Nr. 2016/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Å skape fremtidens ‘øko-logiske’ økonomi

Caroline Hargreaves

Jeg har aldri hatt et godt forhold til ordet økonomi. For meg skapte ordet assosiasjoner til finans, renter, spekulasjon, kapitalens krokodiller. Jeg ville studere menneskelige relasjoner, humanitære kriser og hvordan skape fredelige samfunn. Allikevel endte jeg opp på London School of Economics, med politiske studier og faget ‘utviklingsøkonomi’ – og reagerte umiddelbart på klassifiseringen ‘utviklede’ og ‘ikke-utviklede’ land.

For Norge er da også et land i økonomisk utvikling? Og er det ikke nettopp det globale økonomiske systemet drevet i hovedsak av de såkalt utviklede landene som er kilden til de ekstreme forskjellene i verden i dag?

Frustrasjonen vokste. Jeg protesterte mot finanskrisen med Occupy Wall Street i London, søkte svar hos Chang, Piketty og Polyani, Escobar, Macy og Næss og gikk i marsj mot Monsanto i Oslos gater. Jeg hadde et behov for å forstå hvordan krisene hang sammen – uten å måtte lese meg gjennom søyler av bøker om finans, derivater og formler. Dette var da ikke logisk. Og jeg kjente angsten bygge seg opp. En uro med rot i en følelse av håpløshet. Av å stå foran en fiende som ikke bare var usynlig, men også et produkt av menneskets egne handlinger over tid. Et nyliberalistisk system som hadde vokst seg så stort og mektig at det ikke fantes en vei tilbake. For hvordan skulle vi klare å komme oss videre når selv ikke norske politikere skjønner farene ved dumping av gruveavfall i norske fjorder, giftstoffenes effekt på bienes eksistens og konsekvensene av oljeboring i nord? En stor del av meg ville flykte fra det hele.

Jeg flyktet til Vestfold. For å puste. For å jorde. Barbeint tok jeg den vanlige runden gjennom skogen, passerte åkrene på Herfell, som bugnet av korn og poteter. Stien ned til sjøen, hvor tangen fløt rolig under havoverflaten. Hvor jeg fikk ro til å tenke. «Det er ikke logisk. Det er ikke øko-logisk. Og løsningen ligger vel egentlig ikke om hva jeg er imot, men heller om hva jeg er for.»

Ja, hva er jeg for?

Jeg er for å gjenopprette balanse. For å bevege meg fra det som ødelegger- til det som skaper. Jeg er for en økonomi som bygger på både intellektuell og emosjonell ‘logos’ – som forener hjernen og hjertet i autentiske relasjoner mellom folk og natur. Jeg er for å ta tilbake den egentlige betydningen av ordet økonomi. Ordet økonomi er av gresk opphav og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning. Kan man da si at en balansert økonomi er et system som sørger for at ressurser og verdier fordeles bærekraftig mellom mennesker i en felles husholdning? En økonomi som eksisterer og utvikler seg i en balansert symbiose med naturen, ikke over den?

Bokforside

Men hvordan kommer jeg dit? Hvordan kan menneskeheten komme hit? Hvordan kan balansen gjenopprettes? For meg begynte dette prosjektet med et frø i form av en idé, som sakte begynte å spire og utviklet seg til boken ‘Growing a New Economy – Beyond Crisis Capitalism and Environmental Destruction’. Dette skulle være en kilde for mennesker som stiller seg de samme spørsmålene, og vil forstå hvordan det økonomiske systemet fungerer, hvordan vi har kommet hit og hvordan vi kan skape endring.

Aktivist og forfatter Naomi Klein skriver: «We live in a time of overlapping crisis, and we need to connect the dots, because we don’t have time to solve each crisis sequentially. We need a movement that addresses all of them.» Med boken ville vi formidle at alt henger sammen med alt – og at løsningene på de enkelte krisene ikke kan sees i isolasjon fra hverandre, men som konsekvensene av den økonomiske politikken som har blitt ført i vesten de siste tiårene. De største utfordringene er ikke global oppvarming, ressursmangel, forurensning eller finanskrise – disse er kun symptomer på et økonomisk system som verken er bærekraftig eller rettferdig. Symptomer på en ubalanse i de mer dyptgående strukturene – logikken i vårt økonomiske operativsystem. Er det logisk å leve i et system som krever økt materiell produksjon og økt forbruk på naturens bekostning?

Jeg er for å gjenopprette balanse. For å bevege meg fra det som ødelegger- til det som skaper. Jeg er for en økonomi som bygger på både intellektuell og emosjonell ‘logos’ – som forener hjernen og hjertet i autentiske relasjoner mellom folk og natur.

Vi står foran et grunnleggende verdispørsmål. Det handler om livsstilen og verdenssynet såkalt utviklede land har blitt komfortable med over de siste tiårene. En livsstil som direkte bidrar til å ødelegge de mest sofistikerte og effektive systemene vi har for konvertering av naturens ressurser til naturlig livsenergi – økosystemene. Allerede i 1997 kom det ut en rapport som la frem et overslag over tjenestene det globale økosystemet yter gjennom for eksempel pollinering, havets resirkulering av næringsstoffer, klimastabilisering og biodiversitet, og forskerne kom frem til at det var verdt over 33 trillioner dollar, dobbelt så mye som det globale brutto nasjonal produktet på den tiden. For ikke å snakke om verdien vi som mennesker får av å være i naturen.

Re-kalibrering av det økonomiske kompasset

Etterhvert som mennesker får et mer personlig forhold til naturen, er håpet mitt at vi stiller enda flere spørsmål til hvordan og hva vi investerer pengene våre i. At vårt personlige forhold til naturen blir vevet tettere sammen med vår personlige identitet. Det handler om å bruke fantasien. Jeg er for en økonomi som utfolder seg fra menneskets evne til jobbe sammen om å forestille seg nye virkeligheter og løsninger om hvordan å ta vare på vår felles husholdning. Alternativer som for eksempel kooperativer, borgerlønn, permakultur, matdannelse og kunnskap om teknologier som vil øke livskvaliteten vår og minske vårt økologiske fotavtrykk. Det handler også i stor grad om å ta disse problemstillingene inn i skolen, at vi fra en tidlig alder lærer om naturens egentlige verdi og å stille spørsmål til hvordan den forvaltes.

Hvis verdiene våre er ikke reflekteres i livsstilen vår, vil de ikke reflekteres i samfunnet vi ønsker å skape, og vi vil mangle den moralske styrken til å motsette oss desillusjonerte politiske krefter. Så lenge dagens ‘frie’ markeder, grønnvasket kapitalisme og et finanssystem ute av kontroll setter begrensninger på naturens egen syklus, vil symptomene på et sykt system fortsette å vise seg. Vi er nå inne i en tid med et kritisk behov for å re-kalibrere det økonomiske kompasset og innføre nye øko-logiske teorier for hvordan vi driver vår felles husholdning. Gjennom en desentralisert, demokratisk, og sirkulær økonomi – rik på diversitet og mangfold, er tiden inne for å tilrettelegge for innovative løsninger med røtter i økologisk visdom og praksis. Men systemendring skjer ikke over natten. Den vil spire fra grasrota, og vokse frem med en generasjon som vet hva vi er imot, men aller viktigst – hva vi er for.