Nr. 2014/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Visjoner om en moderne bank

Arne Øgaard

16. november 1996 ble det avholdt stiftelsesmøte for Cultura Sparebank. Blant de 21 stifterne var Arne Øgaard, som i mange år har hatt tillitsverv i banken, bl.a. som styremedlem. Han forteller her om hvordan han opplevde å være med på å starte banken og hvilke visjoner og tanker stifterne hadde.

Rettferdighet og brorskap fremfor konkurranse

Vi som en gang var med på oppstarten av det som i dag er Cultura Bank, hadde så radikale ideer at det tok lang før myndighetene våget å godkjenne banken.

Vårt mål var nemlig ikke å tjene mest mulig penger til investorene, men å skape en bank som kunne fungere som et sunt organ i et mer menneske- og miljøvennlig samfunn. Vi ønsket å bidra til å endre samfunnet slik at det ble større grad av frihet i alle områder hvor det foregår nytenkning og nyskapning. Vi ønsket likhet i forhold til rettssystemet og å utvikle et næringsliv basert på brorskap. Brorskap innebærer en fornuftig og rettferdig fordeling i stedet for en fri og destruktiv konkurranse.

Å organisere parolene fra den franske revolusjonen på denne måten var inspirert av Rudolf Steiners tregreningslære. Dette er ingen ideologi eller oppskrift, men en påpeking av visse lovmessigheter som er nødvendig å forholde seg til hvis en ønsker å utvikle et mer menneskevennlig samfunn.

Transparens og samfunnsnytte

Et utgangspunkt er å beskrive penger som et potensial for at noe kan skje. Når vi som forbrukere kjøper ulike varer, setter vi i gang prosesser i samfunnet. Men også når vi ikke bruker pengene våre er de i aktivitet, de ligger ikke innelåst i et bankhvelv, men lånes ut til ulike virksomheter. Et hovedmål for Cultura Bank er at innskyterne skal vite hva pengene deres blir brukt til når de ikke bruker dem selv. Det vil si at innskyterne skal ha tilgang til informasjon om de ulike utlånsprosjektene. Bankdriften må i størst mulig grad være transparent.

Når en bank låner ut penger, må den selvsagt forholde seg til sikkerhet og betalingsevne hos låntageren, men i Cultura er ikke hovedmålet å tjene penger på kundene. Det er langt viktigere at prosjektet tilfører samfunnet positive kvaliteter. Det kan for eksempel være at det har en miljøvennlig profil eller på annen måte bidrar til å berike og utvikle lokalsamfunnet. Ved å se på utlånsprosjektene på Culturas hjemmeside får en et godt innblikk i hva slags prosjekter som har vært prioritert.

Mange av oss som var med å starte Cultura Bank var opptatt av at hvis vi tok lave renter på våre innskudd, så kunne låntagerne også få billigere renter. I de etterfølgende årene har renten blitt presset så langt ned at Cultura ikke alltid kan være billigst på utlånsrente. Det koster å drive en liten bank. Men jeg tilhører dem som fremdeles har en visjon om at det er viktig at mennesker løsriver seg fra trangen til alltid å kjøpe billigst og selge dyrt. Det er ikke vanskelig å innse at vårt begjær etter lave priser er med på å opprettholde uverdige arbeidsforhold og miljøskadelig produksjon. Det hjelper ikke at vi har gode lover og avtaler i vårt eget land så lenge vi er delaktige i en lovløs globalisert økonomi. De nasjonale lovene er dessuten laget for å sikre minimumsstandarder, og det er derfor viktig å betale litt ekstra til bøndene i det økologiske jordbruket og andre som gjør en innsats for å strekke seg lenger enn myndighetenes minstemål.

Et mål da vi startet banken var at mennesker kunne komme og få hjelp til å vurdere om deres prosjekter var økonomisk levedyktige. Vi ønsket mulighet for økonomisk veiledning og ikke bare utfylling av et dataskjema. Til en viss grad har dette blitt realisert, men det er klart at det koster og at det krever kunder som ikke bare higer etter et størst mulig utbytte til seg selv. Min visjon er at vi må bli stadig flere bankkunder som kan være med på å bære kostnadene ved å drive Cultura som en moderne bank, for eksempel ved å velge lav rente på våre innskudd og ved å kjøpe egenkapitalbevis i banken.

En revolusjonerende tanke …

De første tankene om en bank som Cultura oppstod i en tid hvor det ennå fantes folk som trodde at arbeiderklassen skulle gjøre revolusjon. Vårt mål var mer den indre revolusjonen som skal til for å overvinne trangen til å gi minst og få mest. Noen hevder at mennesket av natur er egoistisk. Det er riktig, men denne egoismen kan utvides. De fleste er ikke bare opptatt av seg selv, men også av sin familie og sine slektninger, kanskje også av folket i landet der de bor. Men virkelig revolusjonerende blir tanken den dagen vi innser at det som er best for hele menneskeheten og naturen, det er også best for oss selv!