Etter krigen var Norge i en gjenreisningsfase hvor selvbyggerlag ble lansert som en dugnadsbasert måte for å skaffe bolig til vanlige folk. Etableringen av Den Norske Stats Husbank i 1946 bidro også til dette. Ett av de mest kjente selvbyggerlagene var Breidablikk på Gamle Skjetten i Lillestrøm kommune hvor medlemmer av bygningsindustriarbeiderforbundet bygget alle husene selv. De nedla 5500 timer hver i egeninnsats over ti år, hvor 13 av 48 hus ble bygget i leire iblandet hakket halm, ettersom hus av stampejord gikk utenom myndighetenes kvoteordninger1.

I dag er byggfellesskap som danner selvbyggerlag sjeldnere, men de siste ti årene har en rekke grupper med røtter i miljø- og boligaktivismebevegelsen tatt initiativ til ulike beboerdrevne boligutviklingsprosjekter i Oslo. Det har mange årsaker, men både europeiske strømninger og en stadig høyere terskel for å komme inn på boligmarkedet i byer som Oslo, er noen av årsakene. Kulturarbeiderne på Hausmania skal nok ha æren for å ha satt i gang denne nye bølgen da de tok kontakt med Eriksen Skajaa Arkitekter i 2012, som sammen med dem utviklet et boligprosjekt i Hauskvartalet. Etter dette har det gått mange år, og både Tøyen Boligbyggelag, Ormsundveien Økogrend og Kunstnerboligforeningen har bygget videre på arbeidet, uten å ha lykkes så langt. Felles for alle prosjektene er imidlertid at de drives av ildsjeler, som hovedsakelig arbeider med utviklingen på kveldstid, og at de høye tomtekostnadene i Oslo har hindret realisering. Oslo kommune har ingen sosial tomtepolitikk, og får derfor heller ingen boligprosjekter hvor sosial bærekraft er hovedformål.

Byggfellesskap er kjent fra mange steder i Europa. I Tyskland kalles utviklingsmodellen Baugruppen eller Baugemeinschaft, og i byer som Berlin finnes det boligområder hvor mer enn 100 familier i fellesskap har utviklet sine egne boliger sammen med arkitekt. Mange byer har også eget veiledningskontor for byggfellesskap og ulike krav til organisering og økonomi. Det er heller ikke uvanlig at byggfellesskap utvikler boliger på tomter andre utviklere unngår på grunn av vernestatus eller andre kompliserende forhold.

FORENINGEN FOR BYGGFELLESSKAP

Foreningen for byggfellesskap ble startet som en interesseorganisasjon for å fremme byggfellesskap som bolig­utviklingsmodell i Norge, både i byer, småbyer og i distriktene. I dag er det ikke enkelt å få del i kunnskapen fra de ferdigstilte byggfellesskapsutviklede boligene som faktisk finnes i Norge. Dette kan skyldes både at de selv ikke har tenkt på det som verdt å formidle, men også at det som er formidlet enten er i akademiske publikasjoner, eller rett og slett ikke vektlegger utviklingsmodellen.

Foreningen har allerede igangsatt et husbankfinansiert prosjekt for å tilby kurs til fremtidige prosjektloser som kan lede grupper av familier gjennom utviklings- og byggefase, med spesielt fokus på kunnskapen familier med funksjonshemmede barn trenger for å manøvrere gjennom en slik prosess. For det er mange som har gjennomført vellykkede prosjekter. Skyttertunet er et eksempel på en gruppe eldre, som sammen med arkitekt har utviklet og fått oppført boliger med fellesfunksjoner i et nabolag i Kongsberg, mens Tamino på Ammerud er boliger for funksjonshemmede barn som allerede var venner fra skolen, utviklet av familiene i fellesskap.

DEN NORDISKE NETTVERKET FOR BO- OG BYGGFELLESSKAP

I andre land i Norden er derimot byggfellesskapsmodellen langt mer utbredt, både for grupper som ønsker å utvikle bofellesskap og eldre eller funksjonshemmede som vil skape sitt eget tilpassede boligtilbud. I 2021 var den norske foreningen en av initiativtakerne til det nordiske nettverket, som har mottatt nettverksmidler til en rekke møter i 2023, og som består av foreninger fra alle de nordiske landene, inkludert enkeltpersoner fra Island.

Det er mye å lære av praksis i de nordiske landene. Kommunal tomtepolitikk er svært ulik fra land til land, hvor for eksempel Helsinki skiller seg ut ved ikke å selge offentlige tomter, for heller å feste dem bort til både ordinære boligprosjekter og byggfellesskap, mens Sverige har en ordning som kalles kooperativ hyresrätt, som innebærer at leieboerne leier av seg selv gjennom en boligforening/et samvirkeforetak2. For vi trenger å utvide mulighetsrommet for beboerdrevet boligutvikling i Norge, også ved å se til vellykkede modeller i de andre nordiske landene.

UTFORDRINGER I KØ

I Norge står det utfordringer i kø for de som i fellesskap ønsker å utvikle boliger, både på grunn av manglende erfaring fra slike prosjekter hos folk flest, arkitekter og entreprenører, men gjerne hovedsakelig hos kommuner og finans­institusjoner. Det har mange årsaker, men kanskje mest av alt er boligpolitikk frakoblet offentlig tomtepolitikk, og alternativer som etableres handler i stor grad om å gi flere personer tilgang til eiebolig gjennom ulike ordninger, som leie til eie og deleie. I dag opptrer de største norske byene som drevne eiendomsutviklere, som helst selger store tomter og gjerne krever utbyggerbidrag til å dekke attraktive investeringer i eksempelvis gangbroer, som i sin tur driver opp prisene på tomter.

I Norge er også tomtefesteloven anlagt slik at det bare er kommersielle aktører som kan få stor grad av avtalefrihet når de inngår festeavtale med kommuner, noe som gjør det vanskelig for en kommune å tilby dette til byggfellesskap, ettersom tomten da kan kjøpes etter 30 år.

I land som Tyskland, er lovgivningen tilpasset kollektivt ansvar, og man kan kausjonere for hverandre når en gruppe tar opp byggelån. Det trengs en helhetlig gjennomgang av lovendringer og justeringer som må til for å etablere byggfellesskap som et trygt og attraktivt alternativ til å kjøpe en leilighet på Finn.no.

BYGGFELLESSKAP I DET GRØNNE SKIFTET

I et grønt skifte er det ikke unaturlig å tenke at byggfellesskap kan ha samme rolle som selvbyggerlagene hadde etter krigen. Både når det gjelder å utvikle boligtilbud med sterke sosiale fellesskap, og innovasjon i bygningsutvikling. For å få til dette ser vi at organisasjoner som Foreningen for Byggfellesskap, som samler kunnskap og formidler denne, men også peker på hinder i lovgivning, er nødvendig for å gjøre det mulig for flere å utvikle boliger som supplerer dagens boligmarked.

1) lokalhistoriewiki.no/wiki/Breidablikk_(Skedsmo)
2) leieboerforeningen.no/blogg/leieboersamvirke-2023-01-15

Hauskvartalet av Eriksen Skajaa Arkitekter.