Nr. 2011/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

4G – Gamle Gutter Gir Geiter

Erling Krogh, førsteamanuensis ved universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås

I Tanzania finnes det en bank som låner ut geiter til foreldreløse ungdommer. Det første hunkjeet fra geita gis tilbake til geitebanken, slik at nye ungdommer kan få glede av avkastning fra levende kapital.

Ideen om en geitebank ble til en formiddag i mars 2010 i landsbyen Nyandira i Ulugurufjellene i Tanzania. Rett før jeg skulle begynne reisen hjemover mot Norge fikk tolken min, Solomon Nicholaus, besøk av en eldre kvinne som hadde forsørgeransvar for to barnebarn. Ett av dem var utviklingshemmet. Begge foreldrene var døde, antakelig av AIDS, og kvinnens situasjon var preget av armod og resignasjon. Det var noen hundre kroner i Tanzanianske shilling igjen av reisekassen, og jeg spurte Solomon om han syntes det var i orden at kvinnen fikk pengene. „Vent litt“, sa Solomon. Og fortsatte som så mange ganger før: „La oss snakke sammen om dette.“

Hjelp som hjelper

Vi fikk med en student fra Canada og satte oss i en liten ring, slik man stadig gjør under rådslagninger i landsbyen. En pengegave er selvfølgelig kjærkommen, men hvor lenge varer gleden og nytten av gaven? Kon Fu Tse’s visdomsord pekte mot langsiktig nytte: „Gi meg en fisk, og du hjelper meg for en dag. Lær meg å fiske, og du hjelper meg for hele livet.“ I landsbyen Nyandira har mange familier skapt seg en trygg tilværelse gjennom hold av melkegeiter. På grunn av AIDS har imidlertid landsbyen også mer enn 100 foreldreløse barn. Disse får bo og spise hos velvillige slektninger, men fra 15–16-års alderen må de klare seg selv. Disse ungdommene trenger ikke fisk, men å lære å fiske. Altså lære å fiske med geiter, tenkte den lille rådslagningsgruppen.

Vi spurte en gruppe foreldreløse ungdommer hva de ønsket å bli når de ble voksne: Lege, sykepleier, fotballspiller i Manchester United, trafikkpolitikonstabel, sjåfør og lærer var blant svarene. Ingen ville bli bønder, men vi la ut agn og spurte om de kunne tenke seg en geit. Det lød et samstemmig ja fra ungdommene. „Aha“, tenkte vi og fortalte dem at dette var klokt. „Inntektene fra melka fra en geit kan brukes til å betale for utdannelse og annet som dere kan trenge for å nå målene deres.“

Geitelånet tilbakebetales med et kje

Ungdommene vi spurte var blant de mest sårbare av de foreldreløse ungdommene, og vi avgjorde at disse ungdommene skulle få ei geit til låns. Det første hunkjeet fra geita skulle ungdommen gi tilbake til geitebanken, slik at nye ungdommer kunne få glede av avkastning fra levende kapital. En formell avtale, underskrevet av den foreldreløse, forsørgerne til den foreldreløse og av landsbyledelsen, fastslår rettighetene og pliktene knyttet til geitelånet. Inntektene fra salg av melk og seinere salg av kje skal i følge avtalen forbeholdes den foreldreløse. Prosjektet besørger materialer til fjøs for hver av geitene. Den foreldreløse ungdommen skal selv bygge fjøset samt stelle og melke geita si. Prosjektet sørger for veiledning av ungdommene i stell og melking av geiter og når det gjelder bygging av fjøs.

Kjøp av geiter er ikke gratis, heller ikke materialer og veiledningshjelp. For å dra prosjektet i gang, ble derfor en eksklusiv gruppe menn over femti spurt om de ville gi 500 kr til en geit til en foreldreløs ungdom i Tanzania. 16 menn var raskt ute. Vi hadde valgt ut 16 ungdommer og kvoten var oppfylt. Solomon, som selv har melkegeiter, fikk ansvar for opplæringen av ungdommene.

Geitehold gir ungdommene økt selvfølelse 

I midten av juni 2011 var jeg tilbake i Nyandira. I løpet av året som hadde gått, hadde det kommet positive tilbakemeldinger omkring prosjektet, også fra utenforstående fagfolk som hadde besøkt området. For å vurdere om prosjektet skulle videreføres, var det viktig å se resultatene med egne øyne og å lytte til ungdommenes egne erfaringer.

Alle de 16 ungdommene var godt i gang med geiteholdet. Det var interessant og rørende å lytte til hvordan de foreldreløse selv opplevde effektene av å ha geita. De ungdommene vi møtte fortalte at det viktigste var at holdningen deres til seg selv og til sine muligheter var blitt forandret. Geita samt kunnskaper og ferdigheter i geitestell ga dem mulighet til å greie seg selv. De hadde fått en annen status i familien og blant venner. Nå kunne de noe verdifullt og eide også noe med verdi. Da vi møtte gruppen foreldreløse året før, ville 2 av ungdommene bli lærere. Nå ville 8 av ungdommene bli lærere. En av jentene mumlet først noe relativt utydelig, før hun hevet blikket mot meg og sa: „Jeg vil bli lærer. Når jeg selv har lært, forstår jeg hvor viktig kunnskaper og ferdigheter er for andre i min situasjon og i landsbyen.“

Ei geit til en ungdom kan synes som en beskjeden tilførsel og en beskjeden forrentning av kapital. Prosjektet tyder imidlertid på at å bygge fjøs til, stelle og melke geita også bidrar til utviklingen av ungdommenes egenverd og motstandskraft. Dette byggverket åpner for innlevelse og medfølelse i andres situasjon og et ønske om å gå i tjeneste for å være lærer for andre. Det er skikkelig forrentning.

Prosjekter har alltid forbedringsmuligheter. Vi hadde satset på at banken skulle være selvforsynt med geitekje for å låne ut til 10 nye foreldreløse ungdommer august 2011. Men dessverre … Første året fikk vi tre aborter. De 13 kjeene som overlevde var alle av hankjønn. Så derfor har prosjektet hatt behov for noe kapital også denne sommeren. For å unngå samme tabbe som i første runde, er denne gangen noen kvinner over 50 invitert som bidragsytere. Kanskje feminin kapital kan føre til en høyere prosentandel hunkje i vinter?