Nr. 2019/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Mennesker nyter utendørs måltid rundt langbord ved gårdshus.
Felles måltid i Den selvforsynende Landsby i Danmark. Foto Jørgen Nordby
Fellesskapsløsninger og økosamfunn

Ansvarlig velvære

Anne Bregnballe, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet

Publisert: 26/09/2019

«Det som motiverer meg, er kombinasjonen av å leve det gode liv og forsøke å ta ansvar og leve bærekraftig. En del av det gode livet er jo å etterleve sine verdier.»

Sitatet er et godt eksempel på de svarene jeg fikk da jeg spurte beboere om hvorfor de valgte å bo i et økosamfunn. I 2014–15 intervjuet jeg 22 beboere i seks økolandsbyer/samfunn i Danmark, Slovenia og Tyskland. Beboerne var mellom 25 og 70 år. Flere bodde sammen med partner og barn, andre hadde ikke familie i landsbyen. En del hadde høyere utdanning, mens andre ikke hadde fullført videregående. Noen jobbet utenfor økolandsbyen i heltidsstillinger, men ofte deltid, mens andre jobbet i økolandsbyen eller var pensjonister.

Miljø, natur og forbruk

Et vesentlig motiv for å bo i en økolandsby dreier seg om miljø og økologisk bærekraft. Beboerne sier at de ønsker å leve i samsvar med naturens tålegrenser globalt sett. Det er ifølge dem nødvendig å forbruke mindre, men det trenger ikke gå på bekostning av livskvalitet. De forteller hvordan de realiserer et lavere forbruk ved gjenbruk, bytte- og deleordninger, reparasjoner av klær, maskiner mv. samt teknologi som bidrar til å redusere energibruk og ikke-fornybare ressurser.

Det er en god følelse at mitt liv samstemmer med mine verdier. Slik var det ikke før.

Det handler også om å redusere sitt materielle behov. Dessuten vektlegger beboerne kortreist, sunn, frisk og økologisk mat. De fleste er vegetarianere/veganere eller spiser sjelden kjøtt, og da hovedsakelig kjøtt produsert i økolandsbyen. Beboerne viser også til sunne og miljøvennlige hus, biologiske renseanlegg, gode resirkuleringsordninger og nærhet til naturen som positive sider ved å bo i en økolandsby.

Fellesskapet

Beboerne sier at det er lettere å leve økologisk bærekraftig i en økolandsby enn om de hadde bodd alene. Det skyldes lavere levekostnader og ikke minst fellesskapet, som er et avgjørende motiv for å bo i økolandsbyen. De opplever at fellesskapet gir trygghet og er sosialt, praktisk, miljøvennlig og meningsgivende. Det er viktig å ha mennesker rundt seg med samme verdier samt sosiale møter, som fellesspisning m.m. Ikke minst innebærer fellesskapet det å gjøre noe meningsfullt sammen, som økologisk matdyrking og dyrehold, bytte- og låneordninger, felles hus/biler/maskiner, kulturelle aktiviteter, omvisninger/arrangementer for besøkende samt bygging av lokale, nasjonale og internasjonale relasjoner. Det oppleves meningsfullt å være aktiv deltaker i grupper og samtidig være del av en større helhet som jobber bredt på mange felter.

Jeg ønsker virkelig å leve et liv som ikke ødelegger andre levende ting og de neste generasjoner. Det er mulig nå. Og vi trenger ikke leve i huler. Luksuriøs enkelhet.

De mange ulike arbeidsoppgavene i en økolandsby betyr at mennesker i alle livsfaser, inkludert eldre og de med spesielle behov, har muligheter til å inngå i meningsfulle sammenhenger. Barnefamilier vektlegger gode oppvekstsvilkår som trygghet, sunn mat, natur, dyr, lekekamerater, mange voksne rollemodeller og deltakelse i aktiviteter og arbeid.

Frihet og uavhengighet

Beboerne fremhever den friheten de har fått ved å bosette seg i økolandsbyen. De opplever seg trygge, føler seg akseptert og har muligheter til å bidra med det de ønsker. Dette henger også sammen med den frie tiden som det praktiske fellesskapet bidrar til å skape, og at mange beboere har relativt lave leveomkostninger. Det gir muligheter for å jobbe med det de har lyst til eller ha en deltidsstilling, og det gir tid og energi til andre aktiviteter.

Friheten skapes i tillegg av den uavhengigheten av samfunnsinstitusjoner og marked som økolandsbyer etterstreber og til en viss grad lykkes i å skape. Beboerne sier at de opplever at de har blitt medskapere på områder der de før var passive mottakere og prisgitt institusjonene.

Spredt bebyggelse i høstlandskap.

Fra økolandsbyen Sieben Linden i Tyskland. Foto Sigbjørn Holte

Ansvarlig velvære

Beboerne uttrykker at de kan leve et meningsfullt liv, som for dem er et liv i overensstemmelse med det de tror på. Det handler om å ta ansvar, ikke bare for eget liv, men også for andre mennesker og levende vesener og for naturen. Et begrep som fanger opp disse motivasjonene, er Robert Chambers begrep responsible well-being fra 1997 i boka «Whose Reality Counts?». Begrepet kan oversettes til ansvarlig velvære. Ansvarlig velvære anerkjenner forpliktelser til andre, også til kommende generasjoner, skriver Chambers. Landsbybeboerne er ikke idealister, forstått som noen som ofrer seg for en god saks skyld. Hensynet til andre – i praksis, ikke bare i tanken – er for dem en sentral ingrediens i et godt liv.

Bidrag til forandring

Etter mitt syn kan det være avgjørende at vi får fram alternativer til det dominerende konsumorienterte menneskesynet som legitimerer vektleggingen av fortsatt økonomisk vekst og økt konsum og tildeler befolkningen skyld og ansvar for nåværende mangelfulle miljøpolitikk. Økolandsbybeboernes fortellinger viser ansvarlige borgere som ønsker ansvarlig velvære. De kan inspirere til offentlig dialog om hvem vi er og hvem vi ønsker å være og dermed skape grunnlag for oppslutning om og iverksetting av nødvendige endringer.