Det å skulle starte en forretning eller bedrift er nok lettere for de som ikke ser på dette som uoverkommelig. Kommer en fra en familie hvor en som barn/ungdom fikk være med på å starte ulike virksomheter, som databutikk på 80 tallet, salg av brukte bøker/tegneserier og båtbyggeri, vet en at mye er mulig. Det å starte en bedrift gir en verdifull kunnskap i seg selv.

Selv startet jeg med bakte poteter fra den gamle russebilen den sommeren jeg var russ. Det var jeg fra regnskapslinja og min venn fra markedsføringslinja. Den sommeren tjente vi gode penger.

Vi fant et marked og utnyttet de mulighetene som lå til inntjening. Vi kjøpte billig store poteter direkte fra bonden og solgte til de ikke alltid like prisbevisste kundene. Ikke bare solgte vi mat, men vi var også det siste stedet folk var innom før de gikk hjem fra byen, alene eller to og to. Derfor hadde min venn fra markedsføringslinja fått gratis pakker med Stimorol tyggegummi, som vi leverte ut sammen med de potetene som var med hvitløkssmør. En selger ikke bare produktet, men opplevelsen av produktet. Jeg kunne bidra med kostnadskontroll og var stadig på jakt etter alternative inntektskilder. Når vi hadde pakket ned ‘butikken’ hver morgen ca 04.30, løp jeg noen runder og samlet panteflasker.

Nå er jeg sauebonde på tiende året. Det å etablere seg som sauebonde er også å starte en bedrift. Første året startet jeg og min kone med 10 kopplam som vi fikk av naboene og et fjøs vi måtte rydde for naboens flyttelass. Jeg trodde jeg skulle klare meg noe år uten traktor, men det gikk ikke. Min nabo hadde drevet med sau i mange år, og jeg kjøpte derfor helt lik traktor som den han hadde. En gammel traktor, men den fungerte og fungerer fortsatt. Det er ikke bestandig så lurt å se hva ‘konkurrenten’ gjør, men når en skal vurdere hva en kan klare av kostnader, kan det være lurt å se hva andre klarer.

Fordelen som sauebonde er at en har et samvirke som tar seg av salgsdelen. For vårt vedkommende Nortura. Da forsvinner egen mulighet til å maksimere profitten i forhold til markedet, men en er sikret en god og trygg salgskanal. Det er viktig å gjøre noen valg i forhold til arbeidskapasitet.

Jeg vil oppfylle felles drømmer

Svein Robert Guttormsens drøm: Å skape et miljøvennlig ferietilbud med flotte naturopplevelser for mennesker som vil ta vare på miljøet og redusere forbruket. (Foto: Velomobil Media)

Hvor er jeg i dag og hva har skjedd ? Etter å ha undervist 10 år i økonomifag i videregående skole og 10 år som ansatt på et asylmottak, har mine synspunkter på hva som er viktig forandret seg. Nå har jeg bestemt meg for å realisere noe som har blitt viktigere og viktigere for meg.

Det er ingen helt ny idé eller drøm. Ut fra et filosofisk synspunkt tror jeg det er svært få av oss som klarer å tenke ut en helt ny idé. På lærerhøyskolen hadde vi diskusjoner om produkter dekker behov vi allerede har eller om de skaper behov. Skal en starte en bedrift må en selvsagt alltid vurdere om det finnes et behov. Men min foreleser fra lærerhøyskolen for 20 år siden sa også at bare de bedriftene som tar hensyn til miljøet vil klare seg i fremtiden. I dag vet vi at det stemmer.

Nå har jeg kommet så langt at jeg våger å ha en visjon: „Skarpsno Gård skal oppfylle felles drømmer.“ Da har vi noe å jobbe ut fra og noe å kommunisere ut til samarbeidspartnere. Vår drøm er å ta hensyn til miljøet og prøve å redusere forbruket vårt. Drømmer våre kunder og samarbeidspartnere om det samme, skal vi oppfylle drømmene. Dette vil noen si er uklare mål å sette seg. De fleste vil likevel si at det er lov å ha drømmer.

Konkret skal vi la mennesker med samme drøm få sykle rundt og bo på billige, alternative, miljøvennlige overnattingssteder. Dette er vår forretningsidé. Vårt område er Sør Troms, Vesterålen og Andøy. Overnattingsstedene skal vi finne i nært samarbeid med lokale aktører. Mange som skal starte egen bedrift er i startfasen redd for at andre skal stjele ideen. Når vår drøm er å ta mer hensyn til miljøet og redusere forbruket, ser vi det tvertimot som en fordel at flere jobber med dette. Dette åpner igjen opp for at vi deler vår idé så mye som mulig tidlig i prosessen. Da får vi konstruktiv kritikk fra flere og mange gode innspill.

Stor interesse for velomobilen

I et marked er det viktig å skille seg ut. Vi skal skille oss ut ved å drive utleie av velomobil. Dette er en liggesykkel med to, tre eller fire hjul. Fordi jeg tidlig i prosessen delte mine tanker med firmaet som selger velomobilen WaW i Norge, er dette nå en av mine gode samarbeidspartnere. Det er fortsatt en utfordring i samtaler med kunder og samarbeidspartnere å forklare hva en velomobil er og hvor oppsiktsvekkende den er som kjøretøy. De fleste må se og helst prøve den selv.

Det finnes mennesker som tenner på nye ting tidlig og ser muligheter. Disse trenger en i denne type prosjekter. Alle som har startet nye ting vet hvor tøft det er. Reglen for ‘brainstorming’ er at alle innspill er ok å si, alt er positivt når det gjelder innspill tidlig i prosessen. Noen mennesker en møter gjør akkurat det, de har fokus på det positive. Jeg tror mange bra prosjekter har strandet fordi en ser for mange problemer i starten. Mitt driv i dette prosjektet gjør at jeg nå ikke ser noen problemer, alt kan løses eller unngås. Det har også fått meg til å tenke på hvordan jeg selv opptrer når andre forteller om sine prosjekter.

Til tider føler en at alt er håpløst og at en må gjøre alt selv. En vil i perioder kunne tvile på prosjektet. Ofte vil en nok også merke at de som en i begynnelse av prosjektet trodde ville bli involvert, ikke blir det. For vårt vedkommende har vi møtt lite interesse fra miljøorganisasjoner. Det virker også som det kan by på utfordringer å få bedrifter som kan bidra med alternative energikilder med på laget. Går en gjennom søknadsprosesser i forhold til Innovasjon Norge kan dette også tære litt på egen selvsikkerhet.

Det finnes andre verdier enn penger

Men kan vi leve av det? Jeg kan forstå spørsmålet. Det kommer fra ryggmargen, min egen også. Jeg har i årevis regnet på investeringskalkyler og maksimalt dekningsbidrag. De fleste økonomiske modeller bygger på maksimal fortjeneste og å finne den prisen som gir størst mulig fortjeneste. Finnes det alternativer? Kan vår lønn og fortjeneste være at vi får mer kunnskap om miljøet og forbruk? Kan det være at Skarpsno Gård kan skaffe ‘grønne’ arbeidsplasser? En av motivasjonsfaktorene våre er at vi får møte personer fysisk som har de samme drømmene som oss. De kommer hjem til oss, mennesker vi kan være sosiale med og lære av. Dette gir oss muligheten til å få kunnskap vi kan benytte selv.

Om vi ikke kan leve av det, så dør vi sikkert ikke av det heller?