Nr. 2021/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Gruppe mennesker samlet ved forsamlingshus
Forsamlingshuset i Røldal med kvekergruppen, fotografert i 1869
Nok er nok – om forbruk og livskvalitet

Om kvekere, enkelhet og et godt arbeidsliv 

Øyvin Vestre

Publisert: 31/03/2021

Når det er snakk om enkelhet i livsførsel, er det nærliggende å tenke på kvekerne.

Kvekere og enkelhet i livsførselen

Kvekerbevegelsen oppsto i England på midten av det syttende århundre. Det var en tid preget av sterke brytninger både politisk, sosialt og religiøst. Mange reagerte på den ytre pomp og prakt som de fant, også i kirken, og søkte tilbake til det enkle livet i urkristendommen. De møttes til stille andakt uten prester eller ytre seremonier og ventet på inspirasjonen fra «det indre lys» eller «det av Gud i hvert menneske». Møtene kunne være under åpen himmel eller i enkle forsamlingslokaler.

Enkelheten i andakten gjenspeilet seg også i dagliglivet. Erfaringen med et rikt indre liv førte til et mer beskjedent ytre liv. John Woolman advarte på 1700-tallet mot rikdom fordi

  • «når rikdommen øker, øker også begjæret etter mer rikdom».
  • «det er nok til alles behov, men ikke til alles grådighet».

Dette peker framover mot vår egen tid og er holdninger som har fulgt kvekerne i 300 år.

Unødvendige eiendeler gir unødvendige byrder. Dersom du har dem, må du ta vare på dem. Det gir stor frihet å leve enkelt. Det er de som har nok, men ikke for mye, som er lykkeligst.

Kvekernes tro og erfaring har også ført til arbeid for sosiale reformer, som arbeid for å avskaffe slaveriet, fengselsreform, fred- og forsoningsarbeid og motstand mot krig og alt som fører til krig.

Kvekerne har ingen trosbekjennelse, men har et hefte med «råd og spørsmål». Her finner vi blant annet dette rådet:

Prøv å leve enkelt. Å velge en enkel livsstil gir styrke. La deg ikke bli overtalt til å kjøpe noe du ikke trenger eller har råd til. Følger du med på hvilken virkning livsstilen din har på den globale økonomien og miljøet?

Kvekere i industrien

Utover på 17- og 1800 tallet ble kvekerne i England pionerer i undervisning og var med og utviklet ny industri. Det kan overraske at «de stille i landet» deltok i den industrielle revolusjonen og ble pionerer i utviklingen av stålindustrien, jernbanen, farmasøytisk industri, sjokoladeindustrien, bankvesenet mm. Men her var det to ting som gikk igjen: De var svært arbeidsomme og nyskapende, og de benyttet sjelden framgangen i virksomhetene til å skaffe seg personlig makt og rikdom. Flere av de store virksomhetene ble også pionerer for å forbedre arbeidsforholdene og levekårene for arbeiderne i en tid hvor industrialismen førte med seg dårlige helseforhold, slum mm.

CADBURY

I 1974 hadde jeg et studieopphold på Woodbrooke College i Birmingham. Jeg ønsket å finne ut mer om kvekernes innflytelse i industrien. Cadbury, som var blitt verdens største sjokoladefabrikk, lå like i nærheten. Cadbury-familien hadde startet i det små i Birmingham på midten av 1800-tallet. Etter en trang start vokste virksomheten, og Cadbury-brødrene kunne realisere sitt store ønske om å bygge en ny fabrikk utenfor byen. Her kunne arbeiderne arbeide i landlige omgivelser i en fabrikk som la vekt på gode arbeidsforhold. Det var også matservering på fabrikken, og på uteområdene var det fritidsaktiviteter og vakre hageanlegg.

Mange av arbeiderne bodde i Birmingham under kummerlige forhold. Cadbury vokste fort på 1890-tallet, og landsbyen Bournville vokste også. George Cadbury innså at dersom spekulanter fikk bygge ut nye boligområder, ville arbeiderne lide under det. Han startet et arbeid som har satt spor etter seg. Store landområder ble kjøpt, og Cadbury startet med sosial boligbygging. Det ga lavere bokostnader og en god standard. Det fulgte også med hager og fritidsanlegg.

På 1900-tallet ble Cadbury omdannet til et aksjeselskap. Arbeiderne fikk også aksjer og innflytelse.

Likevel ble dette begynnelsen til slutten for det sosiale eksperimentet dette var. Da jeg var der i 1974, ble Cadbury kjøpt opp av Schweppes, og familiene til de arbeiderne som hadde fått aksjer var blant selgerne. For dem var dette bare blitt nedstøvede papirer.

Gruppe mennesker samlet på plenen foran et stort hus

Fra 60-årsjubileet for Scott Bader som felleseid i 1951

SCOTT BADER COMMONWEALTH

Vi skal nå se på en fabrikk som er blitt en av de mest spennende arbeidereide fabrikker i verden.

I 1951 ble fabrikken gitt til arbeiderne og omdannet til et felleseie (Commonwealth). Ernest Bader ville skape et alternativ til en tradisjonell kapitalistisk virksomhet, og dette har vist seg å være svært bærekraftig. De har en eierstruktur som hindrer oppkjøp, og de kan derfor drive langsiktig planlegging.

Scott Bader Felleseie er grunnlagt på kvekerprinsipper:

  • Like muligheter (fordeler er tilgjengelige for alle)
  • Medbestemmelse for alle
  • Like mulighet til å være med på sosiale/samfunnsaktiviteter
  • Medansvar for alle
  • Utviklingsmuligheter for alle
  • Løse konflikter ikke-voldelig gjennom dialog.

«Konstitusjonen» er revidert flere ganger, men kjernen er beholdt. Scott Bader har ansvar for alle medarbeiderne, skal være til nytte for samfunnet og etterleve kravene til miljø og ressursbruk.

Dersom det blir svikt i aktiviteten av ulike grunner, skal man unngå oppsigelser og dele det arbeidet som er.

Scott Bader skal fortsatt ikke være leverandør til krigsindustrien.

Som kjemikaliebedrift er miljøkravene prioritert, og de skal være klimanøytrale i 2036.

Da jeg besøkte Scott Bader i 1974, la Ernest og Godric Bader vekt på hvordan medbestemmelsen var blitt utviklet. De hadde medbestemmelse ved allmøter og ved representasjon hvor grupper eller avdelinger valgte representanter. I dag er Scott Bader til stede i alle verdensdeler, og for helheten er det et representativt demokrati.

Et minne fra lunsjen hos dem sitter sterkt igjen. Medarbeiderne diskuterte saker som skulle opp til beslutning på allmøte. Der var forskningssjefen likeverdig med sjåføren.

Vi fikk også vite at lønnsforskjellene her var en brøkdel av det som var vanlig i engelsk industri ellers.

Lønn betyr ikke alt. Forskningssjefen ville fått mye høyere lønn i «vanlige» bedrifter, men der var det ikke vanlig at medarbeiderne satt ved lunsjbordet og diskuterte hvordan bedriften skulle drives.