I 2009 solgte Thor Thorøe sin andel av den danske iskjeden Paradis, for å starte et firma som er med på å heve standarden for samarbeid med produsenter i den tredje verden. Det ble til Social Food, hvor Thor i dag er direktør, men det har også ført til etableringen av et meieri i Mosambik og sjokoladefabrikken CocoaFair i Sør-Afrika. Sjokoladen selges lokalt, men fabrikken begynner så smått også å kunne eksportere, så den kan brukes i de produktene som Social Food selger i Danmark.

‘Value for many’

Social Foods butikk i Danmark er tenkt som distribusjonsleddet som skal selge de bearbeidede råvarene. Thor Thorøe, som er direktør i Social Food, legger vekt på å skape verdi for alle som tar del i produksjonen av de varene han selger.

„Du skal kunne kjøpe et ordentlig produkt til en ordentlig pris, men vi skal også være med på å sikre at når vi produserer en vare, så har den et perspektiv og en verdi for flere enn bare den som kommer og kjøper varen.“

Derfor er han omhyggelig med å velge ut de råvarene han bruker. Han vil heller bruke vanilje eller nøtter fra en produsent han kjenner og stoler på. Han legger også stor vekt på at råvarene kan bearbeides lokalt, som de for eksempel blir i et prosjekt i Uganda.

„I stedet for at vi for eksempel bare eksporterer kakaobønner, eksporterer vi kakaosmør. Det har en verdi som er fire ganger så høy. Så pengene blir i Afrika“, forteller Thor Thorøe.

Men mye av produksjonen er dessuten rettet mot det lokale markedet. Ambisjonen er å lage billige kvalitetsprodukter, som kan kjøpes lokalt. På DanMoz – et meieri i Mosambik, som Social Food er medeiere av – lages det blant annet drikkeyoghurt til en lav pris, så selv lokale mosambikere, med svært lav inntekt, kan få råd til den. Den er et godt, sunt alternativ til brus, og det er lokale selgere som ellers ville være arbeidsledige som distribuerer yoghurten. Melken kjøpes fra lokale småbønder, som får en god pris for melken og læres opp i oppdrett av melkekyr.

„Det er ‘value for many’. Det er verdi som gjør nytte for mange mennesker i alle ledd i produksjonen“, forteller Thor Thorøe.

Få en ku og lær!

300 bønder leverer daglig melk til meieriet. Opprinnelig var de tobakksbønder, men på grunn av fallende etterspørsel etter tobakk sto de plutselig uten arbeid. Bøndene har gjennom USAID fått mulighet til å motta en ku og undervisning i hvordan den skal passes, og det har gitt dem inntekter, som er to til tre ganger høyere enn da de solgte tobakk. Prosjektet vokser hele tiden, og tanken er at flere og flere skal få mulighet til å bli med, forklarer Thor Thorøe.

„Bøndene deler en okse mellom seg, så når kuene får kalver, går kalven videre til den neste bonden.“

På få år vil antallet kuer stige eksplosivt, hvis alt går som planlagt.

Det er mange tusen mennesker som på denne måten er berørt av prosjektet. Både de ansatte på fabrikken, selgerne, bøndene og deres familier.

Lokal støtte

At prosjektet betyr noe for mange mennesker ble tydelig da noen lokale politikere forsøkte å kreve bestikkelser fra meieriet. De møtte opp i fabrikkhallen og forlangte et beløp tilsvarende ca. 30 000 kroner. Ellers ville de stenge produksjonen, forteller Thor Thorøe:

„Så sa vi til dem: Bare gjør det. Vi er ikke interesserte i å betale de 30 000 kronene – dere får heller stenge fabrikken.

Det forsto de ikke“, fortsetter Thor og forklarer hva de svarte:

„Hvis dere stenger vår fabrikk, kommer vi til å si opp 50 mennesker, og dessuten skal dere gå ut til 300 familier og si at de ikke lenger skal levere melk til DanMoz. Hvor populære tror dere at dere blir i lokalmiljøet?“

Politikerne forsvant igjen, og siden har de ikke vist seg på fabrikken.

„Det er styrken ved å gå inn i et samarbeid med en uorganisert organisasjon, som disse bøndene er – de er jo med på å redde oss. Vi hjelper dem med utdannelse, og de får kontant betaling når de leverer noe til oss. Omvendt er de med på å sikre at vi har et godt forhold til lokalmiljøet.“

Håp om andelsbevegelse

Håpet for Thor er at bøndene i løpet av en generasjon vil etablere noe som minner om en andelsbevegelse i Mosambik. Men det mener han ikke er mulig i dag. Det mangler fremdeles helt grunnleggende tillit – til hverandre og til fellesskapet.

„Det tok også 70 år for danske bønder å omstille seg, så det er ikke noe som skjer fra den ene dagen til den andre, sier han, med henvisning til at det gikk flere generasjoner fra de danske bøndene ble frie til de første andelsbevegelsene dukket opp.“

Første skritt på veien er å forbedre levevilkårene for enda flere mosabikere og sydafrikanere. På den måten er DanMoz i Mosambik, sammen med CocoaFair i Syd-Afrika og Social Foods kunder i Danmark med på å skape utvikling i Afrika. Bit for bit.

Social Food er kunde i Merkur, vår søsterbank i Danmark.