Nr. 2019/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Tegnet illustrasjon av en grønn by.
Concept of green city with building on earth. World environment day,Paper art 3d from digital crfat.

Det kan gå bra

Anne Wirstad

«Via erfaringer fra både England og Syd-Spania er jeg kommet til at lokal selvråderett, desentralisert makt og høy lokal selvforsyning står sentralt»

Når jeg skal se 20 år frem, glir tankene først 20 år tilbake. Jeg var nærmest i panikk for om vi ville klare å avverge ‘runaway global warming’; og det styrte de fleste av mine valg.

Fra tenårene hadde jeg vært sint på avskoging i Amazonas og på regjeringer som Chomsky så detaljert beskrev hadde initiert kupp etter kupp i Mellom- og Sør Amerika, Afrika, og Asia. Jeg var sint på det intrikate makt-mediasystemet, som manipulerte befolkningene til gang på gang å godta selv de mest groteske forbrytelser. Urbefolkninger med miljøvennlig levesett ble ødelagt overalt. Alle skulle med i konsum-konkurransen, enten de vil eller ei.

Grønn festival ga inspirasjon

Så ble jeg i 2002 introdusert til festivalen The Big Green Gathering i England. Frydefullt, fargerikt og sprudlende. 25 000 mennesker i nydelig harmoni, og alt av det beste var representert på ett sted. Den var drevet kun med mikro-generert vind-, sol- eller pedalkraft, uten noe fyll eller forsøpling, og med så mye glede, kreativitet og kunnskapsutveksling og så godt samspill og dyp forståelse for en bærekraftig fremtid, at det ga et enormt løft. Klart man kunne skape mye mer av det samme – permanent!

Portrettbilde av kvinne med lyst hår

Artikkelforfatter, Anne Wirstad

Jeg tok med meg påvirkningen til Syd-Spania, hvor jeg prøvde å etablere et opplevelsessenter for kultur og økologi. Et bra sted for å knytte forbindelser mellom øst, vest, nord og syd; med utveksling og samarbeid for å finne gode løsninger, både de som står i fare for å bli glemt og nye. Et senter hvor natur, mennesker og teknologi var i balanse, med fokus på natur og urkultur som fundament.

Tidligere hadde området vært fantastisk frodig og flott, men det var nå stort sett en forlatt ørken i skyggen av intens agroindustri. Området var egnet for spredt bebyggelse og skoghager, som kunne regenerere området for å gjenskape ‘paradis’, som maurerne hadde kalt det.

Hovedproblemet var vann! Der, som så mange andre steder, som følge av skitten industri, både med hensyn til miljø og moral. Hvis vi kan skaffe tilstrekkelig med ferskvann, er kanskje ikke plassmangel problemet. Alle kan bare ikke bo i byer! Mange vil heller ikke det, selv om de føler de må. Om alle sto skulder til skulder, dekker vi ikke hele Isle of Man engang. Kan vi ha et positivt fotavtrykk?

Nye byggemetoder kan løse vann- og energimangel

I 2004 ble jeg kjent med en Open Source byggmetode, som med bruk av såpeskumisolasjon skulle kunne muliggjøre både nok drikkevann, mat og energi for en familie på 4 på 100 m2, og snart etter vannrensingsmetodene til John Todd. Regenererende bosetninger ble straks mye mer sannsynlig.

Systemet er såpass mobilt at det relativt enkelt kan flyttes, og selv i ekstreme klima trenger det veldig lite energitilførsel for komfort. Det er billig nok til at det kan brukes til nødtelt, flyktningeleirer, økolandsbyer og til urbane takveksthus. Optimismen fikk igjen en stor boost, men businessverden kan være brutal. Det ble et stort EU-prosjekt ut av min innsats, men det ble styrt ut av mine hender og vekk fra Open Source. Nå vil jeg få det tilbake dit.

Jeg tok med meg påvirkningen til Syd-Spania, hvor jeg prøvde å etablere et opplevelsessenter for kultur og økologi. Et bra sted for å knytte forbindelser mellom øst, vest, nord og syd; med utveksling og samarbeid for å finne gode løsninger, både de som står i fare for å bli glemt og nye.

Det har vært vanskelig å beholde troen på fri fremtid. Men frø spirer, og noen vokser fantastisk godt. Transition Movement har eksplodert siden den gang, en bevegelse som samler og sprer gode ideer til enormt mange mennesker verden over, som setter i gang ulike tiltak. Å bygge sterke lokale nettverk og utvikle lokal økonomi er og blir mantraet deres – og mitt. Local Futures er på samme spor. Dette visste også EF Schumacher allerede i 1973 da han skrev Small Is Beautiful – a study of economics as if people mattered.

Det viktigste for meg i framtiden er at vi kan ha lokal selvråderett med desentralisert makt og eierskap, og at det tilrettelegges for sunne natursamfunn med permakultur og høy lokal selvforsyning. Vi må ha global utveksling av Open Source-metoder og teknologier og Open Space-nettverksbygging for å synliggjøre sosial kapital og løfte frem samarbeid og samhandling. Direkte demokrati og direkte handel med etiske og miljøgunstige varer blir normen. Hvem vi gir våre penger til er selvfølgelig kritisk. Samt hvem som får styre på våre vegne. Grønnvaskingen til de store aktørene, via media eller politikere, må vi klare å gjennomskue! Også når teknologien er på ville veier! At dialog stenges ned svekker den muligheten.

Det viktigste for meg i framtiden er at vi kan ha lokal selvråderett med desentralisert makt og eierskap, og at det tilrettelegges for sunne natursamfunn med permakultur og høy lokal selvforsyning.

For meg er det en kamp for det naturlige, fremfor det transhumane. Vekt på å styrke det åndelige, særegne og kreative i mennesket, fremfor kunstig intelligens. Open Source, fremfor monopolisering, Open Intelligence, fremfor skyggeledelse med maktbevaring som øverste prioritet. Kooperativer, fremfor megalomani.

Omstilling er mulig

Vi har gode nok metoder til å takle utfordringene vi står overfor, men hvordan vi organiserer oss blir utslagsgivende for hvem og hvor mange som vil klare seg. Kritisk er det å styrke folks muligheter til gode livsforhold blant slekt og venner i kjente omgivelser, for nettverk er sterke og besteforeldrekunnskapen nær. Natursamfunn er attraktive verden over allerede, og kan være et sterkt virkemiddel for en ny era hvor de positive trendene vinner over tåkelagt maktbegjær.

Et globalt Omstillingskooperativ kan blomstre frem raskt ved forhåndssalg av varer og tjenester, inkludert mat og hus. Med et eget økonomisk system basert på realøkonomi og medlemsfordeler som incentiver til å drive det frem.

Jeg prøver å forene hodet og hjertet i tro på at verden kan være friskmeldt om 20 år, at vi vet hvem som ror skuta, hvor og hvorfor. Jeg håper at vi får oppleve en tid da permakultur- og sirkulærøkonomisk tenkning er en selvfølge, finanskrisen og inflasjonslureriet (for eksempel nå i repo-markedet) er ryddet opp i en gang for alle, det er null krig, og mye gjeld er slettet eller snudd mot miljøforurensere og kjeltringer. Maktmisbruk, underslag og manipulasjon av fakta er blitt nærmest umulig på grunn av systemtilsyn, tillitsnettverk og ytringsfrihet, og dette i seg selv er kanskje det viktigste på vår vei mot en fullverdig og sunn omstilling.