Forestill deg at du en sensommerdag vandrer inn i en skog hvor det henger moden frukt fra trærne, på buskene er det fristende bær i alle regnbuens farger, og luften er full av duftene fra alle urtene langs bakken. En fruktskog gir oss råvarer til vårt bord gjennom store deler av året etter hvert som den vokser og etablerer seg i takt med vår planlegging og innsats.

En fruktskog/matskog har skogen som forbilde og spiselige vekster som hovedinnhold. Målet er å ha en overvekt av vekster man kan høste av gjennom hele året, noe som er vanskelig å gjennomføre i Norge. Men med en helhetlig planlegging (permakulturdesign) kan vi forlenge sesongen for spiring og høsting. Har man et drivhus blir vinteren kortere og plantene får optimal start. Det at vi kan høste noe spiselig allerede i februar/mars gir oss ferske lokale råvarer og bidrar til et mer variert kosthold, redusert bruk av fossilt brensel til transport, og i tillegg har vi bidratt til å øke CO2 opptaket som i hovedsak skjer gjennom trær, busker og urter. Det handler om å velge flerårige planter som vokser i alle sjiktene og som samhandler godt både under og over bakken, som er til nytte for oss og i særdeleshet produkter som dekker vårt behov for mat i magen.

Jeg har administrert to fruktskogkurs, hos Parkens Grøde i Oslo og på Nedre Opsal gård i Lier, hvor stedenes ulike ressurser preger både planen og prosessen, men prinsippene er de samme. For landbruket kan en fruktskog også bli en del av et andelsbruk, i byene vil de fungere også som sosiale møteplasser.

Selv startet jeg med å rydde skogen rundt vår hytte i begynnelsen på 1990-tallet etter et kurs i permakulturdesign og plantet frukttrær, bærbusker og urter samt klatreplanter. En fruktskog kan etableres i ulike skalaer hvor man ut fra en helhetligplanlegging etablerer trær, busker og urter i suksesjon på stedets premisser.

Vi forbereder utplantingen i Parkens Grøde ut fra det vi i felleskap blir enige om å plante det første året.

I Norge ser vi i dag hvordan naturen tar over når færre driver et landbruk som forholder seg til naturens prosesser. Det blir mindre beitedyr og kultivering av landskapet slik det har vært praktisert siden siste istid. Dette har ført til at landsbygda gror igjen, og skogen tar over. Disse økosystemene som danner ulike skogsboniteter er det vi observerer og bruker som forbilder når vi søker å skape nye dyrkningssystemer i landbruket. Vi prøver å etterligne den ville naturens prosesser og skogenes selvopprettholdelse. En skog trenger ikke hjelp fra mennesket for å utvikle seg og bestå over tusenvis av år. Skogen produserer sin egen gjødsel og er næringsgrunnlag for et yrende liv av sopper, planter, fisker, innsekter, fugler og dyr, samtidig som den stabiliserer og balanserer vannkretsløpet og CO2 i lufta. Skogen er en viktig ressurs både globalt og lokalt for alt liv vi mennesker er avhengig av.

En fruktskog/skoghage/matskog er et eksempel på hvordan vi bruker permakulturdesign for å etterligne en naturlig skog hvor plantene er beregnet på å være til nytte for oss mennesker samtidig som de utfyller flere funksjoner i fruktskogens økosystemer. De fleste trærne i en fruktskog er frukttrær og nøttetrær med en undervegetasjon dominert av bærbusker og flerårige spiselige urter og grønnsaker sammen med en bunnvegetasjon, som både er spiselig og har andre nyttefunksjoner for økosystemer over og under bakken. Fruktskogen er en form for blandingskultur bestående av mange forskjellige planter. De vokser i harmoniske økosystemer som også blir sterkere mot sykdommer og skadedyr fordi vi ikke tilfører gift og kunstige næringsstoffer. Alle plantene jobber sammen for å skape sunne, organiske og spiselige økosystemer.

Positiv klimaeffekt

Ved å legge om fra et landbruk med ettårige planter til fruktskog vil det ha effekt på CO2 opptaket, som vil ha en gunstig innvirkning på klimaendringene. I byene vil fruktskogene ha flere positive effekter både i form av å være luftrensende og sosiale møteplasser, samtidig som de generer lokale råvarer og bedre mikroklima for innsekter og fugler.

Å gå inn i en av våre norske skoger en sommerdag har vel de fleste opplevd en eller annen gang i sitt liv. Kjent på dufter av mose og lyng, hørt fuglekvitter og summing fra libeller som flyr over vann, sett et dyr eller hørt en fugl kvitre i løvtaket mens man vandrer på ulendte stier og skogsveier. Skogens ulike økologiske kretsløp gjør at den skjøtter seg selv, den klarer seg helt uten menneskets inngripen. Skogen er bolig for mange ulike små økosystem og er selv en del av de større kretsløp på jorden. Skogene er også viktige biotoper for alt liv på jorden og påvirker CO2 kretsløpet ved å balansere og rense luften som vi mennesker og dyr er så avhengige av for å puste og leve.

I permakulturdesign handler det om å observere skogens ulike former for kretsløp. Hvordan plantene får næringstilførsel via de ulike jordsmonn, som er dannet av mineraler, planterester, dyrs ekskrementer, bakterier, sopper, røtter og andre organismer under og over bakken. Hvordan fotosyntesen er med på å holde kretsløpene i prosess gjennom sykluser og årstider.

I Norge har vi vekstsoner eller herdighetssoner, som sier noe om hvor lang vekstsesongen for planten er og herdighet, hvor kaldt den tåler å ha det for å overleve vinteren. Sol og skygge, vind og terreng, vann og jordsmonn, drenering og næringstilgang er viktige naturlige faktorer for valg av vekster og for planleggingen av fruktskogen. I tillegg kommer veier, bygninger, kabler, forurensning og andre menneskeskapte elementer inn som påvirker designen. Våre behov og ønsker vil også være viktig for valg av planter. Når vi har en god design/plan og arbeide ut ifra, vil det være enklere å gjøre justeringer etter hvert som skogen er i vekst. Trær har røtter, men ikke føtter, så når man flytter et tre, handler det om metode, teknikker og tid. De fleste trær kan flyttes på, men ikke for ofte! Busker og flerårige urter kan flyttes oftere og sprer seg selv gjennom frø, knoller og stiklinger.

En fruktskog vil til slutt klare seg med minst mulig inngripen fra oss og gir et mangfold av grøde tilbake!

I England har Martin Crawford forsket på denne typen skog, Forest Garden, de siste 21 årene. Han kaller det også et CO2-lagrende dyrkingssystem

Levende Landskap er kunde i Cultura Bank