Nr. 2012/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kasser med forskjellige grønnsaker.

Kaster du mat?

Karl Johnsen

Hvert år kaster en gjennomsnittsnormann hvert år 58 kilo mat i søppelet (tall fra 2010). Det tilsvarer at vi kaster en fjerdedel av maten vi kjøper. Dette bidrar til høye priser på matvarer og at de fattige verden over må lide mest. Dessuten tærer det på ressursene.

Rundt en milliard mennesker sulter i verden. Samtidig kaster vi så mye mat i søppelet at vi kunne brødfø tre milliarder mennesker hver eneste dag. Dette er åpenlys galskap for de fleste. Likevel er det helt alminnelige mennesker som bidrar til denne enorme sløsingen med mat. Mengden avfall tilsvarer det å skulle fylle fire handlevogner med matvarer og så kjøre den ene direkte på søppelfyllingen.

Selv om vi selvfølgelig ikke kan sende matrestene våre til dem som går sultne, så bidrar vårt overforbruk til at mat blir dyrere over hele verden og at naturen overbelastes.

‘Stop Spild Af Mad’

For fire år siden bestemte Selina Juul seg for å gjøre noe med dette, og hun startet Stop Spild Af Mad. I dag er nesten 7 000 personer med på å støtte dette initiativet, som effektivt har fått satt sløsing med mat på dagsordenen. Denne oppmerksomheten skal brukes til å skape forandring. Derfor arbeider Stop Spild Af Mad nå også med en skolekampanje, sammen med blant andre Danmarks Lærerforening. Kampanjen skal lære barna at mat ikke er noe vi kan kaste. For ett år siden ble kokeboken Stop spild af mad – en kogebog med mere utgitt, med oppskrifter på restemat med bidrag fra kjente danske matfolk. Det er en veldig god ide å spise rester eller å lage mat med det man har i kjøleskapet. Men man kan også prøve helt å unngå at det blir rester igjen.

„Vi lager større porsjoner enn det vi klarer å spise, og det er det ingen grunn til,“ mener Selina Juul. „Vi må slutte å være redde for at det ikke er nok mat. Og skulle det vise seg at det ikke er nok, så har vi jo som regel noe frukt eller noe annet som vi kan spise. Har vi noen gang opplevet å måtte reise oss sultne fra bordet?“ spør Selina.

Selina Juhl snakker om kasting av mat på TEDx konferansen i København i 2012.
Foto: Morten  Bichel / Kombic.dk

Få orden på kjøleskapet

Det viktigste er å få orden på hva du har i kjøleskapet ditt. Noen av matvarene står bakerst i kjøleskapet, hvor de får lov til å stå og dø langsomt. Vi åpner nye varer, i stedet for å bruke dem som allerede er åpnet.

„Det er ikke nødvendig å lage matplaner for hele uken, men jeg åpner opp kjøleskapet hver morgen og setter de tingene forrest som snart skal brukes. Det tar kun tretti sekunder. Når jeg vet hva jeg har, er det mindre sannsynlig at jeg kjøper noe som jeg ikke har bruk for,“ forteller Selina Juul.

Kvantumsrabatter får oss dessuten til å kjøpe mer enn det vi faktisk rekker å få brukt. Hvis vi ender med å kaste maten, så er det en ordentlig dårlig ide med rabatter av denne typen.

„Man skal være oppmerksom som forbruker,“ mener Selina. De fleste av oss kan finne på å kjøpe tre for samme pris som to, selv om vi bare har bruk for én. Men husk at det er du som skal ha kontrollen over dine innkjøp, – ikke innkjøpet som skal ha kontroll over deg,“ poengterer hun.

Slutt på kvantumsrabatter

Supermarkedskjeden Rema 1000 i Danmark har sluttet med sine kvantumsrabatter, etter debatten som Stop Spild Af Mad satte i gang. De har også innført vektbasert pris på noen av varene sine. Mye mat blir nemlig kastet allerede i produksjonen. Blant annet skjer det at jordbrukere pløyer ned salatjorder hvis salathodene er for små eller for store til å bli solgt til stykkpris i butikkene.

Det vil komme mange flere initiativer fra matbutikkene og fra politikerne. Men samtidig er det stadig veldig mye vi kan gjøre selv. „Det er jo ikke et spørsmål om å være hellig,“ mener Selina Juul. „Ingen er perfekte, og jeg kaster også en sjelden gang mat. Men det er heldigvis mindre og mindre. Til syvende og sist er det mest oss selv vi snyter når vi kaster mat. Det hele handler jo også bare om sunn fornuft. Når vi først har fått øynene opp for at man som familie kan spare opp mot 10 000 kroner i året, så er det vanskelig å vende tilbake til det å kaste mat,“ avslutter Selina.

Du kan finne mer informasjon og mye gode råd til hvordan du unngår å sløse med mat på www.stopspildafmad.dk

Andre tips for å unngå å kaste mat:

  • Del mat med naboen. Et halvt brød, et stykke kake eller pai, som du ikke rekker å spise selv. Som bonus får du en glad nabo.
  • Har du for mye brød, skjær det i skiver og frys det ned.
  • Frys fløte eller melk som er i ferd med å bli for gammel, og bruk den neste gang du skal lage suppe.
  • Hvis du har hermetikk, juice eller vakumpakket mat som er korrekt oppbevart og som du ikke rekker å bruke selv før det går ut på dato, så gi det til oppholdssteder for hjemløse. Men det gjelder selvfølgelig kun mat som ikke har gått over siste bruksdato.
  • Hvis du ikke klarer å spise opp maten når du er ute og spiser på restaurant, så be om å få med deg resten hjem i en ‘doggy bag’.