Nr. 2018/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Mennesker jobber ved traktor på jorde
Hvordan maten og produksjonsmetoden påvirker klimaet er et relevant spørsmål for enhver matspiser.
Forandring er mulig

Kunnskap til middag

ELISE MATILDE LUND, DAGLIG LEDER I STIFTELSEN KORE.

Publisert: 18/12/2018

Matnyttig forskning viser vei til bærekraftig kosthold. Stiftelsen Kore hjelper deg til gode matvalg.

Knall røde og skinnende blanke, koblet sammen av grønne små armer. Der ligger de, næringsrike tomater på rekke og rad i butikkhyllen. Du er på handletur og står i grønnsaksavdelingen. Foran deg bugner det av tomater av ulike sorter og i ulike innpakninger. Du ser klasetomater i løsvekt og perle-, plomme- og cherrytomater pakket i emballasje. Noen er fra Norge, mens andre er fra Nederland og Spania. Noen er økologiske, og noen ikke. Hva velger du, og hvordan begrunner du valget ditt?

FORSKNING TIL FOLKET

Tar du som forbruker mest hensyn til smak, miljø, klima, helse, sertifiseringer, kvalitet, sesong eller sosial bærekraft? Og er det kanskje påvirkning fra venner og familie som styrer hånden din idet du strekker den ut for å velge råvarer til kveldens middag? Uansett hva du veier tyngst er det en fordel å gjøre informerte valg. Og informasjon, det er det overflod av. Utfordringen er å finne frem til kjernen i påstandene. Å lene seg på forskning er en god strategi!

Stiftelsen Kore er en allmennyttig stiftelse som har som formål å formidle forskning på mat, matproduksjon og jordkvalitet til landets befolkning. Matforskningen ser blant annet på produksjonsmetoder, matkvalitet, næringsinnhold, jordkvalitet, jordhelse, klima- og miljøpåvirkning, kosthold og ernæring. Forskning på mat og matproduksjon er komplekst. Likevel ser vi ofte store overskrifter i aviser og nettaviser med bastante kostholdsråd. Disse er gjerne basert på enkeltstudier og i tillegg vinklet slik at du skal bli fristet til å lese. Kore ønsker å være en motvekt til dette. Vi gjør forskningen tilgjengelig for deg slik at du kan ta kunnskapsbaserte valg. I databasen på kore.no samler vi forskning relatert til bærekraftig mat. Synes du forskningen er for tung å lese, kan du følge våre innlegg på bloggen og i sosiale medier.

MATENS OPPRINNELSE

Korridor av tomatplanter

Det er ingen hemmelighet at det kan være komplisert å være en bevisst forbruker. Hvilke tomater du velger, avhenger først og fremst av hva som er viktig for deg, hva som er dine verdier, og hvilken kunnskap du har.

Så, til tomatene våre. Hvordan skal du velge? Det avhenger først og fremst av hva som er viktig for deg, hva som er dine verdier og hvilken kunnskap du har. Det er fort gjort å tenke at miljø- og klima er viktig for deg, men at du likevel ikke velger det beste produktet etter den parameteren, fordi du ikke har nok kunnskap om de ulike råvarenes miljøpåvirkning. I mange tilfeller er kunnskapen ‘skjult’ eller vanskelig tilgjengelig. Et kjent eksempel, hvor kunnskapen ikke nødvendigvis formidler hele historien, er merkeordninger som Nyt Norge. Det er lett å tenke seg at et produkt som er merket med Nyt Norge er et helt norsk produkt, men består prosessen bak produktet utelukkende av norske råvarer? For å bruke merket stilles for eksempel ingen krav til opprinnelseslandet for fôret som dyret lever av. Det vil si at store deler av energien som har gått inn i et animalsk produkt faktisk kan komme fra utlandet.

TOMATTANKER

For det er vanskelig å være en bevisst forbruker. Bare følg med nå: La oss si at helse er viktigst for deg, og du lurer på næringsinnholdet i tomatene. I databasen på kore.no finner vi en forskningsrapport fra et prosjekt som ikke kunne se noen signifikante forskjeller mellom næringsinnholdet i tomater dyrket økologisk eller konvensjonelt (Jurosek et al 2009). I en annen artikkel kan vi lese at «tomater fra økologisk landbruk har en mindre størrelse og masse enn frukt fra konvensjonelle dyrkingssystemer, men de har også en vesentlig bedre kvalitet i form av høyere konsentrasjoner av fytokjemikalier som vitamin C og totale fenolforbindelser» (Oliveira et al 2013). En tredje studie ‘legger seg’ midt imellom og konkluderer med at produksjonsmetoden kan ha innvirkning på fruktkvaliteten. De fant høyere innhold av salisylsyre, men lavere innhold av lykopen og askorbinsyre i økologiske tomater (Rossi et al 2008).

En journalist, eller hvem som helst som er på jakt etter en sak, kan så velge å presentere alle disse tre funnene eller bare ett av dem. Hvilken studie journalisten velger å trekke frem avgjør hvordan overskriften ser ut, og ikke minst hvordan du blir påvirket av tekstens innhold.

RÅVARENES KLIMATISKE BIOGRAFI

La oss si at klima- og miljø er viktig for deg når du skal velge tomater. En løsning for å velge riktig kunne være å gjøre en fullstendig livssyklusanalyse for hvert produkt. En livssyklusanalyse ser på den totale miljøpåvirkningen til et produkt fra produksjon til avfallshåndtering, inkludert transport. En slik analyse må alltid avgrenses, men det gir mening å ta med utslippene til innsatsfaktorene også. For eksempel så bør utslipp fra produksjon av gjødsel tas med, og det kan også være betimelig å spørre om gjødselen kommer fra fornybare kilder eller ikke. Baseres gjødselen på for eksempel fosfor fra gruveutvunnet fosfatstein så baseres det på en praksis vi ikke kan fortsette for evig, uavhengig av når forskerne mener at vi har nådd fosfortoppen. Som forbruker har du et stort ansvar. Det er kanskje ikke så rart at noen av oss ønsker krav til bedre merking fra produsentene.

SMAKELIG MÅLTID

Kuer på beite

Som formidlere av forskning skal vi strebe etter å ikke være normative, men noen ting kan vi si, som for eksempel at reduksjon i kjøttspising er bra for både helse og klima.

Som formidlere av forskning skal vi strebe etter å ikke være normative. Forskningen skal presenteres nøytralt, og alle sider skal vises fram. Likevel er det noen funn eller punkter som det er umulig å være imot fordi rapportene er så tydelige. For eksempel at reduksjon i kjøttspising er bra for både helse og klima. At jordkvalitet og jordhelse er viktig for matproduksjonen, og dermed at matproduksjon som tar hensyn til jordhelsen og som jobber med å øke mengden organisk materiale i jorden, bør favoriseres. Noen bønder jobber aktivt med lagring av karbon i jorden og kan dermed være en av løsningene på klimaproblemet. Vi vet også at ikke-fornybare ressurser tar slutt. Dersom du har et langsiktig perspektiv, er det derfor lurt å velge produkter som baserer seg på fornybare ressurser.

Din egen helse henger sammen med lokale og globale økosystemers helse, og all matproduksjon påvirker økosystemene, enten positivt eller negativt. Derfor kan det være smart å tygge på litt matforskning. Vi kan aldri gi deg middagstips, men vi kan servere deg informasjon som du selv må fordøye.