Stopp opp. Se deg rundt. Oppdag.
Lytt til deg selv. Hør. Føl.

Husker du dine innerste drømmer fra du var barn og ungdom? Hva du ville bli, steder du ville reise til og alt du ville gjøre? Husker du følelsen, forventningen, som gjorde at du ikke fikk sove – for når du lukket øynene, tegnet hjernen din lysende fremtidsbilder, og du fikk den ene ideen etter den andre. Og der lå du, hele natten uten å få blund på øynene, helt til morgenen, fylt av glede og følelsen av at du kunne klare alt og at alle drømmene dine kunne bli til virkelighet.

Hvor mange år har gått siden da? Se deg tilbake. Har du fulgt den veien du drømte om, eller har du valgt en annen vei og latt drømmene forbli bare drømmer? Det er ikke viktig hva som var årsaken, det var ikke galt at du skiftet retning. Vi står alltid overfor valg, og valget ditt var ikke riktig eller galt – du gjorde nettopp det som var nødvendig for deg å gjøre da, i fortiden. Og ikke alle ungdomsdrømmer fortsetter å være drømmene våre som voksne. Interessene våre forandrer seg, verdiene våre forandrer seg – vi forandrer oss.

Men hva hvis barndomsdrømmen har fortsatt å leve i hjertet ditt alle disse årene? Er det mulig å vende tilbake på den veien og gjøre drømmen til virkelighet hvis livet ditt minner om Groundhog Day og du ikke ser noen vei ut av tredemøllen?

2020 ble en utfordring for flertallet av verdens befolkning: Folk mistet sine kjære, de mistet jobbene sine, mistet håpet. Men – så merkelig! Da jeg leste nyttårsinnlegg i sosiale medier, så jeg at mange innlegg startet med å uttrykke takknemlighet for det siste året. «Takknemlighet?» spør du kanskje. Ja, det er riktig. Takknemlighet.

Vel, 2020 … Takk. Du var interessant. Og til og med noen ganger ganske morsom å betrakte fra sidelinjen. Det var tungt følelsesmessig, men det var veldig nyttig … OK. Det var veldig tøft! I løpet av dette året har jeg blitt utrolig sterk! Og jeg ser ting mye klarere … Alt faller på plass.
Sitat fra sosiale medier

Og vet du hva som er den viktigste grunnen til at folk er takknemlige for 2020? Det er at de har fått muligheten til å stoppe opp og trekke pusten dypt, muligheten til å se seg rundt og oppdage hvor vakker verden rundt oss er, muligheten til å se tilbake og lytte til hjertet sitt, se den klare himmelen og det rene vannet, være takknemlige for sine nærmeste.

Hverdagslivet akselererte

1900-tallet var en tid med fremgang og aktivitet. Og Russland, med sin ustabilitet og store politiske begivenheter, var ikke noe unntak. På 2000-tallet gikk vi inn i en fornyet, men ikke riktig fullstendig forståelse, av hva endringene brakte med seg av positivt og negativt. Hverdagslivet har akselerert, kulturelle verdier og prioriteringer har forandret seg. Lenge var det ingen som lyttet til de få som snakket om betydningen av pusterom og kontemplasjon. Men da menneskene begynte å forstå at disse ordene var viktige, innså de plutselig at det ikke var så lett å stoppe opp.

Jeg er takknemlig for dette året, det har gitt meg mye nytt, mye vekst og glede.
Sitat fra sosiale medier

Systemet drar deg videre framover i stor hastighet – som et hurtigtog. Og kanskje du sakner farten og til og med klarer å få øye på noen detaljer gjennom vinduet, og kanskje hører du deg selv slik som du var i fortiden, som roper «Stopp! Du går feil vei! Det er ikke dit du skal!», men bildene fortsetter å blafre forbi, på samme måte som årene.

2020 – Bråstopp!

Og plutselig, i 2020. Nødbrems. Bremsene hviner, vognene gnisser. Noen faller og slår seg, blir skadet, noen låner en skulder til dem som trenger det, noen får tak i rekkverket og holder seg på bena.

Og så begynte det viktigste: Folk begynte sakte å reise seg, hjelpe hverandre, se seg overrasket rundt. Og det skjedde et under. De så. De hørte. De følte.

Her var de, de aller nærmeste, foreldrene, som du ikke hadde sett på lenge og sjelden ringte til. De trenger ikke mye – noen gode ord, et smil, oppmerksomhet. Og du sa kanskje aldri at du var glad i dem og lyttet sjelden til dem. Nå kunne du ta telefonen og ringe.

Tatiana underviser i russisk som fremmedspråk ved Zlatoust språkskole i St. Petersburg og har elever fra mange land – både barn og voksne.

Så var det barna, kanskje eksisterer du mer enn du lever i livet deres. Hverdagen kan ofte ende opp med å sørge for at de får mat, gjør lekser, sover og står opp i tide, fordi du fyker rundt som et ekorn. Hjem – jobb – hjem, det blir ikke tid til å sitte sammen, gi en klem, lese, prate, høre på, rive seg løs fra byen og bare vandre en tur i skogen. Hjelpen fra bestemødre og bestefedre i Russland er uvurderlig, men i det øyeblikket du hører det lille barnet ditt kaller bestemoren sin for «mamma», fryser hjertet til. Men … som alltid fortsetter du å løpe i ring. Og her, nå – pause. Og du ser deg rundt i forbløffelse og ser verden gjennom barnets øyne.

Her er en venn, din nære venn, og du innser plutselig at du pleier å glemme å gratulere ham på bursdagen hans, og at det er hundre år siden sist dere så hverandre. Og det har ikke slått deg tidligere at du kunne ta kontakt med en videosamtale og sende ham et smil til tross for avstanden.

Merkelig nok har dette året med isolasjon og stengte grenser vært rikt på møter. Viktige, interessante, noen ganger uventede, eller tvert imot, møter jeg har ventet utålmodig på.
Sitat fra sosiale medier

Og dessuten viste det seg at en rolig ferie på hytta ikke var noe dårligere avkobling enn en reise til utlandet.

Nye muligheter

Og det viste seg at det ikke var så skremmende å være åpen for ny kunnskap og ta det første skrittet mot det som tidligere hadde virket umulig. Og det faktum at på grunn av koronarestriksjonene trengte du ikke å stå opp tidlig om morgenen og gå til en jobb du ikke var glad i hadde også sine fordeler. Og kanskje viste det seg til og med at du fikk mer tid til det du liker å holde på med, kanskje en hobby ble til en virksomhet du kan leve av? Og mer, og mer, og mer …

2020 har ikke bare vært et prøvelsens år, men også et år med forandringer og prestasjoner, og for noen har det vært et år som har gitt dem mulighet for å oppfylle sine innerste ønsker.

En veldig talentfull jente, som opplevde fjoråret som et vendepunkt i arbeidet sitt, skrev i et innlegg: «2020 har vært et år for ydmykhet og mulighet til å fokusere på det nye. Lete etter noe som kan fylle deg … Det er et lys for hver enkelt av oss. Trekk pusten dypt og gå mot det!»

Oversatt fra russisk av Jannike Østervold