Nr. 2017/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Serveringsfat med lekkert tilberedt tang.
Nei, da. Det grønne i forgrunnen er ikke pasta, men tang. Eller var det kanskje tare?

Havets grønnsaker – fremtidens jordbruk?

Jannike Østervold / Nei, da. Det grønne i forgrunnen er ikke pasta, men tang. Eller var det kanskje tare? Foto: Debio/Jan Khur

Algenæringen er blitt et viktig satsningsområde – det er både godt for smaksløkene og miljøet.

Lokalet Boksen i Kulturhuset i Oslo var så godt som fullsatt da arrangørene av Matprisen inviterte interesserte til en lærerik seanse om hva vi kan bruke tang og tare til. Tang har jo vært brukt til mat i Asia i mange år, og det sies at å utnytte tang og tare er gammel kunnskap, også hos oss, men kulturhistoriker Kjartan Fønstelien, som hadde undersøkt litteraturen, hadde ikke funnet mye spor av det, annet enn at det har vært brukt til å gi til dyrene – derav navnene ‘sauetang’ og ‘butare’.

Zoe Christiansen, gründer av The Northern Company, snakket om sitt prosjekt – å høste viltvoksende tang fra Island og fra Norge, nærmere bestemt Træna og Frøya, og selge dem i sin egen nettbutikk. Skepsisen var stor da hun startet opp i Skandinavia i 2010, men i 2014 mottok hun Local Eat Award i Stockholm. Prisen ble utdelt av Stordalen Foundation til det mest innovative og bærekraftige lokale matprosjektet i Sverige og Norge. Tangen blir høstet for hånd og tørket. Sukkertang, søl, fingertang, remmetang, purpurhinde – her var mange nye og ukjente ingredienser for en som ikke har brukt tang på kjøkkenet tidligere.

Tangen har en ganske dominerende smak og kan bli for voldsom som hovedingrediens, men litt tang kan være med på å få frem samspillet mellom råvarene og løfte helheten, ble det sagt. Frossen tang kan brukes som grønnsak, mens tørket tang kan fermenteres eller granuleres og brukes som krydder og kan være en god erstatning for salt.

Kvinne serverer smaksprøve på suppe til mann.

Zoe Christiansen skjenker opp misosuppe, og Stian Torstenson fra Cultura Bank gjør seg klar til prøvesmaking.

Lill-Ann Gundersen, seniorrådgiver i Norges Vel, snakket om hvordan algenæringen er blitt et viktig satsingsområde og at det er viktig å passe på at verdiene blir i lokalsamfunnene og at man ikke tar ut for mye av ressursene. Hun fortalte at det i Norge i dag er 9 selskaper som dyrker tare – sukkertare og butare. Høstingen skjer om våren i april/mai, og selskapene samarbeider om markedsadgang. Man må søke konsesjon for å lage en ‘tangåker’, og i vår var det hele 56 søknader om nye prosjekter. Anvendelsesområdene er mange – mat, gjødsel, farmasi, kosmetikk, så det er store muligheter.

Etter noen inspirerende foredrag gikk vi over til den praktiske delen av arrangementet, en Vitenskapslunsj ved Science Dinner, med journalist Per Styregård og forsker Johan Lundström, Seaweed Foodlab, ved kokk Henrik J. Henriksen og Zoe Christiansen og Kulturhuset, ved kokk Jeppe Sondov. Lunsjen var innholdsrik, og alt som ble servert inneholdt en større eller mindre mengde tang eller tare. Ved siden av fikk vi et foredrag om hvordan hjernen vår arbeider med lukt og smak. Det var nytt for meg at så mange som 5 % av menneskene i Skandinavia mangler luktesans. Vi eksperimenterte med først å smake på maten mens vi holdt oss for nesen og deretter uten å holde for nesen – smaksopplevelsen ble mye rikere og fyldigere når også luktesansen fikk være med. Luktesansen kan til dels kompensere for en dårligere smakssans.

Noe av det som ble servert smakte kjempegodt, og noe var litt uvant, men alt i alt var det en spennende matopplevelse, som fristet til videre utforsking på kjøkkenet hjemme.