Faglig bidrag

I boken Prosperity without growth – Economics for a finite planet (2011) slår Tim Jackson fast at alle samfunn bygger på en eller annen myte som sier noe om virkeligheten (ontologi) og om hvilke verdier som er viktigst (etikk). Han hevder at det moderne samfunnet er forankret i ideen om økonomisk vekst som overordnet målsetning og verdi. I følge Jackson ligger kimen til mange alvorlige økologiske og samfunnsmessige problemer innebygget i vekstideologien. Målsetningen om økonomisk vekst har bidratt til at verdensøkonomien er femdoblet i løpet av de siste 50 årene.

På bedriftsøkonomisk nivå stimuleres veksten gjennom produktutvikling, som sikter mot stadige modellendringer, kombinert med lave priser og massiv reklame. Forbrukerne på sin side jakter på de nyeste modellene og de siste motene innenfor stadig flere produktgrupper. Kombinasjonen av bedrifts- og privatøkonomiske insentiver driver veksten mot stadig nye høyder. Lett tilgang til lån har vært et viktig virkemiddel for å stimulere til ytterligere vekst. Jackson viser til forbrukerforskeren Russ Belk som hevder at vårt forhold til ting har gått så langt at de i dag eksisterer som en del av ‘the extended self’. Resultatet er at vi alle er fanget i ‘konsumerismens jernbur’.

Energi og matsikkerhet og økende forskjeller mellom rike og fattige er i dag blant de mest presserende problemene verdenssamfunnet står overfor. Innenfor det etablerte økonomiske paradigmet blir problemene forklart med at vekstraten er for lav og at arbeidsledighet og sosial uro er konsekvenser av verdifall på verdens viktigste børser. I følge Jackson er det i liten grad stilt spørsmål ved myten om at problemene må løses gjennom fortsatt økonomisk vekst.

Akselererende økonomisk vekst har ført til overforbruk av en rekke ressurser kombinert med økende avfallsmengder. Resultatet er svekkede økosystemer som en følge av redusert biodiversitet og klimaendringer. At CO2 utslippene har økt med 40 % etter at Kyoto avtalen ble inngått viser med tydelighet at det er vanskelig å gjøre noe med problemene innenfor den etablerte økonomiske modellen. Det er ikke tilstrekkelig med gode intensjoner fra verdens statsoverhoder, det kreves mer grunnleggende endringer.

For å håndtere utfordringene mener Jackson det er helt nødvendig å utvikle en ny økonomi som er innrettet mot kvalitativ utvikling (‘prosperity’) i stedet for kvantitativ vekst. I følge Jackson må endringene først og fremst skje på systemnivå fordi det er det økonomiske systemet som fremmer grådighetskulturen. For å initiere de nødvendige endringer er det behov for dyptgripende tiltak på flere områder. I tillegg til endringer i retning av økt vekt på kvalitativ utvikling er Jackson opptatt av å finne nye miljøvennlige løsninger på produksjon og distribusjon av varer og tjenester. Han skiller mellom 1) teknologiske endringer basert på forbedret ressurseffektivitet, fornybar energi og ren teknologi og 2) grunnleggende samfunnsendringer, som for eksempel mer vekt på fellesgoder, rettferdig fordeling av goder og redusert materialisme.

Teknologiske endringer

Jackson hevder at teknologisk utvikling er nødvendig for å utvikle en bærekraftig ‘steady-state-economy’ som bidrar til menneskelig utvikling og global rettferdighet. Selv om han mener at det er umulig å frikoble de negative virkningene fra økonomisk vekst gjennom forbedret teknologi er det mulig å redusere mange av de miljøproblemene som følger av dagens økonomiske praksis. Han illustrerer teknologiens betydning ved å vise til Paul Ehrlichs ligning for miljøpåvirkning. Den viser at det for å redusere den negative miljøpåvirkningen, i tillegg til forbedret teknologi også er nødvendig å redusere faktorene befolkning og forbruk.

Samfunnsendringer

Jackson hevder at utvikling av ‘prosperity’ ikke er avhengig av økende materiell velstand. Han begrunner påstanden ved å referere til statistikk som viser at lykken i de rike vestlige landene har vært stabil (eller nedadgående) over flere tiår til tross for mangedoblet forbruk. Han forsterker argumentet ved å trekke et skille mellom ‘prosperity’ og lykke. I tråd med E.F. Schumacher (jfr. Pengevirke nr. 2, 2009) og P.A. Payutto (jfr. Pengevirke nr. 4, 2010) argumenterer Jackson for at kvalitativ individuell og samfunnsmessig utvikling er forbundet med tilrettelegging av muligheter for å utvikle menneskenes iboende potensiale og til å virkeliggjøre verdier utenfor det enkelte individ. Ut fra dette resonnementet påpeker Jackson at det å utvikle positive relasjoner mellom mennesker og mellom mennesker og natur er helt avgjørende for kvalitativ individuell og samfunnsmessig utvikling (prosperity). Sentrale virkemidler i Jacksons endringsprogram er tiltak som legger til rette for økt deltakelse i det sosiale liv.

Jackson er optimist og hevder at myndighetene har en unik mulighet til å vise ansvarlig lederskap i retning av bærekraftig økonomi med fokus på livskvalitet. Dersom makro-økonomien blir frigjort fra myten om vekst, får myndighetene økt handlingsrom, som gjør det mulig å fokusere på målsetninger knyttet til miljø og samfunn. Han refererer til studier som viser at mennesker med sterke iboende verdier er mer tilfreds og viser større ansvar for miljø enn personer med ensidig fokus på materielle verdier. Frivillig enkelhet er en livsfilosofi som står sentralt i ‘prosperity’. Livet blir mer tilfredsstillende dersom en engasjerer seg i meningsfulle aktiviteter i stedet for forbruk av varer og tjenester som omsettes på markedet. Jackson kommer stadig tilbake til at endringer i sosiale strukturer er nødvendige for å påvirke folks holdninger og adferd i retning av redusert forbruk. Økte investeringer i fellesgoder vil i følge Jackson bidra til økt ‘prosperity’. Prosperity without growth er med andre ord ikke lengre er en utopisk drøm, det er en økonomisk og økologisk nødvendighet.

Konkret handling

A. Bærekraftig makroøkonomi

• Investere i fellesgoder og infrastruktur
• Finansiell klokskap
• Endringer i samfunnsregnskapet

B. Menneskelig utvikling

• Dele på arbeidsoppgavene og forbedre balansen mellom arbeid og fritid
• Finne egnede måter å måle kvalitativ utvikling
• Mer vekt på menneskelige verdier og mindre vekt på materielt forbruk

C. Respektere økologiske begrensninger

• Innføre definerte grenser for ressursbruk og forurensende utslipp
• Implementere skatter og avgifter som fremmer bærekraftige løsninger
• Bidra til utvikling av miljøvennlig teknologi som stilles til rådighet for alle

Som det fremgår av forslagene til endring er kvalitativ utvikling uløselig forbundet med utvikling av miljøvennlig teknologi. Tiltak på samfunnsnivå har implikasjoner på individnivå samtidig som individuell endring fører til systemendringer. For å initiere endringer i retning av «prosperity without growth» kreves det også utvikling av nye måleinstrumenter som overskrider dagens registreringssystemer for lønnsomhets og BNP mål. En viktig forutsetning for å omsette tiltakene til praktisk handling er evnen og viljen til samarbeid.