Regjeringen roper etter oss at vi må leve mer miljøvennlig. De valgene som du og jeg tar i det daglige må bli mer bærekraftige og sette minst mulig økologisk fotavtrykk.

Etter at FN la fram sin nyeste klimarapport om hvordan det står til med kloden, har ropene nå blitt høyere. For at vi skal klare å begrense vårt CO₂-utslipp, er vi nødt til å tenke bredere om hvordan vi forvalter jorda.

Vi må ta i et krafttak alle sammen for å klare å skape et grønnere miljølandskap!

Et enkelt, men effektivt tiltak kan være å gjøre noe med hvordan vi forflytter oss! Vi kan for eksempel se til våre naboland og lære av dem. I flere deler av verden er denne tankegangen om en grønnere forflytning for lengst tatt i bruk. Bilen er mer og mer forsvunnet fra bybildet, og sykkelen har tatt over. Undersøkelser viser også at innbyggerne er fornøyde med endringene. Ingen ønsker seg tilbake til slik det var før med støy, dårlig luftkvalitet og fare for å bli påkjørt.

To byer har klart det!

I Amsterdam og København er det nå flere som sykler enn som kjører bil. Hva er det de har gjort riktig, som ikke vi har fått til?

LA OSS FÅ EN RASK OVERSIKT OVER FAKTA:

• Amsterdam har ca. 850 000 innbyggere. Sykkel som framkomstmiddel har vokst med over 40 % i løpet av de siste 20 årene. Utbygging av den store sykkelinfrastrukturen begynte allerede på 1970-tallet, og sykkelveinettet har vært et prioritert satsingsområde siden den gang. Selve fundamentet i byplanleggingen er at sykkelveinettet er stort og velfungerende.
• Jevnlig investeres det for at syklistene skal få det lettere og bedre, og innen 2020 vil det brukes ca. 120 millioner euro, som vil gagne alle de syklende.
• Det er mer enn 881 000 sykler i Amsterdam! Det er 4 ganger så mange som antall biler.
• Ca. 57 % av innbyggerne sykler hver dag, og den totale lengden på sykkelveier er på rundt 400 kilometer.
• Ved Amsterdam sentralstasjon er det 8000 sykkelparkeringer, og i byen kan man flere steder få øye på mange etasjers sykkelparkeringshus.
• 35 % av innbyggerne sykler til alle daglige gjøremål, i motsetning til 22 %, som bruker bilen.
• De som sykler er av alle samfunnslag. Alt fra studenter til bankdirektører og politibetjenter. Folk sykler til jobben, skolen, butikken, for å frakte andre eller bare for å nyte byen.
• Syklistene og bilene deler sin del av veien ca. likt, og de gående får det resterende. De som går er faktisk de med minst veiareal, men denne formen for byplanlegging fungerer godt i Amsterdam.
• 

  I Amsterdam er det god plass til syklister og fotgjengere i gatebildet.

  Syklene er av lav kvalitet så prisen for en sykkel er lav.

• I Amsterdam blir sykkelen først og fremst brukt som et framkomstmiddel, og det er billig å leie seg en om du heller vil det.
• Amsterdam har også nå fått sin egen sykkelordfører, som har som oppgave å representere alle de syklende.

Danmark er vårt nærmeste naboland, som vi liker godt å sammenligne oss med. I København bor det i underkant av 800 000 mennesker, og sykkelinfrastrukturen er meget god.

62 % av innbyggerne sykler til jobben hver dag, og halvparten av alle gjøremålene som foretas blir gjort ved bruk av sykkel. Sykkelveiene er brede og gode. Det er ikke uten grunn at København har vært kåret til en sykkelhovedstad.

OMRÅDER DE HAR JOBBET MED FOR Å FÅ DETTE TIL ER:

• Ramper man kan hvile bena på når man venter på rødt lys
• Spesialtilpassede søppelkasser på skrå slik at man enkelt kan kaste fra seg for eksempel en kaffekopp i farta.
• Når vinteren kommer, ryddes sykkelveiene for snø og is før bilveiene.

Hver dag sykler københavnere over 1 million kilometer, og det er gratis å leie en bysykkel.

Det må legges til at i Amsterdam og København er byene flate, og klimaet holder seg noenlunde stabilt. Dette er nok medvirkende årsaker til at de i mange år har vært ledende på sykkelfronten, men med en riktig byplanlegging og godvilje er det mange som mener at også Oslo kan hevde seg i toppen som en velutviklet og trygg sykkelby.

Et hotell i Amsterdam. Ikke bilparkering, men sykkelparkering utenfor.

HVORDAN STÅR DET TIL I TIGERSTADEN DA?

I utgangen av 2017 var det registrert rundt 257 000 personbiler.

Rundt 10 % av de reisende benytter seg av sykkel til daglig, og innbyggertallet er på rundt 630˛000. Da sier det seg selv at det er mindretallet som velger å sykle. Dette kan og må vi gjøre noe med.

TILTAK FOR Å FÅ DETTE TIL KAN VÆRE:

• Bruke billige og enkle sykler, slik at man reduserer faren for tyveri.
• Om sykkelen blir ødelagt, må det være lett å skaffe seg en ny, og det må gå an å kvitte seg med den ødelagte på en grei og miljøvennlig måte.
• Opprette flere og større sykkelparkeringer.
• Gjøre veibanen stor nok for de syklende, og den må være tydelig oppdelt. Sykkelen må få plass, slik at det er trygt å sykle i byen.

I Oslo er det nå opprettet et sykkelprosjekt. Prosjektet har blant annet som mål at innen 2025 skal 1/4 av alle reisene vi foretar bli gjort med sykkel.

Sykkel som framkomstmiddel er bare et av satsingsområdene som må til for at det grønne skiftet skal bli en realitet, men det er et enkelt og konkret tiltak. I det nye statsbudsjettet er det blant annet satt av penger til nye sykkelveier. Det er vel og bra, men er det nok? Vi har et etterslep når det kommer til sykkelinfrastrukturen. Kan noe gjøres raskere?

I tillegg til alle helsegevinstene det er ved å sykle er det også fra et økonomisk perspektiv rimeligere å bruke sykkelen som framkomstmiddel enn å bruke bil. Det ville bli mindre behov for asfaltering hvis flere syklet siden sykkelen er lettere og sliter mindre på veibanen.

For å få opp kunnskapen rundt forurensing og hva som er et bærekraftig miljø kunne det vært hensiktsmessig å starte med undervisning om disse temaene tidlig i skolen. Gjerne allerede fra barneskolen av fordi barn er smarte, og de lærer fort.

Er du en av dem som har prioritert bort bilen og bruker sykkelen for å komme deg fram? Takk for valget du har tatt med å reise miljøvennlig, og god tur!