En dag i midten av februar befinner jeg meg mellom de mange små badstuene på Sukkerbiten ved operaen i Oslo. For mange er arbeidsdagen slutt, og de strømmer til for å svette i samvær med andre. Enkelte bryter av varmen med raske bad, men siden nattetemperaturen de siste nettene har vært under minus ti, kan nok vannet bli litt vel friskt for noen. De jeg ser som kommer seg uti, kommer seg også fort opp igjen, selv om sola nå skinner. Men jeg er ikke her for å studere folkelivet, men for å få mer kunnskap om blåskjellene som vokser i to meter lange strømper rundt badstuflåtene. Jeg blir møtt av generalsekretæren i Oslo Badstuforening, Ragna Marie Fjeld, og August Borge Harbo fra Urban Ocean. Det siste er et team på fem nyutdannede studenter, som jobber med å fornye livet i havet ved å sette ut blåskjell og tare. Rundt flåtene på Sukkerbiten henger det nå 95 strømper med blåskjell. De fem er sivilingeniører fra Universitetet i Bergen, alle med en felles bakgrunn med integrert master i havbruk og sjømat. Ideen oppsto allerede på universitet hvor de vant en pris for sine visjoner, og de har siden fått en million fra Innovasjon Norge for å realisere dem.

Morskjell hentes fra nærområdet

Noen hadde tidligere prøvd seg med blåskjelldyrking på flåtene på Sukkerbiten, men uten at dette ble en varig virksomhet. Høsten 2023 gikk August og vennene hans i gang med de første strømpene. Blåskjell hentet fridykkere skånsomt fra bestander lenger ute i fjorden.

Blåskjellenes viktigste oppgave er å rense vannet. Gjennom dem går det en kontinuerlig strøm av vann hvor organisk materiale blir fanget opp som blåskjellenes mat.

En regel sier at morskjellene må hentes innen en radius på ti mil. Nå formerer skjellene seg selv. Hver vår slipper de ut millioner av larver, men for at disse ikke skal forsvinne ut «på byen», er det hengt opp yngelsamlere hvor larvene fristes til å feste seg. Til høsten har de vokst opp til små skjell, som kan skrapes av og settes ut i nye strømper. Ragna ser for seg at dette kan bli en dugnad for badstufolket. Ellers krever blåskjell lite vedlikehold, men en må følge med på strømper, tau og annet utstyr som henger i sjøen og blir utsatt for slitasje.

Ragna viser hvordan strømpene henger.

Blåskjellenes viktigste oppgave er å rense vannet. Gjennom dem går det en kontinuerlig strøm av vann hvor organisk materiale blir fanget opp som blåskjellenes mat. Hjelp i arbeidet får de av sjøpunger, som fester seg på strømpene og tar seg av de minste organiske partiklene. Som andre som spiser må blåskjellene kvitte seg med avfallsstoffer. Dette kan bli konsentrert ernæring for små organismer som lever rundt strømpene, og disse smådyrene blir igjen mat for større organismer og til slutt for fisk. Det er observert en økende biologisk aktivitet rundt blåskjellene, noe som også skyldes at de mange strømpene gir skjul slik at de minste får tid og fred til å vokse opp. Det er altså snakk om å rehabilitere et naturmiljø. Skjønt Ragna legger kanskje mest vekt på kunne oppnå det reneste badevannet nær Oslo sentrum. Det finnes jo fortsett noen som er skeptiske til om vannkvaliteten er god nok til at de kan hoppe direkte ut fra badstuene.

Bidrar til en frisk fjord

Blåskjellene trives godt, og de sjeneres ikke av brakkvannet som skyldes Akerselva, store temperatursvingninger eller algeoppblomstring om våren. De har heller ikke blitt angrepet av stillehavsøsters eller lurv, de slimete algene som ellers er til plage for mye av livet i fjorden.

Det er observert en økende biologisk aktivitet rundt blåskjellene, noe som også skyldes at de mange strømpene også gir skjul slik at de minste får tid og fred til å vokse opp.

Andre steder dyrkes blåskjell som mat og serveres på flotte restauranter. I Oslos indre havnebasseng kan bunnslammet skjule tungmetaller, bromerte flammehemmere og annet, som vi nødig vil ha inn med kosten. Hva disse skjellene egentlig tar opp er enda ikke undersøkt, men det er planlagt å sende noen til analyse.

August er opptatt av vannrensingen og oppbyggingen av biologiske miljøer, og han ser for seg at dette kan bli et krav til alle som har brygger og flåter i utsatte områder. Ragna påminner om at dette er ett av flere skritt i riktig retning: «Vi vil ha en frisk fjord til glede for alle og for fremtidige generasjoner. Blåskjellstrømper er et lite, men viktig tiltak – ikke minst gir det håp til alle våre badstuegjester som elsker Oslofjorden. Vi ser derfor også på andre tiltak og ønsker å etablere en undersjøisk hage med flere arter. Badstuene kan tjene som en formidlingsplattform, som bidrar til økt kunnskap og motivasjon for andre til å ta vare på fjorden vår.»

Hvis du selv har en brygge eller annet hvor det kan festes strømper, kan du både få råd og nødvendig utstyr fra Urban Ocean, men de første blåskjellene må du plukke selv.

*Oslo Badstuforening er kunde i Cultura Bank