I en tid hvor penger og økonomi av mange oppfattes som noe abstrakt og fremmed, som ligger utenfor den enkeltes innflytelse, er det på sin plass å se på hvordan vi som enkeltpersoner, organisasjoner og virksomheter kan virke konkret gjennom pengene.

Det finnes 3 grunnleggende måter å anvende penger på – og all bruk av penger tilhører en av dem.

Kjøp

Det første, og for de fleste nok mest nærliggende, er å kjøpe noe for pengene. Penger kan omsettes i varer, og derved dekker vi våre behov. Våre kjøp muliggjør at produsenter og handelsledd kan bringe samme slags varer frem til hyllene og dermed til de neste forbrukere som vil kjøpe. I virkeligheten betaler vi ikke for den varen vi tar med hjem – den har en annen allerede betalt, men for den neste varen av samme slag. Et eksempel: En snekker skal fremstille en stol. Med pengene fra den foregående stolen kan han dekke sine behov i den tiden som går med til fremstillingen. Er prisen ikke tilstrekkelig, går prosessen i stå (snekkeren dør av sult underveis). Derfor er det viktig at vi handler med hverandre på basis av rettferdige priser – priser som ideelt sett er avtalt mellom forbruker og produsent, slik som det til en viss grad skjer i Fair Trade. Slik blir vi ‘politiske forbrukere’, for gjennom våre kjøp bestemmer vi om det skal være økologiske og andre bærekraftig fremstilte varer som skal produseres i morgen – eller om den kjemiske industrien etc. også skal få holde hjulene i gang. Penger brukt på denne måten kan vi kalle kjøpepenger. De inneholder energi til å bringe bestemte varer frem til forbrukerne. Tidsmessig varer energien bare kort tid, nemlig til varen er produsert. Med kjøpepengene følger ansvar for produksjonsprosessene som holdes i gang og for f.eks. de arbeidsforhold som knyttes til handelen.

Lån

Hvis vi ikke har behov akkurat nå, kan vi i mellomtiden overlate pengene til andre. Det kaller vi å låne ut pengene, og i vårt samfunn skjer det hovedsakelig gjennom banker og pensjonskasser. En bank er ikke et oppbevaringssted for penger, men et sted hvor pengene kanaliseres ut til privatpersoner og bedrifter som lån. Pengene er hele tiden i bevegelse og kan derfor sammenlignes med blodet i den menneskelige organisme. Penger brukt på denne måten kan vi kalle lånepenger. Lån kan noe som kjøp ikke kan: De kan sette i gang noe som ikke var der fra før. Liksom snekkerens fremstilling av en stol var et enkelt eksempel på hvordan kjøpepengene arbeider, er selve etableringen av snekkerens verksted og fremstillingen av den første stolen et eksempel på anvendelse av lånepenger. Med lånepenger setter vi nye initiativer i gang på bakgrunn av de evner og den kunnskap initiativtakeren har. Bankens oppgave er å vurdere om låntakeren har de rette kvalifikasjonene og om den påtenkte aktiviteten er lønnsom. Hvis vi med det siste mener at avkastningen skal være bærekraftig når vi tar hensyn til miljø og sosiale forhold, må banken ta dette inn som en sentral del av vurderingene. Lånepengenes energi rekker nemlig betydelig lengre enn kjøpepengenes. Selv lenge etter at lånet er betalt tilbake har vi som samfunn glede av eller problemer med den aktiviteten som ble satt i gang. Hus står lenge, og da er det spørsmål om de er økologiske bygg eller betongklosser med inneklimaproblemer?

Penger, som investeres som egenkapital i virksomheter (aksjer/andeler), er også en slags lånepenger – de tar bare større risiko. Ønsker vi en bærekraftig utvikling, må vi ta ansvar for hva våre lånepenger setter i gang. Diskusjonen om hvorvidt en bærekraftig eller ‘grønn’ plassering av pengene gir mindre avkastning enn tradisjonelle bunner i at man ikke regner med følgeomkostningene av for eksempel investeringer i forurensende virksomheter. Kretsløpet er enkelt: Pensjonssparernes penger bygger opp det samfunnet som de kommende pensjonister kommer til å leve i, og betales ikke kostnadene nå, kommer de garantert senere!

Gave

Det tredje og siste vi kan gjøre med pengene er å gi dem bort. I likhet med kjøpepengene har lånepengene også sine begrensninger: De kan bare brukes med suksess hvis de nødvendige evner, ferdigheter og kunnskaper allerede er tilstede. Mangler ett eller flere av disse elementene, må det gavepenger til! Gavepenger bruker vi i alle former for utdannelse, helt fra barneskolen og til universitetet, i forskning og i kulturlivet. Her skapes ny viten og utvikles nye evner og dermed selve grunnlaget for samfunnets utvikling i fremtiden. Gavepenger er derfor de aller mest produktive pengene – den største avkastningen fås ved å gi bort pengene! Dette skal forstås helt bokstavelig og rasjonelt: En storstilt forskningsinnsats på solenergi kan skape en enorm samfunnsmessig avkastning. Den samme innsatsen forsøkt finansiert med lånepenger, kan bli kvalt på kort tid, fordi lånepengene er forbundet med forpliktelser og ikke gir tilstrekkelig frirom. En annen variant av gavepengene finner vi på det mellommenneskelige området, når vi stiller penger til rådighet for barn, gamle, syke eller andre, som ikke selv kan tjene penger. Vi kunne jo ikke drømme om å forlange tilbake de pengene vi har gitt barna våre til mat og klær gjennom 18 år – men vi regner med at de til gjengjeld vil bidra til våre pensjoner når vi blir gamle. Gavepenger arbeider i Norden i stor utstrekning gjennom skattene. Det er på den ene siden uttrykk for en solidarisk holdning, på den annen side etterlater det oss lett i en passiv rolle, hvor private og bedrifter ikke føler forpliktelse eller får inspirasjon til å gi bort deler av sitt overskudd. Det er faktisk et stort problem i samfunnsøkonomien at enorme kapitalmengder til stadighet hoper seg opp i næringslivet, banker etc. uten å bli ‘vitalisert’ ved å bli gitt bort og skape kultur og nye evner. I stedet sendes pengene tilbake til samfunnet som lån og investeringer. Det er imidlertid ikke prosjekter nok til å låne ut til eller investere i, og konsekvensen blir derfor oppskrudde priser på jord, oppblåste aksjekurser og spekulasjoner av enhver art. Tusenvis av milliarder beveger seg rundt på børsmarkedene hver eneste dag uten noen reell forbindelse til den virkelige ‘menneske-økonomien’, dvs. der hvor verdier skapes og forbrukes.

Aktiv handling

Som borgere har vi altså 3 måter vi kan tilføre samfunnet energi på gjennom pengene og ta medansvar for samfunnsutviklingen. Vi kan:

• Treffe bevisste valg når vi gjør innkjøp
• Plassere våre penger slik at de fremmer bærekraftig samfunnsutvikling
• Gi velvalgte gavebidrag som gir impulser til nyutvikling eller annet som vi særlig er engasjert i

De to første punktene er lette å gjennomføre. Mange gjør det allerede, og ellers er det bare å gå i gang. Mulighetene er til stede og tilgjengelige for de aller fleste. Også gavepengene kan vi arbeide med, selv om vi starter i det små. På et eller annet tidspunkt i livet får de fleste flere penger til rådighet enn de har vært vant til, for eksempel ved arv, salg av hus etc. Og har man først erfart hvilken energi som ligger i pengene, er det et spennende redskap å arbeide med!

En tidligere utgave av artikkelen har vært trykket på dansk i Pengevirke 2/2002.