Nr. 2018/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kvinne jobber med andre i åker
Andelshaverne gjør sin plikt med glede. Foto: Karianne H. Nes
Markens grøde – jordbruk og fordeling

Andelsbønder i Fredrikstad

ARNE ØGAARD

Publisert: 10/10/2018

Ved starten i 2015 håpet de på 50 andelsbønder, 65 meldte seg. I dag er antallet økt til 150.

Nes andelsgård ligger i Rolvsøy mellom Sarpsborg og Fredrikstad ved elva Visterflo, like før den renner ut i Glomma. Karianne Hjørnevik Nes er 16. generasjon bonde på gården og driver den i dag sammen med ektemannen Inge Stene Nes. Gården er på 150 mål og drives økologisk med 30 spelsau. I 2015 etablerte de andelslandbruk i samarbeid med en kjernegruppe med ildsjeler og med god hjelp fra rådgiver Hans Gaffke ved Norsk landbruksrådgivning. I tillegg til veksthus utgjør andelsjordbruket et mindre jorde på ca. 2,5 mål og et større på ca. 12 mål. På begge jordene er det vekstskifte hvor det blant annet er lagt inn et skifte med brakking slik at det er mulighet for å bekjempe kveke. Det meste av jorda er sterkt leirholdig. Den holder godt på fuktigheten, men i tørkesommeren 2018 var deler av det øvre laget som ikke var bearbeidet nærmest steinhardt. I meget fuktige somre kan den ligne mer på leirsuppe. Mange av årets vekster klarte seg likevel bra, spesielt sto fennikel og mais fint, og på squashåkeren bugnet det. Totalt ble det i 2018 dyrket 45 ulike grønnsaker fordelt på 65 ulike sorter. Mens vi vandret rundt på åkrene fløy det flokker av hvite kålsommerfugler og høstet nektar fra kløverblomstene, men ved hjelp av vekstduk prøver man å beskytte både kål og gulrotplanter. Noe vann var hentet opp fra Visterflo, og vanningsanlegget er under utvikling.

MEDANSVARLIG

Som andelsbonde er du med på å ta både ansvar og risiko. Visjonen til Nes andelslandbruk er økologisk jordbruk for alle. Du betaler en bestemt sum og kan hente inn din andel av gårdens produksjon. Denne vil selvfølgelig avhenge av hvordan vekstsesongen blir, men de andelshaverne jeg snakket med fortalte at de fikk rikelig i forhold til sine behov. Hvis det produseres mer enn andelshaverne kan forbruke, gis overskuddet til Kirkens bymisjon eller andre trengende, som fordeler grønnsakene i sitt hjelpeapparat. Som andelshaver vil en bli kjent med en rekke nye grønnsaker, og de jeg møtte uttrykte glede over nye smaksopplevelser. Men Inge som viste meg rundt, så også behov for et oppskriftshefte som var tilpasset sesongen.

Som andelshaver er du forpliktet til å arbeide 9 timer i sesongen. Ved hjelp av nettsiden er arbeidet godt organisert slik at ikke alle kommer samtidig. De ulike kulturene var merket med små treskilt, som viste hva som kan høstes og hvilken innsats som trengtes. Gul betød smaksprøver, grågrønt, høste din del, blå, ta så mye du vil, og rødt varslet behov for luking. Andelskontrakten gjelder for ett år om gangen. Ikke bare enkeltpersoner, men også Restaurant Slippen, en barnehage og Fredrikstad kommune har andeler. Den prisbelønte restauranten er opptatt av gode og ferske råvarer og vil bidra til å opprettholde matkunnskap hele veien fra jord til bord.

ORGANISERING

Andelsbøndene velger en kjernegruppe, som består av syv engasjerte personer med variert kompetanse og engasjement for bærekraftig landbruk, fellesskap og praktisk arbeid. Kjernegruppen er bindeleddet mellom bonden og andelsbøndene, og sammen drøfter og planlegger de budsjett, planteplan, høstingsplan, investeringer og sosiale treff. De drifter også kommunikasjonen med andelsbøndene.

Andelsbøndene har ansatt Gijs van Iterson som gartner i halv stilling i vekstsesongen. Han har treårig biodynamisk jordbruks- og gartnerutdannelse fra Nederland. Han har jobbet på økologiske og konvensjonelle gårder gjennom mange år – både i Nederland og Norge. Gartneren arbeider selv, organiserer dugnadsarbeidet, og han har overblikk over produksjonen. Han har også et eget småbruk med blant annet en anselig epleproduksjon.

EN MØTEPLASS

Bønder i samtale på gård

Bonden Inge i samtale med en andelshaver. Foto: Arne Øgaard

Å arbeide sammen på åkeren er et fint utgangspunkt for gode samtaler og nye bekjentskaper. Formelt møtes andelsbøndene til vintermøte og årsmøte, og sammen arrangerer de fester vår, sommer og høst. Men også møte mellom mennesker og planter har verdi. En av de mest aktive på gården er en kurdisk flyktning. Han forteller at det å arbeide med planter gir ham pusterom fra de grusomme krigsbildene som ellers fyller hans bevissthet. Fredrikstad kommune bruker sine andeler for ulike mennesker med bistandsbehov og ulike ønsker for deltakelse. Noen av dem vil delta i arbeidet, for andre er det viktigste opplevelsen av å være på en gård, mens andre har spesielle oppgaver som gress- og kantklipping.

VISJONER

Det gamle grisehuset er bygget om til vedfyrt bakeri og mulighet til foredling av korn og grønnsaker. Inge mener også det er viktig at folk som kommer dit får oppleve dyr, spesielt i lamming. Men det viktigste er å få en forståelse av hvor maten kommer fra. Han ser for seg noen griser som kan beite i en liten skogteig. Han ønsker også å legge solceller på taket, slik at de blant annet kan drive pumpeanlegget med egenprodusert strøm. Toglinjene går rett bak hovedhuset, og en planlagt utbygging av jernbanen vil kunne ramme gården, men på hvilken måte er ennå uklart. Prosjektet er foreløpig utsatt. Inge ser for seg en løsning hvor hovedsporet ikke tar omveien om Fredrikstad, men det spørs om han får politikerne til å innse det samme?

www.nesandelsgaard.no