Det var kjærlighet ved første blikk
Jessica Josefsson
Publisert: 16/06/2021
Ingen hadde bodd der på nesten 100 år, men for oss er gården Brattlandbakken i Vestre Gausdal en gyllen mulighet, fylt med potensial. I skogen finner vi virket vårt, og gjennom brukte ting gir vi gården nytt liv.
Det var vinteren 2017 og snøen nådde Kaj Sanden opp til hoftene der han løp alene for å se på det som kunne bli vår gård. Jeg ventet på ham i bilen med vår da 2-årige sønn og følte at det tok en evighet før han kom tilbake. Øynene hans glitret av lykke:
– Det er et helt fantastisk sted, der kan vi bo. Du kommer til å elske det.
Og det hadde han helt rett i.
Det har gått tre vintre siden da, og nå har vi endelig fått mulighet å kjøpe ut gården fra Kajs far.
Fra Brattlandbakken ringer jeg Jessica Josefsson, 45 år, verden rundt som frilansjournalist, og mannen min, Kaj Sanden, 28 år, har fått jobb som avløser på gårder rundt omkring i dalen. Han har også startet sitt eget gartnerfirma. Én sønn har blitt til to, Norian, 2 år, og Kian, 5 år.
I dag har de en kjempestor hage å leke i. Når vårsolen varmer opp jorden, løper de ned i det som er begynnelsen på en matskog.
Vår drøm tar sakte form
Vi har fra begynnelsen ønsket å få til alt selv, planlegge, lage tegninger og bygge. Det går ikke kjemperaskt, men det er også det som er det fine. Å lengte og se vår drøm sakte ta form. Og for oss er det viktig med gjenbruk. Å skape og gi liv til gamle ting med materialer som ellers ville blitt kastet.
I dag finnes det bare en utedo på gården. Vi bygget om den gamle og brukte de gamle panelene fra et av husene til kledning. Inngangen mangler vegg, og det gjør at solen når inn til den besøkende, som samtidig kan nyte utsikten ut over dalen.
Vi planlegger å bygge et ordentlig bad under låvebroen, med badekar og vask. Det blir forbundet med bolighuset gjennom et drivhus. En idé jeg fikk for flere år siden fra et hus i Kiruna – hvem vill ikke gå gjennom et drivhus for å komme til badet?
Drivhuset skal bygges med vinduer vi har fått fra naboer og funnet på Finn, alt satt sammen med en tømmerramme fra egen skog. På den måten deler vi varmen fra huset naturlig med plantene. Drømmen er at vi kan plante vekster der som trenger litt varmere klima.
Husene som vi restaurerer, skal bare inneholde miljøvennlige materialer. Taket på bolighuset blir av osp, både materialer fra Finn, men også av virke fra vår egen skog. For vi liker tanken på å bruke det vi har rundt oss på en respektfull måte.
Bolighuset er på 24 kvadratmeter, og det er veldig funksjonelt og koselig hvis man er løsningsorientert. Vi har alltid likt tanken på å bo i et mindre hus. Og vi føler ikke at det blir lite. Rundt tre av de fire veggene løper en svær terrasse, som vi elsker å bruke. Den kommer til å få tak av glass – gamle sikkerhetsglass vi har fått fra Gjøviks olympiske ishall. De hadde stått lenge ubrukt i kjelleren i Gjøvik før Kaj fant dem.
Vann og varme
Gården mangler eget vann, og den er ikke knyttet til strømnettet. I dag har vi et lite, brukt solcellepanel, som vil bli oppgradert ved hjelp av lånet fra Cultura bank. En gjenbrukt vindmølle kommer også godt til hjelp. Og gjemt langt inne i skogen har vi funnet en vannkilde, som ble brukt av gården i tidligere tider. Gamle trematerialer forteller oss at det nok var dit de gikk og hentet vann, så den ønsker vi å ta i bruk og bygge inn, for å ikke dele vannet med alle skogens dyr.
For å få varme i huset fyrer vi, og da er det en fordel å ha et lite hus.
For mange virker kanskje livet vårt primitivt, men jeg føler at det gir livet mitt en sterkere tilknytning til elementene og en større mening. Et liv som vi vil dele med andre gjennom å holde kurs og festivaler. Vi har allerede arrangert kurs i å bygge pizzaovn i naturlige materialer og holdt kurs i trebeskjæring. Vi er bare ved begynnelsen.
Jessica Josefsson og Kaj Sanden er kunder i Cultura Bank