Korona har gitt oss muligheten til å fordype vårt naturnærvær og å ta klimaforandringene inn over oss. Å lytte til oss selv og naturen er kilder til kreativitet og inspirasjon.

Hva er egentlig kreativitet? Er kreativitet den gode idéen, eller gjennomføringsevnen til å sette den ut i livet?

Og hvor kommer den fra?

Da koronaen slo ut i mars, var det mye usikkerhet og frykt i luften. For min egen del kjente jeg på uvante følelser og tanker, jeg visste ikke hva som var i ferd med å hende, det jeg opplevde var utenfor min kontroll. Det var skummelt å ikke vite hva som skulle skje. De første månedene handlet det om å lukke grenser og stenge skoler. Holde seg hjemme, og isolere seg. Det ble erklært pandemi, og alle verdens regjeringer måtte stramme inn og få tingenes tilstand under kontroll. Hele denne fasen var som et digert åndedrag, et langt innpust.

Men et halvt år etter at hele Norge og resten av verden ble snudd på hodet, opplever jeg i mitt eget liv aller mest: nye muligheter! I sommer har vi pustet ut, tømt oss, fått utløp for energiene våre, følelsene og tankene. Vi har vært ute i naturen, alene og sammen med venner og familie. Gjennom dette utpustet opplever jeg en ny motivasjon, en slags kollektiv tanke, som ønsker forandring og forvandling.

Vi har fått nye perspektiver på livet vi lever. Disse kreftene virker i oss alle, og ved å åpne opp for dem vil snøballeffekten fort bli tydelig. Sommeren 2020 har vært spesiell. En slags kombinasjon av de to foregående somrene, den i fjor med alt regnet, og den året før, med all sola og tørken den førte med seg. I år har det vært mye vær. Skogene er tropiske, og grønnsaksåkrene og skolehagene er frodige og fulle av liv. Det har blomstret. Vi har blomstret.

Kunsten å kultivere

Å være inspirert må kunne kalles essensen av å leve. Jeg føler meg i kontakt med en kraft som bærer meg, nærer meg og lærer meg. Det er inni meg jeg opplever klimaforandringene nå. En prosess som er dypt koblet til været. Soloppganger og nymåner. Stjernebilder og kometer.

Sesongene kommer og går som de skal. I år som i fjor. Improvisasjoner, som tørke og regn, slår oftere og oftere til. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal takle det, men prøver så godt jeg kan å tilpasse meg. Evnen til å tenke kreativt, eller det «nye» elementet i en stor og god idé, springer ofte ut fra forstyrrelse eller avbrytelse (disruption). Korona kom, forstyrret normalen, avbrøt dagliglivet med alle våre planer, og vi måtte tenke utenfor boksen og løse problemene som plutselig kom over oss.

Når jeg er inspirert, er jeg en versjon av meg som ser løsninger. Kreativitet er å legge livets Tetris-brikker på riktig plass når de plutselig faller ned. Billedlig kan det å være inspirert se ut som å blomstre. Det er ikke alltid man bare våkner om morgenen og er inspirert. Man må jobbe for det. Det er noe som må kultiveres.

Det går an å si at menneskelig aktivitet i naturen = kultur. Vi er som mikroorganismene i surdeigen. Vi er melkesyrebakteriene i surkålen. Mennesket er et skapende vesen. Kreativitet er å skape. Å opprette.

Tilbake til innledningsspørsmålet: Hva er kreativitet og hvor kommer den fra?

Denne artikkelen er skrevet på gartneriet på Bygdøy kongsgård, her har jeg jobbet i hele sommer. I grønnsakshagen. En fantastisk arena for å tenke kreativt er å stå i hagen, føle nærheten til jorden og alle livsprosessene som foregår.

Blomster og urter vi sanket for å bruke som dekorasjon.

En reise i poesi og lyd

Oslo fjordhage ble sjøsatt for litt over ett år siden, sponset av Oslo kommune og med lektor Hans-Jørgen Hamre som kaptein. En geodesisk dome på flyte-elementer. Den er stor og flott og veldig inspirerende, og stedet inspirerte oss i Nordr Creative til å arrangere en konsert. Nordr Creative består av Nikolai Kaasa, Hans-Julius Maske, Eirik Hjelle Mikael Francois og Asjørn Korntorp.

Caroline Hargreaves var spesielt invitert for å bidra med dikt gjennom hennes konsept Norwegian Sage.

Vi fikk låne den flytende hagen, som nå ligger på Sukkerbiten i Oslo, med hydroponisk vanningssystem til bønner og squash, som henger ned fra taket.

Intensjonen var å skape et rom der vi kunne slappe av, puste og være. Vi ønsket å fylle rommet med vibrasjoner og lyd som kunne inspirere. Poesi og lyden av natur.

Vi hadde med oss blomster, syngeboller, en rasle lagd av skjell og en bok full av egne dikt.

Med oss hadde vi også diverse elektroniske lydmaskiner og trommer, fløyter og bjeller.

Vi gjorde lydopptak av bølgene og fuglene på Bygdøy bare to timer før vi fremførte stykket.

Konserten ble åpnet med å invitere alle med på noen enkle pusteøvelser, vi tente stearinlys og røkelse laget av burot. Vi hadde pyntet med johannes­urt, og i midten av rommet sto et glass fylt av bær.

Pusteøvelser inngikk i sanseopplevelsen.

Vi skulle ut på en reise i poesi og lyd. Naturnærvær og avslapning var temaene for turen. En to timers lang konsert, med lav lyd og høye vibrasjoner.

Dette var visjonen vår. En mulighet vi så i korona-tiden. Vi kunne skape noe nytt og invitere folk med på en annerledes opplevelse midt i byen.

Alle kan nok relatere til klimaforandringer på innsiden på en eller annen måte. Etter flere måneder med korona har alle jeg har snakket med, fortalt om den indre prosessen. Ensomhet, lite sosial kontakt. Mye aktivitet på nett. Hjemmeundervisning, permisjon, karantene. Alle disse ingrediensene har påvirket oss på det indre plan. Mange av oss har også oppdaget at vi må forandre oss. Forvandle oss.

Det er nå vi har muligheten til å kultivere en ny kultur, og derfor er det viktigere enn på lenge å snakke om visjoner, verdier og muligheter!

Nordr Creative er på Facebook.

Norwegian Sages nettsider.