Kommentar: Planlegg – prioriter – gi bort
Arne Øgaard
Publisert: 18/02/2014
Det å ha penger kan vekke frykt og egoisme slik at en helst beholder pengene selv. Verdenssituasjonen er slik at vi i de rike landene må få ned forbruket både ut fra miljø- og rettferdighetshensyn. Men hvis pengene våre slutter å sirkulere, vil det fort kunne bli nye økonomiske kriser.
Det beste er derfor å gi bort mest mulig penger, det gjelder bare å finne ut hvordan en kan gjøre det på en mest mulig fruktbar måte. Det er mange som vil ha del i min overflod. Straks jeg ankommer Oslos hovedgate møtes jeg av unge romjenter som sier de er sultne. Litt lenger opp sitter de de eldre romkonene og gubbene med sine kopper. Noen stille, noen med et „please“ og noen med et bilde av barn i fattigslige kår. Innimellom ligger norske uteliggere og narkomane med sine kopper og pappskilt hvor det kan stå at de helst vil slippe å stjele eller å prostituere seg. Oppstilt står diverse ‘statuer’ som håper at jeg vil legge noe i koppene deres. Oppover langs gaten spiller enkeltmusikere og små orkestre fra mange ulike land. Jeg skulle gjerne gitt noe til alle, men med så mange blir det så overveldende at jeg kanskje ikke gir til noen.
På min vei blir jeg også møtt av representanter fra Amnesty, Greenpeace og Leger uten grenser som alle vil fortelle meg om sitt viktige arbeid, men samtidig ønsker de at jeg skriver under på et medlemskap eller at jeg blir en fast giver. Jeg støtter arbeidet til alle disse organisasjonene, men synes det er ubekvemt å bli vervet på denne måten. Jeg sniker meg derfor helst utenom eller later som om jeg har det fryktelig travelt.
Verdens elendighet er stor, og ulike medier gir meg kontinuerlig mulighet til å gi dit nøden til en hver tid er størst. Jeg påminnes også om organisasjoner som driver langsiktig oppbyggende arbeid. En del organisasjoner har vist seg å bruke vel mye til administrasjon. Slike forhold må jeg selvsagt vite noe om. Jeg tenker at alt dette er viktig, men at det også må være viktig å støtte vårt eget kulturliv, spesielt hvis det kan bidra til å utvikle samfunnet i en mindre materialistisk retning.
Med så mange valgmuligheter trengs det bevisste prioriteringer. Skal jeg til byen kan jeg legge klar noen penger i lomma og bestemme meg for om jeg vil prioritere de gamle kvinnene, gatemusikantene eller andre. Jeg kan velge ut noen ideelle organisasjoner som jeg vil følge opp over tid, og selvfølgelig må jeg også kunne gi noe spontant til de som til en hver tid trenger det mest. Personlig er jeg opptatt av å finne små og oversiktlige prosjekter som ikke ‘alle andre’ støtter. Folkefinansiering (crowdfounding) via nettet gir mulighet til å gi direktestøtte til små kulturprosjekter.
Ved å være flere som går sammen i gavefond kan det være mulig å følge pengestrømmen litt mer bevisst. Cultura gavefond er et slikt fond hvor mange kan gå sammen og på den måten støtte en rekke mindre tiltak i Norge.
Mulighetene er mange, for ikke å si overveldende, og resultatet kan ofte bli at vi velger å avstå fra å gi. Jeg innledet med å si at pengene kan vekke frykt og egoisme. Dette må møtes av indre overvinnelse og bevisst planlegging. Et godt hjelpemiddel kan være å gjøre en avtale med banken om faste trekk hver måned, til formål vi vil støtte. Når givingen går av seg selv, går det som oftest smertefritt.
