Nr. 2018/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kommentar

Skaperglede

Arne Øgaard

Når jeg setter pennen på papiret, starter en prosess. Ordene strømmer på, og det er alltid spennende å se hva som dukker opp. Jeg kan skrive mye på et tastatur, men hvis jeg skal utforske noe nytt, er det alltid penn og papir som gjelder.

Portrettbilde av Arne Øgaard

Arne Øgaard

Det finnes forfattere som må ha fyllepenn og kvalitetspapir, men jeg klarer meg med en reklamepenn fra Cultura Sparebank og baksiden av gamle utskrifter. Dette dreier seg om kladd som kan trenge flere forsøk før jeg blir fornøyd. En tekst må bearbeides så grundig at det ser ut som om den er skrevet helt uanstrengt, og det kan ta tid å komme til klarhet i et innhold.

Mange synes at tekstbearbeiding er et underlig tidsfordriv, men jeg trives med det. Skrive om og om igjen til jeg har skapt noe som kan ha interesse for andre og som jeg selv er tilfreds med. Helt tilfreds blir jeg selvsagt sjelden. Tidsfrister krever innlevering, og tekster må ut mens de fortsatt har aktualitet.

Jeg skriver også fortellinger og å prøve å utforme en helt egen sjanger. I det jeg har skapt personer på papiret begynner de å leve sitt eget liv. Det er spennende å følge dem og se hva de finner på og hvordan de løser de utfordringene som dukker opp. Selv blir jeg mer engasjert av mine egne fortellinger enn av tv-serier, men jeg bruker også tid på å lese hva andre har skrevet.

Det hender at jeg undres på hvor ideene kommer strømmende fra. Hva er egentlig kreativitetens kilde? Det å motta en strøm av ord kan virke noe mediumaktig, men jeg er ved full bevissthet mens jeg skriver. Som enebarn hadde jeg mye fantasi når jeg lekte for meg selv, kanskje er det noe av den som har holdt seg levende.

Å skrive er en av mine største gleder, men jeg kan ikke skrive så lenge om gangen. Om sommeren er jeg mye ute i hagen. Der er det mye som kan formes og gjøres finere, og det er ingen fare for at prosjektet noen gang blir ferdig fullført.

Det å skape sammen med andre er både det mest givende og mest utfordrende. Vi må tilpasse oss fellesskapet slik at den enkelte ikke blir for tilbakeholden, men heller ikke for dominerende. Lykkes vi, er det er når vi gjør noe sammen at vi virkelig er sosiale, enten vi spiller teater, i band, lager blad eller løser oppgaver på arbeidsplassen. Å kunne skape gode samarbeidsformer er en kunst hvor vi alltid kan bli bedre.

Vi kan skape mye med lite ressurser. I den grad vi kan erstatte materielt forbruk med skapergleder, vil vi kunne bidra til et bedre klima og mindre press på den økologiske balansen. Men et redusert forbruk vil kreve at vi skaper nye former for økonomi, og det er noe av det vi håper å kunne bidra til med dette bladet.