Nr. 2023/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

En gruppe mennesker poserer utendør foran byggverk i tre.
Fra venstre: Ruben Steinum, Sverre Wyller, Ina Hagen, Anna Ihle, Sigrid Espelien, Steffen Håndlykken, Arild Eriksen og Cathrine Finnema.
Økonomi for en bærekraftig fremtid

Kunstnerbolig- foreningen

ARILD ERIKSEN / SOL ARCHER

Publisert: 23/05/2023

Kunstnere trenger, som alle andre, et sted å bo!

Kunstnerboligforeningen ble etablert i juni 2020 på initiativ av Unge Kunstneres Samfund (UKS) av Ina Hagen, Steffen Håndlykken, Ruben Steinum, Arild Eriksen og Cathrine Finnema. Foreningen arbeider for å utvikle rimelige utleieboliger for kunstnere tilknyttet en kunstnerorganisasjon, med tilhørende eller lokale atelierer, i hele landet. Kunstnere trenger et sted å bo, et sted å arbeide og en inntekt å leve av. Denne enkle innsikten om de helt essensielle vilkårene for kunsten – kunstnernes liv og virke – ligger til grunn for ideen om nye kunstnerboliger for vår tid.

Byen er i sterk endring, og det gir særskilte utfordringer for kunstnere. Tomme industribygg og andre ukurante lokaler, som tidligere skapte muligheter for kunstproduksjon sentralt i byen, er nå nesten alle sammen revet eller utviklet for kommersielle formål, og prisutviklingen presser kunstnerne ut av byen. Stadig flere lokaler i byen som tidligere huset kunst og kultur, forsvinner nå til fordel for boliger, kontorlokaler og næringsvirksomhet for aktører med høyere betalingsevne. At flere og flere bygg rives eller renoveres er med på å gjøre arbeids- og boforholdene for kunstnere i Oslo usikre og preget av kortsiktige løsninger. Denne situasjonsbeskrivelsen er godt dokumentert i flere undersøkelser som er gjort de siste årene.

Kunstnerboligforeningen springer ut av undersøkelser, analyser og innsikt om samspillet mellom kunstnerne og byen, som er gjort i regi av UKS og andre, hvor det har blitt tydelig at kunstnerne er en avgjørende brikke i et blandet bymiljø hvor det også foregår produksjon.

DET PROFESJONSBASERTE BOLIGBYGGELAGET

To mennesker holder treverk oppe på en plass foran en bygning.

Ina Hagen (til venstre), snekker Alexander Salim (midten) og Steffen Håndlykken (til høyre) på byggeplass.

Tidligere fantes det boligbyggelag som bygget både for polititjenestemenn og sykepleiere, men i dag er det meste av boligbygging overlatt til markedet. De siste levningene av denne tiden finnes det ikke mange spor av, og gjenlevende aktører, som Sjømennenes Boligbyggelag i Bergen, har vært under avvikling siden 2021. Ulike yrkesgrupper har ulike behov, og vi må gjøre det mulig for folk å bo og arbeide i samme nabolag.

Paradoksalt nok måles folks muligheter til å komme inn på boligmarkedet på en indeks kalt sykepleierindeksen. I Oslo blir det stadig vanskeligere å kjøpe bolig. En enslig sykepleier med fast jobb kan bare kjøpe 1,7 % av boligene i Oslo i dag. Byrådet i Oslo har etablert det kommunale foretaket Oslobolig, deleid av OBOS, som skal tilby ulike løsninger for folk å ta opp lån og kjøpe bolig med lavere egenkapital, men for de aller fleste vil ikke dette hjelpe stort.

Det er imidlertid ikke bare kunstproduksjon som sakte, men sikkert forsvinner fra byen. Det er ikke mange møbelsnekkere eller smeder som finner et egnet sted for sin virksomhet, og det er lenge siden den siste teglsteinprodusenten la ned, til tross for at Oslo har vært en sammenhengende byggeplass de siste 20 årene, og mye av løsmasser som må deponeres fra byggegropene, er leire.

SELVBYGGEREN

Selvbyggeren er et tverrfaglig kunstprosjekt finansiert av Oslo kommunes kunstsamlinger og Kunst i offentlige rom (KORO) og gjennomført i samarbeid med kunstnerne Sigrid Espelien, Anna Ihle, Sverre Wyller og Ane Hjort Guttu. Paviljongen Selvbyggeren en en fullskala modell av kantinen i kunstnerboligprosjektet som Fragment tegnet på Eikenga 1 mellom Økern og Halse i 2018.

I tråd med intensjonene for kantinen i kunstnerboligprosjektet er Selvbyggeren også tenkt å være en møteplass som formidler mulighetene i beboerdeltakelse i by- og boligutvikling. Og for å fasilitere for denne deltakelsen trengs det kunnskap om bygningsmaterialer og hvordan sette dem sammen. Selvbyggeren ble bygget av kunstnerboligforeningen sammen med en snekker, og er et byggesett som godt kan flyttes eller kopieres andre steder senere.

De siste årene har fokuset skiftet fra en byggebransje som benytter stadig mer komplekse materialer med ulike sjikt, til en ny interesse for eldre bindingsverksteknikker, halm, jord og ulike former for massive trevegger. Samtidig har andre strømninger gjort at vi ser behovet for lokal produksjon av bygningsmaterialer. Aktører som Oslo Bruk, et urbant sagbruk som etter avtale med Oslo kommune har fått tilgang til trær ilgang til trær som er felt i parker og grøntområder i Oslo, og kunstneren Sigrid Espelien, som på nytt har tatt i bruk leire fra byggeplasser i Oslo og begynt å lage keramikk og teglstein. Når ambisiøse forskningsprosjekter som Sirktre også fremmer det demonterbare og ombrukbare, er det mange muligheter som åpner seg. Hva om vi kan gjenetablere produksjon av bygningsmaterialer også i byens nabolag, nær der vi bygger.

DEN MANGFOLDIGE BYDELEN

Selvbyggeren er forankret i Hovinbyens historie, som en produktiv del av byen, med industri og verksteder. Dette arbeidet tar utgangspunkt i Økern slik området er i dag og tar historien til området med seg. Det historiske bildet av Hovinbyen som et sted for produksjon viskes gradvis ut av både kommunale og private aktører. Gjennom felles arbeid, materialer og kunstnerisk refleksjon gir Selvbyggeren den kollektive hukommelsen om Hovinbyen som del av den produktive byen, et fysisk uttrykk.

I 2023 vil Kunstnerboligforeningen invitere ulike håndverkere og kunstnere til paviljongen på Økern for å reflektere rundt fremtidens bærekraftige byggeskikk med utgangspunkt i lokalproduserte bygningsmaterialer, og med den latente muligheten til både selvbygging og reparasjon, men også å utvikle ny industriell produksjon av tegl og produkter av treverk.

I boligbyggelagenes barndom i mellom- og etterkrigstiden var det vanlig at familier bygde deler av boligen selv, også i bygårder. Drabantbyene som vokste frem på 1960-tallet, var imidlertid storstilt boligbygging i regi av boligutviklere som OBOS og USBL, i henhold til en reguleringsplan utviklet av kommunen selv, ofte med både blanding av boligtyper og kommunale bygg strategisk plassert. Kraner og elementer erstattet løfting og reisverk. I dagens profesjonaliserte byggebransje er det ikke mulig å komme tett på eller ta del i byggeprosessen, men kunst kan skape en type opplevelse som kan være med på å gi mening til byggene som reiser seg på Økern.

Les mer på Kunstnerboligforeningens nettsider.

Nærbilde av rød teglstein

Teglstein laget av kunstneren Sigrid Espelien med leire fra byggegrop i nabolaget.