Nr. 2020/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Illustrasjon som viser litteratur

Diettforvirret på et høyere nivå

Jannike Østervold

Hvordan ha et stressfritt og sundt kosthold i de mange dietters tid.

Mat er en av mine store interesser her i livet. Lese om den, lage den, spise den, prøve nye oppskrifter og nye råvarer, finne små, lokale spisesteder når jeg er ute og reiser. Foruten nytelsen som ligger i å spise godt tillaget mat av gode råvarer, så er jeg interessert i matens effekt på helsen.

Jeg vil ha mat som gir meg det jeg trenger av næring, som får meg til å føle meg vel, hjelper meg til å holde meg frisk og til å holde vekten på et passende, stabilt nivå.

Problemet er bare at det dukker opp stadig nye eksperter med geniale løsninger, og alle virker like overbeviste om at deres innfallsvinkel er den beste. I perioder har jeg lest om og eksperimentert med diverse dietter og har stort sett vært veldig fornøyd mens jeg har holdt på med det, enten det har vært rawfood, grønne smoothier eller 5:2 dietten.

Men det er et problem med alle dietter. Det går bra en stund, når du er «nyforelsket» og alt er nytt og spennende. Men etter en stund så begynner du kanskje å føle at dietten blir en tvangstrøye, at matregimet går ut over livskvaliteten, du går lei av å ikke kunne spise maten som blir servert hvis du er på besøk hos venner.

Matvaner er en høyst personlig sak, og hver enkelt må finne ut hva som fungerer. En person har kanskje frokosten som dagens viktigste måltid, en annen faster fram til lunsj. Jeg er verken ernæringsfysiolog, helseutdannet eller kokk, bare en glad amatør, men jeg vil likevel tillate meg å dele noen av de matinnsikter jeg har opparbeidet meg for å kunne ha et stressfritt forhold til mat og samtidig spise ganske sunt.

Tips til gode hverdagsvaner

  • Lage mest mulig mat fra bunnen.
  • Høy andel økologiske produkter. Produkter som det er funnet mest miljøgifter i, og som det er lurt å kjøpe økologisk er blant annet jordbær, spinat, epler, druer, pærer, tomater, stangselleri, poteter, paprika og chilipepper.
  • Høy andel grønnsaker. Et par av våre favorittmiddager: Fyldig grønnsakssuppe, alltid med innslag av rotgrønnsaker, med nybakt surdeigsbrød. Ovnsbakte grønnsaker – squash, aubergine, paprika – eventuelt med mozarella på toppen de siste minuttene av steketiden – med hjemmelaget tomatsaus og naturris.
  • Bake brød med surdeig og gamle kornsorter. Det tar tid, men er enkelt å få til. Selv baker jeg brød med rugbasert surdeig og 50/50 siktet og sammalt emmer og tilsetter eventuelt frø eller nøtter etter smak.
  • Alltid ha et stort glass hjemmelaget surkål i kjøleskapet, som kan brukes som salat/pickles ved siden av det meste. Superbra for bakteriefloraen i tarmen.
  • La animalske produkter være en moderat til beskjeden andel av kosten, og velg økologisk hvis mulig.
  • Hvitt mel, kaker og søtsaker er forbeholdt spesielle anledninger – og nytes da med god samvittighet.
  • Unngå helt søte drikkevarer (også slike med kunstig søtningsmiddel).
  • I perioder med lavt inntak av animalske produkter, husk å ta tilskudd av B12, jod og vitamin D.

Og sist, men ikke minst – la deg inspirere av den japanske leveregelen “Hara hachi bu”, som betyr “Spis deg 80 prosent mett”.