Nr. 2022/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Mennesker rundt bord
Cultura Bank satser på gjenbruk av kontormøbler. Bankens møterom er møblert med bord og stoler som har hatt et tidligere liv i en annen bank. Foto: Stig Weston
Endring

Møbler og bærekraft 

Ida Oppen, masterstudent ved NMBU 

Publisert: 13/06/2022

Hvordan ser en miljøvennlig og ressurseffektiv arbeidsplass ut?

Den populære TV-serien Sløsesjokket, som gikk på NRK i begynnelsen av 2021, gjorde nok at mange fikk øynene opp for det absurde overforbruket vårt samfunn legger opp til. Med Christian Strand som programleder ble vi vist hvordan ulike produktgrupper som elektronikk, klær og møbler blir produsert i et høyt tempo og kastet like fort, uten at deres fulle brukspotensial har blitt utnyttet.

Her er det stort potensial for å minske unødvendig ressursbruk, særlig om store og mellomstore aktører legger om praksisen sin. De som har mest og bruker mest, kan få til store besparelser for både bedrift og miljø. Også mindre selskaper kan gjøre kloke valg for å minske sitt klimaavtrykk. Mange bekker små blir, som uttrykket sier, til en stor elv. I vårt tilfelle blir det kastet 140 000 tonn møbler til en verdi av 400-500 millioner i Norge hvert år.

Å møte seg selv i døren

Det er nok sjelden et førstevalg for beslutningstakere i næringsliv og det offentlige å kaste fullt brukbare møbler. Ved endrede behov, sammenslåinger og flytteprosesser kan likevel gjennomtenkt avhending av de gamle møblene komme litt i andre rekke. Det er lettvint å kjøpe nytt. Har en hastverk og ikke vet hvem en skal kontakte, kan det føles enklest og billigst å kaste de uønskede stolene i en innleid container for blandet avfall.

Møbler med flere liv

Ida Oppen, Foto: Kine Øynes

Trenger møblene å ende på gjenvinningsstasjonen? Det finnes mange aktører som kan kontaktes. På Østlandet har vi for eksempel MøbelMeglerne, Movement, Kontormøbelkjempen og Secundo for å nevne noen. Vi har kjøpt og solgt brukt som privatpersoner i mange år. Er det ikke på tide at denne vanen kommer til næringslivet også? Møbel- og bruktmarkedsaktørene kan fortelle om en treg, men merkbar holdningsendring hos næringslivet. Gradvis har det blitt mer akseptabelt å kjøpe inn brukte møbler, hvitevarer og elektronikk også til arbeidsplassen.

Men la oss ikke forhaste oss, for trenger bedriften din egentlig å bytte ut møblene i det hele tatt? Ofte skal det ikke mer til enn en rens, omtrekking eller oppussing for at gamle møbler skal bli vel så bra som nye. Ikke trenger det bli dyrere enn å kjøpe nytt heller. Da Hurum, Røyken og Asker ble slått sammen til en kommune, sparte de 16 millioner kroner, 90 tonn avfall og 234 tonn CO2-ekvivalenter på å bruke kontormøbler om igjen istedenfor å kjøpe nytt. Redesign, utskifting av deler, male og bygge om ble prioritert.

Glomma Industrier på Årnes er et eksempel på en bedrift med over 60 års erfaring med reparasjon av møbler. De trekker om og skifter deler på møbler for store og små bedrifter. Blant annet har de trukket om og reparert alle setene på Oslos trikker da de trengte en overhaling. Flere møbelprodusenter tilbyr reservedeler og utskiftbare trekk for møblene sine, til og med flere år etter at en modell har gått ut av produksjon.

Avveiningen mellom å kjøpe nytt, reparere eller redesigne er i bunn og grunn et regnskap om hvor stor vekt vi skal tillegge miljøbesparelser. Hvis ønsket til bedriften er å ha et så lavt klimaavtrykk som mulig, vil det så å si alltid lønne seg å velge reparasjon hos en lokal bedrift fremfor å kjøpe nytt. Dette er fordi utslippene knyttet til reparasjonsprosessen, inkludert transport, med få unntak utgjør en mye mindre andel enn utslipp fra råvareuttak og produksjon av nye møbler.

Leie fremfor å eie?

Kanskje trenger ikke bedriften din eie innredningen i det hele tatt? Er det én ting koronapandemien har lært oss, så er det at store omveltninger kan skje, og fort. Ordene Teams-møte, hjemmekontor og hybridarbeidsplass var ikke like mye brukt for to år siden. Behovet for fleksibilitet, og erkjennelsen av at mange kontorbygg ofte kan stå halvtomme, har begynt å synke inn, både hos utleiere og leietakere.

Her er det store muligheter for å tenke nye løsninger, og tilbudene begynner å komme. Den finske møbelprodusenten Martela har et tilbud de kaller «arbeidsplassen som en tjeneste». Det er i praksis et abonnement på kontorinnredning. Først kartlegges behovene og bruken hos kunden, for så å lage en innredningsløsning som supplerer bedriftens egne møbler. Selskapet Lindbak har også lignende løsninger.

Fleksibiliteten i slike innredningsabonnement gjør at møbler som blir lite brukt kan tas ut av abonnementet eller byttes mot noe annet. Gjennom årlige undersøkelser hos de ansatte kan man få innsyn i hva som fungerer og hva som ikke gjør det, slik at kontoret kan tilpasses det reelle behovet. Som miljøbevisst innkjøper må en imidlertid være obs på at det ikke nødvendigvis trenger å være mer miljøvennlig å leie fremfor å eie møbler. Det kommer helt an på hvor møblene havner etter at første bruker er ferdig med dem. Dette bør du forhøre deg om som mulig kunde.

Tomme bygg-syndromet

I gjennomsnitt står kontorlokaler verden over tomme mer enn en tredjedel av arbeidsdagen. Ved å måle den faktiske bruken av kontorlokalene, kan det være store muligheter for å få ned arealbruken uten at produktiviteten eller trivselen lider av den grunn. Bygg- og eiendomsbransjen kalles ofte for 40 % -næringen. 40 % av energibruken, 40 % av materialressursene og 40 % av de globale klimagassutslippene tillegges denne sektoren.

Klimagassutslippene som kommer fra oppvarming av bygg står for en betydelig sum også i Norge, selv om vår strøm hovedsakelig kommer fra vannkraft. Et utmerket miljøtiltak for bedrifter er med andre ord å ikke sitte på større arealer enn de strengt tatt trenger!

Kontorhoteller, co-working, shared space og flex office er ord som har dukket opp på utleiemarkedet de seneste årene. Disse konseptene går ut på at leietakerne kan betale en fast pris per ansatt ved å dele på fellestjenester med andre bedrifter i større eller mindre grad. En vinn-vinn-vinn-situasjon kan muligens oppnås: Utleieren har incentiv til å optimalisere bruken av lokalene og fremme gode arbeidsforhold for leietakerne sine, slik at de fortsetter leieforholdet. Om begge parter legger vekt på å gjenbruke møbler og å reparere fremfor å kjøpe nytt, kan det også legges til rette for svært effektiv ressursbruk.

Jeg tror mange innkjøpere og ledere kan undervurdere hvor stor påvirkning det kan ha å stille spørsmål om bærekraft og miljø under sine innkjøpsprosesser og valg av løsninger. Miljø blir i større og større grad et viktig konkurransefortrinn. Som representanter for våre arbeidsplasser har vi større økonomiske muskler enn som enkeltpersoner, og har større muligheter til å sette krav. Det kan være vel verdt å diskutere hvilke grep som kan gi arbeidsplassen en miljøvennlig areal- og møbelbruk som kan tåle økt behov for fleksibilitet.

Ida Oppen skriver masteroppgave om hvordan ulike bedriftsmodeller potensielt kan føre til større grad av ombruk og forlenget levetid for møbler.