På lik linje med maten vi spiser er våre klær en større del av vårt daglige forbruk. Tøyet bærer vi nærmest døgnet rundt, hver eneste dag, livet igjennom – så ringvirkningene fra garderoben er nok større enn du tror. I en hektisk hverdag er det lett å gå på autopilot. Vi glemmer å løfte blikket og se sammenhenger mellom våre daglige liv og de store krisene rundt om i verden. Senest i januar dekket NRK Urix nok en tragedie: «Klesindustriens Kirkegård» med opphopning av plastholdige klær i Chiles ørken. Saken gjorde inntrykk på mange – selv om vi vet og har visst det så lenge. Men når alt virker så fjernt og langt unna vår skjermede tilværelse her i Norge, er det fort gjort å glemme.

Parallelt med at tekstilindustrien flagget ut til fjernere strøk, har den allmenne materialkunnskapen blitt mer eller mindre borte. I tillegg har råmaterialene som benyttes i våre klær gått fra å være naturlige til kjemisk fremstilt plast og bioplast (viskoser). Og det bare på noen få tiår.

Kunstige og syntetiske klær fra langreiste og fragmenterte verdikjeder selges og markedsføres over en lav sko uten samme krav til merking og innholdsfortegnelse som f.eks. mat, hudpleieprodukter og EL-artikler. Uttrykk som «vegan wool», «vegan leather» og resirkulert polyester har blitt allment akseptert som miljøvennlige og bærekraftige, selv om alt i bunn og grunn er syntetisk kjemi: Plast. Til og med de petroleumbaserte tekstilene regnes nå som mer miljøvennlig enn ull. Men hvor godt egnet for kroppen er egentlig disse materialene?

UVISST HVOR LANG TID STOFFENE TAR FOR Å BRYTES NED

Det finnes enorme variasjoner og typer av plast og bioplast, og det kommer stadig nye varianter – alle med ulike egenskaper avhengig av form, prosesser, fyllstoffer og kjemiske tilsetninger. De aller fleste typer plast produseres av petroleum med råstoffer fra oljeindustrien, men også fra celluloseindustrien (viskose) gjennom kjemiske prosesser.

Likt for alle er at de er syntetisk fremstilte polymerer, som ikke brytes naturlig ned, men hoper seg istedenfor opp i naturen som mindre partikler. Mikroplasten finnes nå i grunnvann, hav og i sediment, og dukker opp i næringskjeden med ukjente langtidseffekter. Plastpartiklene kan inneholde mange kjemiske stoffer som kan ha uante giftige effekter i økosystemene, og noen kan virke som hormonhermere. Ingen vet helt med sikkerhet hvor lang tid det vil ta for stoffene å brytes 100 % ned. 250 år? 500 år? Med andre ord, en tikkende miljøbombe.

MARKEDSKREFTENE UFARLIGGJØR BRUKEN

De kunstige (regenererte) cellulosebaserte fibrene betegnes ofte som bærekraftige og miljøvennlige «naturmaterialer». Utrolig nok sammenlignes egenskapene deres med silke og bomull, men de er så langt derifra. Kunstsilken (viskosen) fremstilles på samme måte som cellofan, men presses i stedet ut i tynn fiberform. Vi vet allerede hvordan olje- og tekstilindustrien forårsaker store skader i naturen. Men vi skal heller ikke glemme cellulose-industrien og dens rolle i klimakrisen.

Det er ikke plast og bioplast i seg selv jeg vil til livs. Problemet er når plasten benyttes i så enorme og ukontrollerte mengder. Og puttes helt ukritisk i produkter der den overhodet ikke hører hjemme. Som i klesskapet og undertøysskuffen. Industrien og markedskreftene ufarliggjør bruken og svarer med misvisende informasjon. Myndighetene støtter innovasjonen i de nye syntetiske materialene og hyller vekst. Men hvem tar ansvar? Og hvem vet egentlig hva all denne kjemien gjør med vår helse – nå og på sikt?

HUDENS SUNNHET OG HELSE ER AVGJØRENDE

De fleste av oss har et bevisst forhold til hva vi spiser og hva vi smører på huden, men hva med materialene vi kler oss i? Er du ofte kald og frossen, eller kanskje klam og svett på føtter eller kroppen? Kroppen vil kanskje fortelle deg noe, og det er ikke så rart hvis den kveles i plast.

Kroppen vår er en fantastisk biologisk og selvhelende organisme som puster, lever og sanser i alle døgnets 24 timer. Den følger sin egen rytme og er i kontinuerlig endring. Tenk bare på kvinnekroppen, som skal takle alle sykluser gjennom livets mange faser – fruktbarhet, graviditet, amming og overgangsalder. Settes alt dette i ubalanse når underliv og bryst pakkes inn i plast?

Kroppen vil kanskje fortelle deg noe, og det er ikke så rart hvis den kveles i plast

Vi puster ikke bare med lungene. Huden har over syv millioner porer, som puster og absorberer miljøet rundt seg. I tillegg er huden vårt største organ og sanseapparat. Den har en rekke livsviktige oppgaver, blant annet å opprettholde likevekt og samspill med de indre organer både gjennom aktivitet og hvile. Den skal balansere kroppstemperaturen ved hjelp av blodkarene og regulere svettekjertlenes utskilling av giftstoffer gjennom fordamping og svette. Hudens sunnhet og helse er helt avgjørende for en frisk kropp og et aktivt immunsystem. Skal vi da kle den inn i kjemisk syntetiske stoffer?

ULL OG SILKE OPTIMALT

Du har kanskje kjent det på den sure, skarpe lukten fra syntetiske sko og jakker, som henger lenge igjen i lufta? De ikke-porøse materialene fra plastfibre og andre syntetiske stoffer gir så å si ingen ventilasjon. De holder på fuktigheten, slik at mye av den svetten som kroppen utsondrer, fester seg og forblir i plagget. I tillegg stortrives bakterier i varme og fuktige miljøer og formerer seg raskt. Dette er en av grunnene til at intimplagg, som undertøy og strømper, bør være i naturlige stoffer. Ull og silke er optimalt, da bakterier ikke så lett fester seg og fjernes raskt i mild vask. (Nevner tøybleier for de som tviler!)

KLESKONSUM I PAKT MED NATUREN

En grønn garderobe handler ikke om å kjøpe et «bærekraftig» plagg her og der – man må være bevisst gjennom det totale klesforbruket. Det betyr å investere i det ene plagget som varer i tiår, fremfor å kjøpe ti plagg som varer i ett år hver. Det er enkel miljømatematikk. I uminnelige tider har mennesket benyttet seg av edle fibre fra naturen. Både fra dyre- og planteriket. De kan benyttes som de er i sin naturlige form og trenger verken sterke kjemiske behandlinger eller syntetiske fargepigmenter. Slik kan de også gå rett i komposten i egen kjøkkenhage. For det er nå sånn at alt som kommer fra naturen vil tilbake til naturen! Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være.