Nr. 2020/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Tegnet illustrasjon av kompostbøtte
Hvem kan gjøre hva for klimaet?

Klima- og miljøvennlig mat

Jannike Østervold

Kast mindre, spis mindre kjøtt og mer grønnsaker, og vær åpen for at framtidens middagstallerken kan inneholde matvarer som ikke er oppfunnet ennå.

I Håkon Lindals artikkel på Framtiden i våre henders nettsider finner du en tabell med beregnet klimaavtrykk for mange vanlige matvarer. Ikke uventet kommer grønnsaker godt ut og storfekjøtt dårligst ut, både når det gjelder CO2 pr. kg, vannforbruk og arealbruk, men hvis vi leser artikkelen i dette nummeret av Pengevirke om beitedyr og klima, skjønner vi at hvilken måte kjøttet er produsert på spiller en stor rolle for klimaet. Hvis vi imidlertid ser på CO2-utslipp pr. 1000 kalorier, finner vi at norske agurker og tomater er «verstingene» blant de analyserte matvarene. Det betyr at du ville belastet miljøet med mer CO2 hvis du dekket kaloribehovet ditt med bare tomat og agurk i forhold til om du bare spiste kjøtt.

Redusere matsvinn

Et viktig bidrag til å redusere klimabelastningen og redusere søppelmengden er å sørge for at butikker, restauranter og private hjem kaster mindre mat. Her har Too Good To Go gjort en kjempeinnsats med å hjelpe bedrifter til å selge overskuddsmat, som ellers ville blitt kastet – til glede for både dem som tenker på miljøet og dem som har slunkne lommebøker. Det var vel fortjent at de mottok Oslo Innovation Award under Oslo Innovation Week høsten 2019. Når dette skrives, er det 1 907 butikker som deltar i konseptet, og mer enn 2,8 millioner måltider er reddet.

Husholdningene kan også gjøre sitt. På ressurssiden matvett.no/oppskrifter finner du en mengde oppskrifter på retter der du kan utnytte restemat fra i går.

Velg riktig sjømat

Villfanget fisk kommer godt ut når det gjelder klimabelastning, og WWF har gjort en flott jobb med å utarbeide en sjømatguide, som også tar hensyn til miljøaspektet og deler inn fisken etter trafikklysprinsippet – rød: styr unna, gult: greit, men ikke for mye og grønt: spis med god samvittighet. I stedenfor blåkveite, breiflabb og hummer, som alle står på rød liste, kan du for eksempel velge sei, hyse og reker fra den grønne listen. Spesielt oppmerksom skal man være med fisker som står på både rød og grønn liste, slik som torsken. WWF’s anbefaling er: Styr unna kysttorsk og torsk fra Nordsjøen og Skagerrak, som begge er overfisket. Velg heller torsk fra Norskehavet og Barentshavet, som er MSD-sertifisert og bærekraftig fisket.

Kan teknologi være en løsning?

Etter hvert som jordbruksland og vann blir mangelvare, kan det bli nødvendig å finne nye produksjonsmetoder. Det finske startup-selskapet Solar Foods har klart å lage en karbonnøytral løsning for å produsere et proteinrikt næringsmiddel, Solein, ved hjelp av fornybar elektrisitet, luft og vann tilsatt en spesiell type mikroorganismer, som lager protein. Væsken blir tørket til et hvetemellignende pulver. Slik kan man produsere mat på steder der man ikke kan drive jordbruk, som i ørkenen eller i verdensrommet. Produksjonen trenger ikke store arealer og krever lite vann. Mens det trengs 15 tusen liter vann til å produsere ett kilo kjøtt og 2500 liter til å produsere ett kilo soya, så kreves det bare 10 liter vann til å produsere ett kilo Solein.