Penger har en fremtredende funksjon i alle former for økonomisk virksomhet. Økonomene bruker penger som måleenhet på samme måte som fysikere bruker kilo og meter. Selv om det er knyttet mange problemer til at penger ikke representerer en stabil måleenhet, (til forskjell fra kilo og meter), stiller økonomene sjelden spørsmål ved pengesystemet.

Kennedy viser at penger ikke bare bidrar til vekst og utvikling, de fører også til en rekke alvorlige problemer, nasjonalt og internasjonalt. Som eksempler nevner hun at arbeidsledighet og miljøødeleggelser er knyttet til hvordan pengesystemet er utformet og fungerer. Prinsippet om rente og renters rente er en direkte årsak til at verdens fattigste land står i en bunnløs gjeld. Margrit Kennedy viser til økonomen King, som hevder at dagens pengesystem er markedsøkonomiens usynlige ‘wrecking machine’. Hun arbeidet for å finne måter å endre denne mekanismen i bærekraftig retning slik at virkningene ble positive for individ, samfunn og miljø. Hun stilte spørsmål ved om vi er i stand til å endre systemet før neste store sammenbrudd skjer, eller om endringen først ville skje etter at dagens system har brutt sammen. Utfordringen består i å utvikle et bærekraftig pengesystem som hjelper oss til å finne gode løsninger som erstatning for dagens system som styrer oss i feil retning.

Fire myter om dagens pengesystem

Penger er en genial oppfinnelse som gjør det mulig å bytte varer og tjenester mellom mennesker, regioner og land. Pengene gir mulighet for spesialisering og arbeidsdeling, noe som er viktig for å øke effektivitet og kvalitet i produksjon av varer og tjenester. Problemet er at penger også har motsatt virkning, de blir uvirksomme fordi de hoper seg opp hos enkeltpersoner og store bedrifter.

Kennedy påpeker at det finnes en rekke myter omkring penger. Før det er mulig å gjøre grunnleggende endringer av pengesystemet er det fire myter som må avlives.

1. Det finnes bare én form for vekst

I dagens økonomi er eksponentiell vekst, det vil si vekst som øker sakte i begynnelsen og som deretter øker i stadig raskere tempo, etablert som en udiskutabel sannhet innenfor dagens økonomiske system. Kennedy påpeker at eksponentiell vekst alltid vil føre til krise. For å unngå, eller rettere sagt utsette, kriser må økonomien vokse stadig raskere. Det er prinsippet om rente og renters rente som fører økonomien inn i en uhemmet vekstspiral.

Naturlig vekst er i følge Kennedy det vi finner i naturen, hos mennesker, dyr og planter. Først rask vekst, deretter flater veksten ut og går inn i en tilnærmet stabil utvikling. En sunn økonomi må være forankret i naturlig vekst. Kennedy argumenterer for at naturlig vekst ikke er forenelig med dagens pengesystem og at det derfor er nødvendig å utvikle et nytt pengesystem som er i overensstemmelse med den naturlige vekstkurven.

2. Vi betaler rente bare hvis vi låner penger

De fleste tror at de kan unngå å betale renter dersom de ikke låner penger i banken. Dette er ikke riktig i følge Kennedy, fordi renter alltid er innbakt i prisen på varer og tjenester. Dess høyere kapitalandel i en bransje, dess høyere andel av prisen på produktene er renter. I gjennomsnitt hevder hun at rente utgjør ca. 45 % av prisen på produkter som omsettes i Tyskland.

3. I dagens pengesystem påvirker rentene likt og rettferdig

Denne myten bygger på at vi tror at siden alle må betale kapitalkostnadene til de produktene vi kjøper, blir alle berørt likt og dermed rettferdig. I praksis fungerer systemet slik at den fattigste andelen av befolkningen betaler renter, som kommer den rikeste andelen til gode. Som eksempel nevner hun at de som ‘arbeider for pengene’ overførte ca. en milliard euro daglig til dem som lar ‘pengene arbeide’ for seg. Resultatet er økende avstand mellom fattige og rike.

4. Inflasjon er en naturlig del av fri markedsøkonomi

For mange økonomer og politikere blir inflasjon oppfattet som en iboende egenskap ved markedsøkonomien. I følge Kennedy er årsaken til inflasjon at inntektene øker saktere enn gjelden i et land. Inflasjon er et virkemiddel for å kompensere for den økende gjelden. Kennedy sammenligner inflasjon med skatt. Dess større gjeldsbyrden er, dess høyere må inflasjonen være for å unngå (utsette) krisen.

Endringer som må gjennomføres.

Hvis vi ikke lykkes med å endre pengesystemet i bærekraftig retning, står vi snart overfor valget mellom to former for sammenbrudd, sosialt eller økologisk. For å håndtere den økende gjeldsbyrden innenfor dagens økonomiske system er det nødvendig å stimulere til vekst i produksjon og forbruk. Dette er en uheldig utvikling fordi veksten bidrar til å forsterke de sosiale og økologiske utfordringene.

At finansnæringen gjør alt den kan for å opprettholde status quo er i følge Kennedy ikke overraskende. Forklaringen er at den lever godt innenfor dagens pengesystem der stadige endringer i pengeverdi gjør det mulig for spekulanter å tjene raske penger. Kennedy (2012) konkluderer med at: „those wealthy few are the ones keeping us from changing the system“.

Kennedy skisserer to løsningsstrategier, en innenfor dagens system og en som krever grunnleggende endringer. Uten å endre systemet kan bankene redusere rentene til et minimum og sørge for inntekter ved å innføre nye former for gebyrer og avgifter. Som eksempel på grunnleggende endringer foreslår hun et system der penger differensieres og tilpasses til ulike formål.

Et sentralt virkemiddel består i å innføre regionale valutaer. Regional valuta bidrar til å beholde kapitalen i lokalsamfunnene ved at pengene bare kan brukes til å kjøpe varer og tjenester som er produsert i regionen. Kennedy argumenterer for at de fleste nødvendighetsvarer, som for eksempel, mat, vann, avfallshåndtering, energi, utdannelse og helsevesen, vil bli billigere og mer bærekraftig dersom de blir produsert og omsatt lokalt. Forklaringen er blant annet knyttet til reduserte transportkostnader og mer personlig kontakt mellom aktørene. Viktige ringvirkninger er etablering av lokale nettverk av underleverandører. Regional valuta bidrar dermed ikke bare til å styrke økonomien i regionen, den bidrar også til at menneskene knytter sterkere identitet til det samfunnet de tilhører. På denne måten fungerer regional valuta som en membran mellom regionen og omverdenen, noe som fører til at økonomien blir mindre sårbar for internasjonale svingninger og kriser.

Avslutning

Desentralisering av finansinstitusjoner og etablering av nettverk av mindre aktører på markedet bidrar til at økonomien blir mer demokratisk og åpen. Kennedy nevner en rekke fordeler som er knyttet til desentralisering av pengesystemet. Det vil bli mer fokus på reell verdi i stedet for ‘paper profit’, pengene kan ikke brukes til spekulasjon, ved å fjerne renter elimineres presset for eksponentiell vekst, systemet er så oversiktlig at alle forstår hvordan det fungerer. Tilslutt nevner hun at en desentralisert økonomi vil motvirke inflasjon ved at den fokuserer på arbeid i stedet for eierskap.

Kennedy hevder at tiden er moden for å sette i gang prosesser som skal sørge for at det etablerte pengesystemet blir erstattet med et nytt system som prioriterer mennesker foran profitt. I boken Occupy Money viser hun at etableringen av et stabilt pengesystem som reflekterer reelle verdier vil være til fordel for alle. „The time has come for the systematic adoption of sustainable money. Let’s get moving!“

„Our monetary system currently allows us only the choice between two types of collapse: social or ecological.“

-Margrit Kennedy