Nr. 2021/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

To griser utendørs
Glade griser i fri utfoldelse på Virgenes andelsgård.

Etisk husdyrhold

Arne Øgaard / Scott Gilmour

Publisert: 30/11/2021

Mange drømmer om at husdyrene skal leve et fritt og naturlig liv, men hva er egentlig det gode livet for kyr og griser?

I Økouka 2021 inviterte Biologisk Dynamisk Forening etolog Erica Hogstad Fjæran til å belyse hvordan forskere arbeider med slike spørsmål. Møtet ble holdt i Litteraturhuset i Oslo, men bare noen få tilhørere møtte fram til dette viktige temaet. Erica Hogstad Fjæran er utdannet med master i husdyrvitenskap og etologi og er leder for Foreningen Norske Etologer. Hun innledet med at dette er et område hvor det ikke finnes klare og endelige svar. Vi ender ofte opp i konflikter, som motsetningen mellom det at husdyrene skal kunne bevege seg mest mulig og det at vi lever i en verden hvor vi må spare energi. Det vil si at dyr med begrensede bevegelsesmuligheter trenger mindre fôr.

I Norge har man lenge vært opptatt av dyrebeskyttelse og dyrevern, som primært har vært rettet mot å beskytte hus- og kjæledyr mot mishandling, vannskjøtsel og andre former for lidelse. Veterinærene har vært opptatt av helse og reproduksjon, men moderne dyrevelferdsforskere er også opptatt av hvordan dyr kan vise oss hva de uttrykker og føler.
I 1965 fastsatte Brambell-kommisjonen de fem frihetene som skal gjelde for husdyr. Frihet fra sult, tørst og feilernæring. Frihet fra sterk kulde og varme. Frihet fra frykt og stress. Frihet fra sykdom og skader. Frihet til å utøve normal atferd.

Likheter mellom mennesker og dyr

Det siste er et vanskelig spørsmål. For hva er normal atferd for et husdyr? Husdyrene har utviklet seg sammen med befolkningen og er roligere og trives bedre sammen med mennesker enn det ville dyr gjør. Alle dyr er også forskjellige, men vi må lære oss å se når dyr ikke har det bra. F.eks. kan tungerulling hos ku være et tegn på at den er stresset. Det kan også være et utslag av at det er for lite struktur i grovforet slik at fordøyelsen ikke fungerer som den skal.

Etologene er opptatt av å se på likheter mellom mennesker og dyr. Som eksempel fikk vi se en film av to aper som satt i hvert sitt glassbur slik at de kunne se hverandre. Den første apen fikk agurk og var veldig fornøyd med det, helt til den oppdaget at den andre apen fikk druer. Da ble den helt rebelsk, ergo kan misunnelse og krav om rettferdighet gjelde også i dyreriket.
Dyr har sosiale behov. Som oss mennesker trenger de noen rundt seg, men blir det for tett, kan det også skape stress.

Høner i grønt landskap

Høneting på Virgenes andelsgård.

På spørsmål om hva forskningen kan si om det riktige tidspunktet for å skille kalven fra kua, kunne Erica opplyse at dette var et spørsmål som nylig ble behandlet på en konferanse, men uten at de kunne gi noe endelig svar. På den ene siden er det fint for kalven å gå sammen med kua, men moderne løsdriftsfjøs med spaltegulv egner seg ikke for små kalveføtter. Desto lenger de går sammen, desto verre kan adskillelsen bli. Så også i et slikt spørsmål er det mange ulike forhold som må veies opp mot hverandre.

Et annet diskusjonstema var sentralisering av slakteriene, som fører til at mange husdyr må fraktes lange avstander. Det kan være så belastende for dyra at kjøttet blir ødelagt av stresshormoner. Det er ikke forskerne som bestemmer poltikken her i landet, men vi kan håpe at politikerne er villige til å lytte til det de har å si. Det er klart at det er en sterk motsetning mellom den økonomiske målsettingen i et industrielt husdyrhold og det vi vet om dyrs trivsel. Men det skjer også positive ting, Erica Hogstad Fjæran nevnte trivselstiltak som er innført i de store hønsehallene.

Demeter og biologisk-dynamisk drift.

Eric Brinkhof og Urs Gamper fortalte om husdyrenes betydning i det biologisk-dynamiske jordbruket og om Demeter-merket, som viser at gården er godkjent som biologisk dynamisk drift. I denne driftsformen utgjør planter, husdyr og mennesker en helhet, en gårdsindividualitet. På hver gård må bonden finne den riktige balansen mellom det som dyrkes og antallet av de ulike husdyrene som skal finnes på gården. Demeter-reglene setter strenge krav til behandlingen av husdyrene.

Disse reglene er tilpasset klimaet i ulike land, men reglene i seg selv er ikke det viktigste, men det at bonden lever seg inn i hvordan de ulike dyrene trives. I denne driftsformen verdsettes husdyrene høyt, men likevel anser bonden det som naturlig at dyrene slaktes og at kjøttet kan bli menneskemat. Eric Brinkhof henviste til eldre tider hvor dyr ble slaktet med respekt og takknemlighet, og at dette fortsatt preger det biologisk-dynamiske jordbruket. Bakgrunnen for denne holdningen finner vi i Rudolf Steiners antroposofi hvor han ut fra flere ulike vinkler påpeker dypere årsaker til at mennesker skal være takknemlig overfor dyrene, og at vi ikke må tilføre dyr lidelse.

Ut fra Rudolf Steiners innsikt kan mennesket likevel avlive dyr fordi det bare er mennesket som gjenfødes. Å drepe et menneske vil innebære å bryte en utviklingsrekke. Selv om dyr er individuelle, så er de ikke individualiteter på samme måte som mennesker. Når dyrene dør, går de ifølge Steiner tilbake til en gruppesjel, en slags felles bevissthet. For noen er dette sikkert en uvant tanke, men en inngang til disse forestillingene kan vi få ved å meditere over hvor all innsikten i dyrenes instinkter ligger lagret. Det vi kaller genene er bare en ansamling organiske molekyler.