Pengene må sirkulere!
Arne Øgaard
Publisert: 23/12/2017
Vårt samfunn er gjennomsyret av troen på en uendelig økonomisk vekst. Teorien er enkel, desto mer jeg forbruker, desto flere vil få arbeid, så de igjen kan forbruke og gi grunnlag for flere arbeidsplasser - og så videre.
Tilhengerne av denne troen overser at vi lever på en klode med begrensede ressurser og begrenset tåleevne for forurensning og søppel. Mange lovpriser veksten for at mange kinesere har fått langt bedre levevilkår, men vekstprinsippet i seg selv innebærer ikke en broderlig fordeling av verdier og arbeidsoppgaver. Så lenge veksten er forbundet med fri konkurranse, vil pengene oppføre seg slik økonomen Leif Holbæk-Hanssen en gang sa, nemlig at de er sosiale. Pengene samler seg der det er mange av dem fra før, og samfunnskonsekvensene er usosiale. Etter de siste beregningene skal 8 personer ha kontroll over halvparten av jordas pengemengde. Både globalt og lokalt er det en svært ulik fordeling av materielle goder.
Vekst og utvikling er viktig på mange områder, men enda viktigere er pengesirkulasjonen. I en frisk organisme strømmer blodet jevnt gjennom alle kroppsdeler og organer. Hvis det begynner å hope seg opp et sted, er det et tegn på alvorlig sykdom. Når pengene hoper seg opp hos noen få enkeltpersoner og ikke strømmer jevnt ut til alle trengende mennesker, er det et tegn på samfunnssykdom. Dagens politikk klarer bare i liten grad å tilveiebringe den nødvendige medisinen. Kampen mot skatteparadiser er et viktig tiltak, men likevel kan ikke en broderlig fordeling overlates til politikerne alene.
Grupper og enkeltmennesker i sivilsamfunnet kan bidra gjennom en bevisst pengebruk. I sin daglige handel kan de bidra til at penger går dit de trengs mest og ikke straks havner i de store ‘pengebingene’. Dessverre er det ofte slik at hvis en kjøper de billigste varene, tjener de rikeste mest, og dette er en stor utfordring å endre. Gavepenger er et annet middel til en sunnere pengesirkulasjon. Til tross for at mange klager over dårlig råd er det en sterk økning i antall folkefinansieringsplattformer (crowdfunding). Årlig gis det globalt milliardbeløp i gavepenger på denne måten. Jeg tror mange ønsker et mer mangfoldig kulturliv, og mange har også flere penger enn de lyster å bruke på seg selv. Den voksende miljøbevisstheten gjør også at mange begrenser forbruket, og har en først penger på konto, er det også morsomt å glede andre.
Det er viktig å gi, men gavene vil få en forsterket effekt hvis vi gir penger til mennesker som kan inspirere til en dypere forståelse og en mer levende opplevelse av det å være menneske og medmenneske. Det vil gjøre oss bedre i stand til ikke å bli bedøvet av forbrukskarusellen og vil øke vår bevissthet om hva som kan gi oss en bedre verden. Slik vil vi kunne få til en kontinuerlig styrking av den delen av pengesirkulasjonen som går utenom varehandelen, men samtidig vil det også kunne gi impulser til en mer rettferdig varehandel. En varehandel hvor de som lager våre produkter har en like god levestandard som oss selv.
Vi nærmer oss julen, en høytid med mye glede, men den kan også oppleves som belastende med sine mange krav. I den grad vi kan finne julefred kan det være en fin tid til å reflektere over hvor mye av oss selv og våre midler vi kan gi til ulike initiativ i det kommende året.