Nr. 2014/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Mennesker sitter sammen på plen.

Permakultur i din miljøhverdag

Thale Lindstad og Jørgen Rafn.

Miljøbevegelsens holdningsskapende arbeid er i endring. Det fokuseres stadig mindre på å fortelle folk om alt de ikke bør gjøre. I stedet er hovedspørsmålet: „Hvordan kan du bidra?“ Permakultur gir noen av svarene.

Permakultur er en helhetlig planleggingsmetode som samarbeider med naturen for å oppnå bærekraft og lar deg gi og skape mer enn du tar. Metoden både benytter og bygger økosystemer, bevarer permanente livssykluser og fungerer i alle klimasoner. Menneskers omgivelser designes ved å ta i betraktning helhet, langsiktige konsekvenser og permanent ressursbruk. Betegnelsen permakultur leses gjerne som en forkortelse forkortelse for ‘permanent agriculture’, altså permanent jordbruk på norsk.

Gå ikke i den vanlige fella å tro at permakultur bare er for bønder! Permakultur er dynamisk, alltid i utvikling og rommer i bredere forstand tanken om at hele samfunnskulturen må være bærekraftig. Mye av den seneste utviklingen har også skjedd på storbyers skyskrapertak, i bakgårder og vinduskarmer. Bedrifter med sans for god helse hos sine ansatte vender og vrir sine ressurser slik at det investeres i langsiktig helhet snarere enn kortsiktig utbytte. Asfaltflekker grønnes, tidligere prydbed fylles med spiselige vekster, og frukthager popper opp i bykjernene.

Betegnelsen permakultur ble innført av Bill Mollison og David Holmgren på 1970-tallet, men har røtter langt tilbake i tiden. Mange av teknikkene er velkjente, men tilføres noe nytt ved å bli satt mer i system. Ofte ansees permakultur som en av flere postmoderne reaksjoner på det moderne, industrialiserte landbruket. Som en del av denne større bevegelsen finner vi også blant annet Fukuoka’s Natural Farming og Rudolf Steiners biologisk-dynamiske jordbruk, som har visse paralleller til permakultur ved at de erkjenner flere av de ikke-bærekraftige aspektene ved det moderne landbruket og at de setter økologien mer sentralt. Mye av det Mollison og Holmgren satte i system var influert av blant andre systemteoretiker og økolog Howard T. Odum og Limits to Growth-forfatter Donella Meadows. Permakultur løftes i dag frem av en stadig mer kunnskapsrik bevegelse som har rukket å bli mainstream i Australia og vinner mer og mer oppmerksomhet i USA, Canada og mange europeiske land.

Står på flere ben

Permakulturentusiaster snakker ofte om å dyrke mat i polykultur. Det innebærer å dyrke flere forskjellige planter sammen, i stedet for å dyrke i monokultur, som vil si å dyrke én type planter over et større område. Polykultur gir større motstandsdyktighet mot insektsangrep fordi angriperne ikke har like store, ensartete områder å boltre seg på og fordi polykultur sørger for tilstedeværelse av flere insekter som kan spise de uønskete insektene. Polykultur gjør det mulig å utnytte åkerplassen smartere og å dyrke planter som har gunstig påvirkning på hverandre. For eksempel kan samplanting av basilikum og tomater gi tomatene inntil 30 % mer vekst. Når ulike elementer settes sammen i synergiske konstellasjoner, skapes et syklisk system som maksimerer utbyttet og lager sterkere samarbeid. Polykultur handler om å ha flere ben å stå på og gir langt mer resistente avlinger.

Utvidet perspektiv

Permakultur handler i stor grad om å være oppmerksom på konsekvensene av det du foretar deg og hva som skjer rundt deg i forlengelsen av det du gjør. Hvordan du velger å forholde deg til din forbrukermakt, din velgermakt og din tilgang på jordens ressurser har større innflytelse enn det kan være behagelig å tenke på. Når permakultur setter i gang tanker om sammenhengene mellom hverdagen og de større bildene av global ressursforvaltning, ser du positive muligheter åpenbare seg. Det gir deg større bevissthet om den helheten ditt liv er en del av. Bredere perspektiver og økt bevissthet kan påvirke både de store politiske beslutningene og de mindre, likevel like betydningsfulle hverdagsvalgene. De henger nemlig i hop.

Heldigvis skorter det ikke på oppfordringer til hvordan du kan justere hverdagen din til å bli litt mer i takt med naturen. Idealismen er i vekst, og du hører stadig oftere om gode miljøvalg du kan ta. Du hører om bievennlige blomster til hagen din, om miljøsertifiseringer, hjemmelaget vindusvask og hårvask, at bestemors nøysomhet atter er trendy, og om hvordan du best vasker plasten din før du sender den tilbake i produksjonssystemet. Mange vegrer seg nok ennå for å la alvoret om natur­ødeleggelser og klimatruslene synke inn, men vi mangler heller ikke informasjon om farene eller mulige tiltak.

Vellykket kurs ved Dælivannet

Vi i Bærum permakulturforening hører likevel mange tvile på om deres bidrag monner, de føler seg maktesløse, de er usikre på hvordan de best kan forholde seg til all den spredte kunnskapen som finnes, og de savner konkrete verktøy til å påvirke samfunnet i mer bærekraftig retning. Når du leser om undersøkelser som viser at 2/3 av klimagassutslippene kommer fra mektige, multinasjonale selskaper, er det lett å miste gløden for individuelle tiltak. Vi har hatt mange samtaler med både kunnskapsrike ungdommer og livskloke voksne som nå lengter etter å rette sin miljøbevissthet inn mot handling som gir enda større effekt. Hva hvis drømmen om å leve et liv der du gradvis beriker naturen mer enn du belaster den ikke er så langt unna? Vi bestemte oss for å arrangere et av de internasjonalt anerkjente grunnkursene i permakultur. Det ble stor suksess, sommer, sol, tropenetter, gitarspill, glimt i alle øyne, og stappfullt av livsbejaende læringsglede rundt den gamle skomakerhytta ved Dælivann i Bærum. Arrangørene Thale Lindstad og Spira Svendsen forteller med takknemlig glede at kurset blant annet ble sponset med overskuddsmat fra tre lokale Coop-butikker. Å nære deltakerne med mat som ellers ville komme til å bli kastet bidro sterkt til å gjøre kurset maksimalt bærekraftig. Samtidig hjalp det kurset til å gå med overskudd, som nå er godt plassert på konto i Cultura bank og vil bli øremerket til permakulturformål. Takk også til Fairtradebutikken og Sana Bona for sunt og godt energipåfyll gjennom alle dagene. Kurset hadde også flere frivillige med stort hjerte for permakultur som tryllet frem de nydeligste retter hver eneste dag.

PDC-kurset (Permaculture Design Certificate course) gir sertifisering som er gyldig over hele verden. Undervisningen gir grundig innføring i permakulturens prinsipper og dekker blant annet økosystemforståelse, jord og kompostsystemer, miljøvennlig teknologi, vann og vannrensesystemer, alternativ økonomi, økolandsbyer, husbygging og hagestell, fellesskapstenkning og urban økologi. Som en del av kurset lager deltakerne individuelle designoppgaver, hvor de tar for seg hva hver enkelt kan gjøre i sitt travle, nordiske liv. Det kan være å lage et design for en veranda med urter, blomster og grønnsaker, en plan for en hage eller parsellhage, et vekstskiftesystem som revitaliserer jordsmonnet, et større design for et småbruk eller gårdsbruk eller andre design som påvirker våre økologiske fotavtrykk. Å delta på et av disse kursene gir en kvalitetssikret inngang til det store mangfoldet permakultur har å by på, samt ferdigheter til å bygge et liv fylt med gode premisser for miljøet, overskudd, velstand og masse glede. En mer fremtidsrettet og mer bærekraftig verden begynner med deg og hvordan du designer din hverdag, dine omgivelser og ditt liv!

Bærekraftsbegrepets målsetning om å etterlate jorden i like god eller bedre stand som vi selv har fått nyte godt av kan fremstå utopisk hvis vi ikke samtidig tenker oss store endringer i livsstil og produksjonsomfang. Miljøutfordringene vi står overfor i dag medfører på mange måter at naturens verdi blir viktigere enn økonomiens – også fra et økonomisk perspektiv. Truende jorderosjon, avskoging, farlig forurensing, negative virkninger av sprøytemidler og en mengde andre miljøproblemer kan spores tilbake til industri og teknologi som drives med kortsiktige metoder. Derfor har det betydning at vi lærer oss å tenke annerledes når vi handler for fremtiden. Å ta et grunnkurs i PDC er en god begynnelse eller tilleggskompetanse til det du har med deg fra før.

Du kan starte enkelt

Kanskje du kan dyrke noe spiselig eller insektsvennlig på balkongen eller i hagen? Kanskje finnes det en parsell- eller kolonihage i nærheten? Etter all sannsynlighet finnes det andre i nabolaget som vil være med å dyrke, men som ikke vil gjøre det alene. Kanskje ønsker du et kort innføringskurs for å komme i gang? Mat som dyrkes lokalt kan produseres helt uten sprøytemidler og kunstgjødsel. Den bidrar ikke til utslippene forbundet med storproduksjon, lang transport og prosessering og behøver ikke masse emballasje til pakking. Samtidig kan det være både inspirerende og samlende for individer, familier eller nabolag å dyrke noe selv. Kanskje kan du kompostere mat- og hageavfall? Dersom du ikke har hage, kan du ha markkompost inne. Markkompost er enkelt og betyr rett og slett at en spesiell type mark bryter ned matavfallet ditt sammen med litt avispapir og dermed produserer en av de mest næringsrike kompostene vi vet om – perfekt for planter i potter, på balkong eller i hagen. Fordi den er luktfri når det gjøres riktig, kan den være akkurat hvor du vil – nylig hørte vi til og med om en dame som har den innerst i klesskapet sitt! Enkle gjør-det-selv-oppskrifter finnes på internett (google ‘wormery’ eller ‘vermicompost’). Slik kan vi nyttiggjøre oss av næring som ellers ville blitt sendt ut av husstanden. Kanskje kan du resirkulere plast, metall, glass og papir eller undersøke muligheter for å redusere strømforbruket og samtidig spare penger? Ikke alle har tid, ønske, eller ressurser til å gjøre noe av dette hjemme. Da er det godt å huske at vi gjennom vår forbrukermakt bidrar konkret til hvordan våre naturressurser forvaltes. Du kan velge å kjøpe økologisk og/eller lokal mat, besøke bondens marked, kjøpe mat direkte fra et nærliggende økologisk andelslandbruk eller økologisk gårdsbruk. Du kan hente ferske og lokale øko-grønnsaker fra et kooperativ, og kanskje har du selv mangfoldige ideer til hvordan du kan bidra.

Videre skritt

Når sollys treffer planter, henter plantene karbondioksid fra luften og danner organisk materiale. Noe av dette lagres i jorden hvor det nærer liv og danner humusforbindelser. At planter kan binde karbon ned i jorden er et enkelt faktum som kan hjelpe oss til å utnytte plass og planter bedre. Byene våre byr på mange små smutthull og åpne flater, som kan fylles med store og små karbonfangere og samtidig gi helse og trivsel. Når du også vet at store rotsystemer binder mer karbon enn de små, får du kanskje også lyst til å utforske flerårige planter, som står i jorden i flere sesonger og har røtter som får lov til å vokse seg store og effektive. Hvordan underjordisk sopp og røtter samarbeider(mykorrhiza) om å sende hverandre næring er også fascinerende kunnskap for fremtiden.

Det finnes i dag kunnskap og teknikker som gjør ørkenlandskap frodig, fruktbart og matproduserende. Afrikanske landområder så inntørket av sol at de ser ut som papp er blitt vekket til live ved hjelp av permakulturteknikker. Kinesiske utmagrede, overbelastede åkre er igjen gjort produktive og selvoppholdende. Arabiske stater har tatt i bruk permakultur for å helbrede tørke, hindre vannmangel og maksimere avlinger. Synes du dette høres fantastisk ut, kommer du til å ha det gøy med å lese om ‘Holistic Management’ og arbeidet til blant annet biologen Allan Savory og permakulturlæreren Geoff Lawton – de jobber hardt med å formidle alt de har tilegnet seg. Denne formen for revitalisering av skrantende økosystemer er en del av den fremvoksende fagdisiplinen Regenerative Agriculture (RegenAG).

Blant annet FN-rapporter viser at bønder i utviklingsland som tar i bruk økologiske prinsipper får inntil 128 % forhøyet avling, og 9 av 10 får bedre økonomi, samt bedre helse og mindre avhengighet til kommersielle aktører innen såfrø og kunstgjødsel (UNEP-UNCTAD 2008). Det fremheves fra flere hold at permakultur kan bidra til å bekjempe naturressursnød og uforutsette kriser som følge av klimaendringer. Tørke, flom, forurensning, brann og sult kan håndteres bedre. Vi må være flere som fortsetter å lære oss mer om hvordan – siden kan vi dele det med flere. Slik får kanskje det du gjør i din polykulturelle permapotte på din balkong i velstandslandet også betydning for den som sitter alene med et mer utarmet livsgrunnlag, sykdom og redsel for fremtiden. Ikke nødvendigvis fordi det gjør deg til bonde, men fordi det kan gi deg litt større tanker. Permakultur har potensiale til å gi mange flere mennesker mulighet til å leve liv som handler om mer enn å overleve – det fortjener vi alle sammen.

Det er faktisk ganske morsomt å oppdage sammenhengene i vår værens mangfold og å leke med å lage gode, samarbeidende kretsløp. Naturen gjør det, og det kan du også – kan hende påvirker det også hva slags bank du velger deg. Du og dine valg er viktige.

Bærum permakulturforening

Norsk permakulturforening

Last ned et gratis eksemplar av bladet Permaculture, practical solutions for self-reliance eller les utvalgte artikler på nett. Du kan også abonnere på elektronisk nyhetsbrev.