Nr. 2013/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Portrett av Arne Øgaard.

Om å svi av sin formue

Arne Øgaard

Publisert: 28/02/2013

Naturen er rik. Hver vår og sommer viser den oss sin skjønnhet og frembringer alt vi trenger av mat og mye av det vi trenger til våre klær og bygningsmaterialer.

Så lenge vi ikke ødelegger den økologiske balansen, kan vi i samarbeid med naturen høste store verdier hvert eneste år. Men naturen har også skjulte verdier under jordas og havbunnens overflate. Verdier som vi forbruker i høyt tempo og som en dag vil bli oppbrukt, fordi de ikke gjenskapes.

Vi henter ut store mengder fossile brennstoffer fra kullgruver og oljebrønner. Karbondioksid som oppstår ved forbrenningen, absorberer varmestråling og sender denne tilbake til jorden. Dette er helt nødvendig for at det skal være levelig her. Men det raskt stigende forbruket av fossile brennstoffer må nødvendigvis føre til en økning av karbondioksid og en tilsvarende temperaturstigning. En svak stigning av temperaturen medfører en økning også av andre klimagasser, som vanndamp og metan. Global oppvarming har dermed en selvforsterkende effekt. Skogen er i stand til å binde store mengder karbondioksid, men dessverre er avskoging også et alvorlig problem mange steder, spesielt i noen av de artsrike regnskogene.

Global oppvarming er i ferd med å forårsake en rekke alvorlige problemer: Det mest effektive mottiltaket vil være å dempe utvinningen av fossile brennstoffer og å øke skogplantingen. Men dette er ikke mulig, sier politikerne, det vil stoppe den økonomiske veksten, og alle de som i dag er fattige vil forhindres fra å få del i vår velstand. Verdens behov for energi er sterkt økende. Russere, kinesere, afrikanere og indere vil ha mer industri, kjøre bil og feriere med lange flyreiser.

En annen drivkraft i utvinningstempoet er at en rekke stater sliter med stor gjeld. Den norske staten er gjeldfri, men trenger penger for å kunne dekke fremtidens pensjoner. Men det er ikke alltid slike penger kommer hele befolkningen til gode. En rekke tvilsomme regimer i land som Angola og Aserbajdsjan opprettholder sin makt ved hjelp av oljeinntekter. I en situasjon hvor alle vil beholde sitt og mange også vil ha mere er det lite som lar seg oppnå i internasjonale konferanser for å begrense utslippene.

I forhold til den globale situasjonen står vi overfor store og utfordrende spørsmål. Det første er hvordan de aktuelle landene kan organisere sin økonomi slik at de ikke blir så avhengige av oljeinntektene. Det neste blir hvordan en skal fordele begrensede oljemengder på en mest mulig fornuftig og rettferdig måte. Dette er spørsmål som i liten grad blir drøftet.

Når det gjelder energisparing og utvikling av solceller, vindkraft og andre former for fornybar energi, er vi heldigvis kommet lenger. Men det er også nødvendig å utvikle gode måter å leve på med lavt energiforbruk. Her er ennå mye ugjort, og her kan alle bidra med ider og erfaringer.