Hun diskuterer økende avstand mellom fattig og rik, økende motsetninger i verden og i sin siste bok individuelle og samfunnsmessige problemer knyttet til ensomhet. Hun forklarer utviklingen ved å vise til at nyliberalismens og kapitalismens iboende prinsipper og verdier har ført til at globaliserte selskaper i økende grad påvirker samfunnet og truer demokratiet.

I boken The Silent Takeover gir hun et tankevekkende bilde av utfordringer i måten vi lever på, og hun stiller spørsmål ved hvem som i virkeligheten styrer oss. The Lonely Century handler mest om hvordan ensomhet i vid betydning henger sammen med fragmentering av samfunnet og følelsesmessig smerte på individnivå. Forklaringen er at dagens samfunn mangler mange av de uformelle menneskelige relasjonene som er nødvendig i et levende samfunn basert på demokratiske verdier og prinsipper.

The Silent Takeover

Boken er bygd opp rundt tre problemområder. Den første delen beskriver hvordan globaliseringen har ført til at statens rolle i samfunnsutviklingen er redusert. I den andre delen dokumenterer Hertz påstandene ved å vise til en rekke eksempler på at politikere blir påvirket av interessene til store globaliserte selskaper. I den tredje delen foreslår hun fremgangsmåter for å rette opp maktbalansen i samfunnet.

Neoliberalism has made us see ourselves as competitiors not collaborators, consumers not citizens, takers not givers …
Hertz 2021

Hertz argumenterer for at privat sektors dominans kan føres tilbake til de endringene Margaret Thatcher og Ronald Reagan innførte på 1980-tallet. De mente at levestandarden ville øke for alle dersom staten ikke blandet seg inn i det frie markedet. Ved å redusere fagforeningens makt, senke skatter og redusere offentlige utgifter ville næringslivet vokse og levere varer og tjenester mer effektivt og med høyere kvalitet enn det som var mulig i statlig regi.

Konsekvensen var at beslutningsprosesser i samfunnet i økende grad ble bestemt av tilbud og etterspørsel. Regjeringene ble redusert til tilskuere til de beslutningene som ble fattet i de mektige multinasjonale selskapene. Den voksende dominansen til de store globale selskapene fremgår av at de 100 største økonomiene består av 51 selskaper og 49 nasjonalstater. Resultatet var at demokratiet ble svekket, og at privat sektor fikk mer makt enn noensinne til å kontrollere hva vi gjør og hva vi tenker. “Economics has become the new politics, and business is in the driver seat” (Hertz 2003)

Hertz forklarer utviklingen ved å vise til en kombinasjon av mislykket politikk og grunnleggende verdier og prinsipper innenfor nyliberal kapitalisme. Kapitalismen forutsetter at mennesket har umettelige behov, som blir tilfredsstilt gjennom økende forbruk av varer og tjenester. Konsekvensen av at næringsliv og forbrukere drives av en grådig jakt på egen gevinst er at fellesskapets interesser ofte blir skadelidende, og at mange blir tapere i konkurransen.

Noreena Hertz gir mange eksempler på at globale selskaper over hele verden i økende grad overtar statens ansvar for utviklingen innenfor alt fra skole til helsevesen. Selv om denne tendensen i noen tilfeller kan være fordelaktig, er den på ingen måte demokratisk. Et problem er at; “Corporations can only do good if they can show that they can make more money by doing so” (Hertz 2003).

At det i dag er store motsetninger mellom nasjoner og folkegrupper skyldes, i følge Hertz, blant annet at avstanden mellom de som har for lite og de som er ekstremt rike har økt dramatisk. Forskjellene viser seg blant annet ved at de rike gjerder seg inn i beskyttede områder ved siden av ghettoer preget av ekstrem fattigdom, dette gjelder både mellom ulike land og innenfor det enkelte land.

Konfrontert med disse uakseptable forholdene skisserer hun en ny agenda for å revitalisere politikk og fornye demokratiet. For å håndtere de nye utfordringene må vi lære å utfordre etablerte sannheter om maktens natur i samfunnet. Et viktig steg på veien er å revitalisere demokratiske institusjoner som ivaretar interessene til alle deler av samfunnet og ikke bare interessene til de store virksomhetene.

The Lonely Century

I følge Hertz er ensomhet blitt en dominerende tilstand i det tjueførste århundre. Utviklingen har ført til at vi lever i en gjennomgående ensom verden. Det finnes mange årsaker til vår eksistensielle ensomhet. Hertz viser gjennom praktiske eksempler og forskningsrapporter til en rekke årsaker og virkninger av ensomhet. På et generelt plan forklarer hun økende ensomhet ved å vise til den teknologiske utviklingen, til oppløsningen av viktige samfunnsinstitusjoner og til den nyliberale politikken, som setter egeninteressen foran fellesskapet.

Som konkrete eksempler nevner hun at fler og fler lever alene, storbyens travelhet fører til at vi har mindre tid til å utvikle nære sosiale relasjoner, selvbetjening på stadig flere områder fører til redusert menneskelig kontakt, effektiv byplanlegging gir mindre tid til sosiale aktiviteter. Resultatet viser seg ved at det er blitt vanlig å spise lunsj alene, sende E-post til kolleger i nabokontoret og bruke mindre tid sammen med venner og bekjente. Strømmetjenester fører til færre kinobesøk, digitale musikksamlinger holder oss borte fra konserter m.m.

At the turn of the decade, large numbers of people globally believed that capitalism as it exists today does more harm than good.
Hertz 2021

Ensomhet er skadelig både individuelt og for fellesskapet. Individuelt fører ensomhet til fysiske og psykiske plager, kollektivt er ensomhet en trussel mot demokratiet fordi folk trekker seg tilbake. Som eksempler nevner hun at ensomhet øker risikoen for hjertesykdom, kreft og demens. Statistisk sett er ensomhet like skadelig som å røyke femten sigaretter om dagen. I tillegg bryter ensomhet sosiale relasjoner, som er helt sentrale i livskraftige samfunn. Ensomhet kan lede til en følelse av fremmedgjøring, noe som gir næring til splittelse og ekstremisme rundt om i verden.

En utfordring i arbeidet med å finne løsninger på ensomhet er at mennesker i alle aldre har mistet eller har aldri utviklet de sosiale ferdighetene som kreves for å utvikle nære menneskelige relasjoner. Noen av metodene som blir brukt for å mestre ensomhet er overraskende, Hertz nevner for eksempel «leie-en-venn» og «leie-en-familie».

På et dypere nivå mener Hertz at løsningen ligger i å omforme kapitalismen i en mer sosial retning. Det vil i følge Hertz innebære å omforme kapitalismen i en retning der omsorg, medfølelse og samarbeid blir prioritert. Det kan for eksempel innebære at i stedet for ensidig å fokusere på lønn blir mening og formål med arbeid prioritert. I tillegg er det nødvendig å omdefinere vår samfunnsrolle fra å være tilskuer til å bli deltaker, fra å være forbruker til å bli samfunnsborger, og fra å være mottaker av støtte til å bli aktiv bidragsyter i samfunnet.

Hertz konstaterer at mange av oss vet at det i det moderne samfunnet finnes mange isolerte og ensomme eldre mennesker. Det vi kanskje ikke vet er at ensomhet er et like stort problem for mange yngre mennesker. Hun konkluderer med å slå fast at «reconnecting society cannot be a top-down initiative driven by governments, institutions, and big business, even if the process of disconnecting society largely was” Hertz 2021).

Avslutning.

Bøkene til Hertz er politiske ettersom hun utfordrer og er kritisk til de strukturelle betingelsene knyttet til nyliberalisme og uhemmet kapitalisme. Hun argumenterer overbevisende og illustrerer poengene med interessante eksempler og resultater fra en rekke forskningsrapporter. I tillegg til fornuftige rasjonelle argumenter appellerer Hertz også til følelser i sin fremstilling av det moderne samfunnets utfordringer. Samtidig som Hertz beskriver og stiller seg kritisk til mange sider ved det moderne samfunn bærer bøkene også preg av at hun er oppmerksom på de positive sidene ved moderniteten. Selv om hun er mest opptatt av skyggesidene er hun også fasinert av mulighetene i det moderne samfunn.