Folkefinansiering (engelsk: «crowdfunding») er når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt med penger som gave, lån eller egenkapital. Det kan være enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner som har tatt initiativ til prosjektet eller aksjonen, som publiseres og deles på internett via sosiale medier. Nå vil norske aktører gå sammen for å danne Norsk Crowdfunding Forening, som skal fremme folkefinansiering i Norge.

Cultura Bank var til stede da rundt 30 interesserte møttes på lanseringsmøtet for Norsk Crowdfunding Forening, som ble holdt hos Bidra.no under ledelse av daglig leder i Bidra, Mali Konstad Brødreskift. Foreningen tar sikte på å være et forum for utveksling og læring for medlemmene. Trine Schei Grande (Venstre) ga uttrykk for at hun håpet foreningen kan bli en sparringspartner for myndighetene i arbeidet med lover og regelverk slik at de blir tilpasset de forskjellige formene for folkefinansiering.

Det er konstant mangel på kapital for etablerere, kunstnere og sosialentreprenører som er i tidlige faser med prosjekt­utviklingen. For slike prosjekter kan folkefinansiering spille en viktig rolle. Den teknologiske utviklingen går raskt og har gjort det enkelt for prosjekter å komme i kontakt med interessenter gjennom bruk av sosiale medier. Det dukker stadig opp nye plattformer.

Fra 2013 til 2015 økte folkefinansieringsvolumet på verdensbasis fra 8,5 til 135 milliarder Euro – der Asia, med Kina som dominerende aktør står for hele 95 milliarder. Dette fortalte Rotem Shneor fra Universitetet i Agder i sin presentasjon av status for folkefinansiering, med hovedvekt på hva som skjer i Norge og i de nordiske landene. Norge ligger på en solid sisteplass i Norden, mens finnene er suverent på topp.

Hvorfor Norge ligger etter

Rotem Shneor har flere teorier om hvorfor Norge ligger etter de andre skandinaviske landene. For det første er det regulatoriske hindringer. Han trekker blant annet frem at regelverket ikke har fulgt med i utviklingen, og det gjøres for lite på dette området. Han mener Norge burde følge eksemplene fra Storbritannia, Finland og Danmark.

For det andre er investeringskulturen i Norge tradisjonell og preget av ønske om lav risiko. Det er lite insentiver for høyrisiko-investeringer og bare begrensede forsøk på å tiltrekke seg utenlandsk kapital.

For det tredje har vi kulturelle forhold, som at nordmenn ikke liker å stikke seg for mye ut og være aggressive selgere, og at vi i Norge forventer at staten skal betale for ‘alt’. Det er lite kultur for å dele gode ideer – de skal helst holdes hemmelig.

Og for det fjerde vet folk for lite om folkefinansiering. Utdanningsinstitusjonene har det ikke på pensumlisten, og i den grad man hører om det i media er det ofte med fokus på negative hendelser.

Han mener imidlertid at folkefinansiering har store muligheter til å lykkes i Norge – internett og bruk av sosiale medier er svært utbredt, mange har penger til overs, og samfunnet er preget av tillit og dugnadsånd. Venturekapitalområdet (risikovillig kapital til nystartede virksomheter) er for lite utviklet i Norge, og bankene vil ikke gi lån til høyrisikoprosjekter i tidlige faser.

Når det gjelder utvikling og trender fremover, forventer han blant annet at det vil komme nødvendige tilpasninger i regelverket, plattformteknologien vil bli videreutviklet, og prosjektene vil i større grad gå på tvers av landegrensene. Videre vil det spesielt bli en vekst i folkefinansiering av egenkapital, og vi vil få flere nisjeplattformer rettet mot spesielle segmenter.

Vi i Cultura Bank følger utviklingen med spenning og håper at folkefinansiering kan fungere som en nyttig, supplerende finansieringskilde også for våre egne kunder, enten de velger å presentere prosjektet sitt på Cultura Banks nye folkefinansieringsplattform eller annet sted.

www.nordic-crowdfunding.com

Folkefinansiering kan deles i fire underkategorier

(Kilde: Wikipedia)