Tannhjulene har trukket oss inn i det maskineri vi trodde var vår slave. Innenfor dagens økonomiske system brukes den mentale energien til å skape nye behov, fange inn nye kunder og suggerere folk til økt materielt forbruk. Maskinen synes å fordre en forvridd livsinnstilling som fører til vantrivsel og rastløshet. Krisen bidrar, i følge Næss, til at stadig fler er villige til å åpne sinnet for nye kilder til et meningsfullt liv. Definisjonen av et meningsfullt liv er inspirert av Spinoza og Gandhi, som påpekte at den viktigste utfordringen vi står overfor er å komme nærmere oss selv, vårt sanne vesen. For å oppleve tilhørigheten med alt levende må vi være dypere tilstede i våre egne liv.

Spinoza

Arne Næss trekker beskrivelsen av ‘utvidelse av vennskapskretser’ frem som et særlig inspirerende trekk ved Spinozas filosofi. Vennskapskretsen inkluderer de mennesker man føler med i gleder og sorger. «Det gode samfunn kan, slik Spinoza ser det, betraktes som et samfunn der vennekretsene er utvidet og slått sammen til et hele». I tillegg la Spinoza vekt på betydningen av et enkelt levesett for å oppnå indre ro og dermed det gode liv.

Gandhi

Gandhi var aktivist og mente at når noen ble behandlet grovt urettferdig, var det hans plikt å bidra aktivt for å forhindre uretten gjennom ikke-voldelige metoder. Han hevder at man aldri skal bruke vold mot levende, følende vesener. Grunntanken er at vold avler vold, og hat avler hat. Gandhi setter ‘fellesskapsloven’ og ‘jungelloven’ opp mot hverandre og mener at på lengre sikt vil ‘jungelens lov’ bli oppgitt til fordel for felleskapslovens vektlegging av konstruktivt samarbeid.

Økosofi

Økosofi er et filosofisk grunnsyn som beskriver naturen som en organisk helhet, der menneskene inngår som integrerte deler. Økosofi er en normativ disiplin som definerer regler og prinsipper for menneskets forhold til hverandre og til naturen. I overensstemmelse med Spinozas beskrivelse av vennekretser skisserer Arne Næss samfunnet som en rekke sirkler med stadig større omfang. Innerst er solidaritet med slekt og nærsamfunn. Deretter kommer solidaritet med hele menneskeheten: humanismen. Den ytterste er solidaritet med hele økosystemet. Konsekvensen blir et klasseløst samfunn der rettferdighet preger samspillet ikke bare mellom mennesker, men også overfor dyr, planter og mineraler. «Liv blir ikke satt i et motsetningsforhold til død, men oppfattes som samvirke med omgivelsene, det livgivende miljø». Mottoet er: Lev et rikt liv med enkle midler.

Grunn og dyp økologi

Næss skiller mellom grunn økologi og dyp økologi (økosofi). Har poengterer forskjellene gjennom tre hovedpunkter:

1. Dypøkologi hevder at alt i naturen har verdi i seg selv. Innenfor grunn økologi står mennesket utenfor og over naturen. Alt i naturen får verdi ut fra om det har verdi for mennesket. Når naturen reduseres til et middel for menneskelige formål, mister den sin egenverdi. Rovdrift på naturressurser blir resultatet.

2. Dypøkologi bygger på et holistisk grunnsyn, som påpeker at vi ikke kan betrakte elementer i naturen i isolasjon. Alt henger sammen med alt samtidig som alt endrer seg kontinuerlig. Det er en feilslutning å oppfatte verden som noe som utgjøres av atskilte og separate ting uten noen forbindelse med hverandre slik den grunne økologien forutsetter.

3. Dypøkologi erstatter målet om materiell vekst med bærekraftig utvikling. Grunn økologi aksepterer den dominerende forutsetning om at økonomisk vekst er en målsetting som man ikke stiller spørsmål ved. Den kan derfor være kritisk til rådende økonomisk politikk, men uten å stille grunnleggende spørsmål ved det økonomiske system og måten det fungerer på. Dypøkologi leter etter de fundamentale årsakene til økologiproblemene i samfunnsstrukturene og i kulturene over hele verden.

En ny økonomi

Dypøkologien setter spørsmålstegn ved tradisjonelle tankemodeller og foreslår et alternativ til disse. Arne Næss påpeker at den dominerende økonomiske ideologi, som bygger på økende produksjon og forbruk, er uøkologisk og at den ikke kan fortsette. Det er derfor nødvendig å endre den dypt forankrede normen som sier at mer forbruk er bedre enn mindre. Et viktig poeng i Arne Næss’ kritikk av vekstideologien er at det må utvikles en null-vekst økonomi basert på; ‘desentralisert produksjon, med høy grad av selvberging og vekt på meningsfullt arbeid på fysisk og sjelelig sunne arbeidsplasser nær bolig, slekt og venner’. I følge Næss gir ikke økt BNP (brutto nasjonalprodukt) noen garanti for at det som produseres fører til høyere livskvalitet. ‘Growth in GNP does not imply any growth in access to intrinsic values and progress along the course of Self-realisation’. Selvrealisering med stor S indikerer at det ikke er snakk om det egosentriske selvet, men et utvidet selv i overensstemmelse med ideen om vennekretser. Samhandling med andre er viktig for å realisere Selvet. Tendensen til å måle alle verdier på en pengeskala har ført til ensretting og forflating av sosiale relasjoner.

Aktuelle tiltak kan for eksempel være; redusert forurensning, rettferdig fordeling av goder, befolkningsoptimering, klasseløshet, selvbestemmelse, desentralisering, kompleksitet, mangfold, utvikling av lokalsamfunn og økt grad av selvberging.

Avslutning

Endring forutsetter både mentalitetsendring og dyptgripende systemendring. Modifikasjon av det eksisterende system er utilstrekkelig. «Det må erstattes med et som er forskjellig fra grunnen av». Arne Næss avliver myten om at vi alle er i samme båt. Han hevder; «vi er ikke ‘alle i samme båt’, tvert om er det snakk om (minst) to forskjellige båter, og den ene trekker den (eller de) andre med seg på katastrofekursen». Det er snevre økonomiske maktgrupper, representert ved de flernasjonale storkonsernene, som leder an i utviklingen.