Nr. 2022/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Mot fremtiden

Fremtidens møbelfabrikk

Arne Øgaard / Vestre Street Furniture

Publisert: 20/09/2022

En fabrikk kan bli en aktiv del av et friluftsområde.

Vestre har høy prioritering av både indre og ytre miljøhensyn, og det avsettes 10 % av overskuddet til organisasjoner som arbeider aktivt for å realisere FNs bærekraftsmål.

Jeg skimter fabrikken inne i skogen, men er litt usikker på hva som er den riktige parkeringsplassen. Jeg finner heller ingen hovedinngang, men daglig leder Stefan Tjust finner meg og tar meg med inn i det nyåpnede industri­eventyret.

Vestre er en industribedrift som oppsto i Haugesund, men som lenge har hatt hovedkontor i Oslo og en produksjonsfabrikk i Torsby. I tillegg har de hatt leieproduksjon i flere norske bedrifter. De ønsket å samle mer av produksjonen og lette etter en passende industritomt mellom Oslo og Torsby. Valget falt på Magnor.

Trebygg i skogområde

I skogen på Magnor ligger en helt særegen fabrikk.

De lokale myndighetene hadde ennå ikke ryddet det aktuelle området, men Vestre sa stopp til nedhugst. De ønsket å bygge en fabrikk som passet inn i skogen og bidro til å gjøre området attraktivt for lokalbefolkningen. I dag kan du legge fotturen til en trapp som fører deg opp til taket av fabrikken. Her er det benker hvor du enten kan hvile eller nyte medbragt niste.

Ned på den andre siden kan du ta Norges lengste sklie eller en ny trapp. På turstien rundt fabrikken finner du et 30 meter langt bord hvor du kan samle venner og kjente, eller du kan sette deg på en av de mange benkene og meditere over et dikt av Hans Børli. Den kjente dikteren bodde i dette området, og Børlis Venner har valgt ut dikt som står på stolper ved hver benk. Det er planer om ytterligere utvidelser av turområdet. Fabrikkens fasade er kledd med brent lerk. Det er vedlikeholdsfritt, og den svarte fargen gjør at bedriften glir fint inn i furuskogen.

Med skogbunn på taket

Dette bygget som kalles The Plus, ble prosjektert våren 2020. Hovedarkitekten er firmaet BIG, men i arbeidet bidro mer enn 30 arkitekter, landskapsarkitekter, designere, ingeniører, bygningsfysikere, biologer, økologer og teknologer fra mer enn 15 land og 3 kontinenter.

Tverrfaglig samarbeid er det som har skapt denne enestående bedriften. Bygget er inne i en prosess med Breeam, som er verdensledende på godkjenning av bærekraftige bygg. Stefan mener de ligger godt an her og forteller at han kan holde lange foredrag om detaljene i bygget. Jeg må begrense meg til det vi kan se, og vi går inn i lyse vennlige lokaler hvor vegger og takbjelker er laget av norsk massivtre. Ledninger og rør er skjult i vegger og gulv og forstyrrer dermed ikke inntrykket.

De store vinduene er satt inn i rammer laget av resirkulert aluminium fra nabofabrikken, som eies av Hydro. Bygget er korsformet med en arm for inntak, en for fargesetting, en for trebearbeiding og en for montering og utkjøring. I dag foregår produksjonen slik at metalldelene lages i Torsby, mens den resterende prosessen gjøres i The Plus. I andre etasje er det kantine og arbeidsplasser for kontorarbeid og design.

Bedriften har ikke egne designere, men samarbeider med flere designbyråer. Mens førsteetasjes korsmidtpunkt er et sentrum for logistikken, er det i andre etasje satt av en vid lyssjakt hvor det også vokser et lønnetre. De mange vinduene gir godt med lys, og gir også mulighet for alle som ønsker å se litt inn i produksjonen.

Da tomten ble ryddet, ble det tatt vare på jorda i skogbunnen. Denne ble så lagt oppe på taket til de 4 korsarmene, og det er plantet inn ca. 20 000 lokale skogplanter. På disse takene er det også plassert 900 høyeffektive solceller, som forventes å produsere 250 000 kilowattimer per år. Varme skaffes fra jorddypet ved hjelp av varmepumper. Overskuddsvarme fra produksjonen utnyttes også av varmepumpene, og blir det mer varme enn det trengs, kan den pumpes ned i grunnen.

Miljøvennlig produksjon

Lakkeringen skjer uten løsemidler. Ved hjelp av elektrostatiske krefter festes fargepulver til gjenstandene, og så smeltes fargen inn. Det er lagt opp til at prosessen kan gjennomføres med roboter, men den også kan skje manuelt. Vestre er kjent for sine farger og kan tilby 200 ulike kulører. Tredelene blir trykkbehandlet med linolje.

I treverkstedet er prosessen høyautomatisert med maskiner som sørger for høy utnyttelse av materialene. I monteringsavdelingen er det større behov for menneskehender. Til sammen er det ca. 30 personer som arbeider i denne bedriften. Jeg kom i ferietiden og fikk dermed ikke noe inntrykk av en arbeidsdag med full kapasitetsutnyttelse, men ifølge Stefan er ikke støyen fra trebearbeidingen noe problem for de øvrige aktivitetene.

Benk i skogområde

I området rundt fabrikken finner du mange egenproduserte benker, der du kan ta en pause og lese et dikt av Hans Børli på stolpen ved siden av. Foto: Arne Øgaard

Bedriften har 100 ulike varegrupper med mange varianter i hver slik at det kan dreie seg om 1000 ulike produkter med lang holdbarhetsgaranti. Dels dreier det seg om evighetsgaranti. Stefan viser meg hvordan ståldelene lages så tykke at de ikke kan gjennomrustes. Disse utemøblene selges over hele verden og er levert til over 40 ulike land.

Vestre-konsernet ledes i dag av Jan Christian Vestre, som er tredje generasjons leder i familiebedriften. Men som mange nok har merket seg, er Jan Christian blitt utvalgt til å skulle skape orden og fremgang i hele Norges næringsliv. Stefan Tjust er derfor nå leder både på Magnor og i hovedkontoret i Oslo.

Det er ikke bare meg han har vist rundt, fra alle kanter strømmer det til grupper som gjerne vil se og oppleve denne attraksjonen. På nettsiden deres kan man bestille billetter til omvisning, men man kan også bare ta en stopp på veien, gå en runde over taket, titte litt inn gjennom vinduene og ta en pause på en av Børli-benkene.
Les mer om Vestre på fabrikkens nettsider.