Nr. 2019/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

En gruppe samfunnsengasjerte kvinner fra flere land poserer.
Økosamfunnsdamer møtes i internasjonalt fellesskap.
Fellesskapsløsninger og økosamfunn

Fredsarbeid, økologi og sosial rettferdighet

Arne Øgaard / Ingunn Grande

Publisert: 26/09/2019

En konferanse i Toscana ga næring til fornyet og forsterket arbeid i retning sosial rettferdighet – med økosamfunnet som redskap.

Fredsarbeid, økologi og sosial rettferdighet var hovedtemaene da 550 økosamfunnsentusiaster møttes i Sovicille, Toscana i Italia 11. til 18. juli 2019 i regi av Global Ecovillage Network, GEN Europe.

Konferansen ble arrangert av GENs europeiske avdeling, men det kom både bidragsytere og deltagere fra hele verden. 50 økosamfunn og nasjonale nettverk var representert. Fra Norge kom 4 deltagere, hvorav 3 var delegater for Norske Økosamfunns Forening, GEN Norway. Det var et savn at ingen som bor og lever i noen av de norske økosamfunnene eller initiativene var til stede i Toscana. Norske økosamfunn har mye å lære av internasjonale kontakter i et levende nettverk av engasjerte samfunnsbyggere.

Økosamfunnene er en mangfoldig gruppe som strekker seg fra kollektiver hvor alt er felles til en samling av boliger som har en felles sosial og økologisk intensjon. Noen har en sterk politisk profil, mens andre legger hovedvekten på spirituelle verdier. Noen har en sterk utadrettet virksomhet, mens andre er mest opptatt av at de selv lever så riktig som mulig ut fra sine verdier. Noen er mest opptatt av kropp, seksualitet og helse, mens andre er mest opptatt av å ta vare på natur og økologi. Konferansens mange foredrag og arbeidsgrupper bar preg av dette mangfoldet.

Ordskyer på tankekart om sosial rettferdighet, tatt fra konferanse i Toscana.

Sosial rettferdighet var et av hovedtemaene på en konferanse i Toscana der økoentusiaster fra hele verden var samlet.

Under den formelle delen GEN Europe GA; General Assembly eller årsmøte 2019, ble det fremlagt forslag om å gi en klarere og mer begrenset definisjon av hva et økosamfunn er. Alle forslagene om flere kriterier ble drøftet og avvist av årsmøtet. Målet om åpenhet og mangfold vil fortsatt være overordnet.

Mange av foredragsholderne hadde lang erfaring i både etablering av og samarbeid i økosamfunn, andre hadde innsikt i hvordan vi best skal behandle moder jord og andre igjen i fredsarbeid. En kvinne delte sine erfaringer fra arbeid hvor israelske og palestinske ungdommer samarbeidet om hvordan de skulle skape et bedre samfunn. Ved å delta på en slik GEN-konferanse vil en selvsagt ha mye utbytte av foredrag og arbeidsgrupper, men det viktigste er ofte de erfaringene som utveksles i samtalene og de uformelle kontaktene som etableres. Det er også mye å lære av det stedet hvor konferansen holdes.

Et fellesskap i Toscana

Cooperative La comune di Bagnaia består av 15 personer som er opptatt av felles økonomi, konsensusavgjørelser, økologisk jordbruk og politisk og sosialt engasjement. Fellesskapet ble etablert i 1990, og alle aldersgrupper er representert. De holder ukentlige møter hvor viktige avgjørelser blir tatt i fellesskap. Noen arbeider på gården med jordbruk og håndverk, mens andre arbeider utenfor. Gården ligger 12 km fra Siena og er på 500 mål med store olivenlunder, vingårder og dyrking av korn, grønnsaker og fôr til dyra. De inviterer naboer til kulturelle og sosiale aktiviteter og har opparbeidet et godt renommé i lokalsamfunnet. Om ettermiddagene tar de i mot barn fra nabolaget som trenger ekstraundervisning. De ser det som en oppgave å støtte folk i nærmiljøet som trenger veiledning og hjelp. For å kunne ta i mot 550 gjester trengte de hjelp til innlosjering i nabolaget, der mange driver med ‘agroturismo’ eller gårdsturisme. Det var en krevende logistikk med hentebusser for å få alle fram til frokost og konferanse i riktig tid. Økologisk selvprodusert mat til alle måltider ble mulig fordi 50 frivillige bidro aktivt til alle døgnets tider. På konferansene fikk deltagerne sitte på høyballer i store provisoriske telt, som ga nødvendig skygge i sommervarmen.

En norsk ildsjel

En av de norske deltagerne var Ingunn Grande, som har levd 11 år i økosamfunn og er styremedlem i Norske Økosamfunns Forening, NØF. Hun er også aktiv i BEN, Baltic Ecovillage Network. En av arbeidsgruppene hun deltok i var om økosamfunnene i Russland. Der kan alle som ønsker å dyrke økologisk få 10 mål jord, selv om dette riktig nok ikke er den beste jorda i landet. Med dette utgangspunktet har mange slått seg sammen og dannet økosamfunn, og en regner med at det nå er 700 slike samfunn i Russland. 400 av dem er inspirert av Anastasia-bevegelsen (se bokomtale av Vladimir Megres bøker bak i bladet).

Kvinne i sommerlig naturlandskap

Økosamfunnene kan skape positive ringvirkninger både lokalt, i storsamfunnet og globalt, mener Ingunn Grande.

Ingunn brenner for at økosamfunn ikke bare skal være isolerte enheter til beste for egne deltakere, men at de også skal virke positivt inn både i lokalmiljø, storsamfunn og verden. Selv er hun også aktiv i Miljøpartiet de Grønne og sitter i styret i borgerlønnsorganisasjonen BIEN-Norge. Hennes foreldre var engasjert i FN-arbeid, og dermed startet hennes sosiale og økologiske engasjement allerede med en barndom i Afghanistan, USA og Sri Lanka, hvor hun fikk sterke inntrykk av forskjellene mellom rike og fattige. Tilbake i Norge ble hun med i et Framtiden i våre hender-kollektiv i Træna utenfor Helgelandskysten 1979–81. Her var de sterkt opptatt av sjølberging og livsgrunnlaget i utkant-Norge. De var aktivt engasjert i kampen mot Alta-utbyggingen i Finnmark. I 1983 var hun med på å starte et kollektiv for behandling av rusmisbrukere på Storbuan i Meldal, Sør-Trøndelag. Som sosionom og samfunnsviter ser Ingunn at menneskelige, sosiale og økologiske hensyn taler for at økosamfunn kan bidra både til bærekraft og bedre livskvalitet. Storbuan-kollektivet varte i 15 år inntil stedet ble omgjort til en barnevernsinstitusjon. Da barnevernet ville trekke seg ut av Storbuan i 2015, ble Ingunn engasjert som prosjektleder for å få til ny aktivitet på den vakre gården med stor historisk betydning i Orkladalføret. Gjennom flere samlinger og lokalt engasjement kom grunnlaget på plass for det økosamfunnet som finnes på Storbuan i dag (www.storbuanokosamfunn.com).

Selv om det å bygge opp et fellesskap med andre mennesker innebærer mange utfordringer, er Ingunn opptatt av at det er viktig å se alle økosamfunn som del av en større global bevegelse. Skal vi kunne gjøre fremskritt og få innflytelse på verdens utvikling, må vi møtes og lære av hverandre. Hun håper at flere norske økosamfunn vil delta på den neste GEN Europe konferansen, som arrangeres 25.- 30. juli 2020 i Nature Community i Tyskland (nature-community.de).

«Kortere reisevei kan forhåpentligvis inspirere mange flere fra Norge til å delta i 2020, og når en først har fått smaken på det internasjonale økosamfunnsfellesskapet, er det stor fare for gjentakelse, – vi får lyst til å treffes igjen år etter år », sier Ingunn.