper for utsiktens skyld, som vi gjør nå. På Vestlandet var den ytre bordkledningen liggende og overlappende som på klinkbygde båter. Da er det lett å skifte ut råtne bord. Fordi den var liggende ble ikke vannet så lett presset inn mellom bordene der regn så godt som alltid er forbundet med vind, slik at væten driver langs veggen. Av samme grunn var panelet stående på Østlandet, for der driver regner mest rett ned. De tradisjonelle nordlandshusene hadde ofte en skjå i enden mot værsiden, som en form for isolering. På landsbygda ble husene heller aldri bygd på beste dyrkingsjorda. Den trengtes til familiens livsopphold.

Bolighusene var toetasjes (etter at det ble vanlig med ildsted med fast pipe), og ikke alt på ett plan, som vi ofte har bygget. Det fordrer mindre oppvarming fordi rommene i annenetasjen får gulvvarme fra de oppvarmede rommene i første. Gamle og syke som hadde vondt for å gå i trappa, holdt til i kammerset i første etasje.

Flate tak har ikke vært vanlig i vårt klima. Det vanligste var et ikke for bratt saltak. Da blir ikke nedbøren så lett liggende og tynge ned taket. De veldig bratte takene ble ikke brukt, for da raser snøen ned hele tiden. Den skikken kommer fra Alpelandene der snøen skal rase over taket fra det bratte fjellet over.

«God byggeskikk skal være en syntese av fortidens erfaringer, nåtidens muligheter og fremtidens forventninger», ifølge professor Tore Brantenberg.

Dersom dette kan være til noen slags nytte, er jeg fornøyd!

Red. anm. Takk til Turid Følling Eilertsen for dette interessante bidraget. Vi oppfordrer Pengevirkes lesere til å skrive til oss med kommentarer og innspill til temaer som har vært tatt opp i bladet. Kanskje blir det ditt brev som kommer på trykk neste gang.