Etter å ha sett solcelleanlegg på hustak i Danmark for en del år siden, søkte jeg kommunen om midler fra fondet for næringsutvikling til å øke min kompetanse om solenergi. Pengene benyttet jeg blant annet til å melde meg inn i Norsk solenergiforening. Høsten 2016 deltok jeg på solenergikurs på Svalbard. Her fikk jeg økt min kompetanse og fikk et godt argument når jeg blir møtt med spørsmålet om det er noen vits i å ha solceller i Nord- Norge, for det første en ser når en ankommer Longyearbyen, er solcellepanelene på vegg og tak på flyterminalen.

I 2017 hadde vi lyst til å realisere våre egne planer om solcelleanlegg. Jeg var da så heldig å få kontakt med Johannes Moen i Norsk Sol. Sent på høsten dette året kalte vi inn til dugnad, og vi fikk montert våre første solcellepaneler. Den første kvelden leverte vi strøm inn på nettet! Dette ble også godt dekket av den lokale avisen. Året etter fikk vi montert våre siste solcellepaneler så langt.

Etter dette har jeg fått være med på å montere tre nye anlegg i Troms. To på garasjer og ett på et privat hus i Tromsø. Jeg mener selv at potensialet for solceller på driftsbygninger i landbruket er stort. Ikke nødvendigvis bare på nye bygg, men på gamle driftsbygninger. Disse står ofte åpent til og med gode solforhold. Litt avhengig av tilstanden på driftsbygningen mener jeg at det er best å fjerne gammelt trepanel og montere glass/glasspaneler. Dersom en kombinerer dette med for eksempel sibirsk lerk gir dette en pen og vedlikeholdsfri overflate.

Første plusskunde

Det har vært utfordrende å være den første plusskunden i det lokale kraftselskapet. Selv nå etter to år har vi ikke fått betalt for strømmen vi har levert inn. Det siste fra kraftselskapet nå er at de har problemer med faktureringsprogrammet. Jeg ønsker ikke å lagre strøm i egne batterier på gården, jeg mener at vi i Norge kan bruke våre vannmagasiner som batterier. Da må vi ha ordninger som støtter dette. Vi har også investert i en elektrisk Avant som vi bruker på gården. Denne blir aktivt brukt i vedproduksjon, som helst foregår på solrike dager. På den måten får vi lagret litt av solenergien til kalde, mørke vinterkvelder.

Det finnes ulike støtteordninger for solcelleanlegg blant annet gjennom Enova for private og gjennom egne ordninger for landbruket, men vi har ikke hatt mulighet til å søke om støtte. Som privatkunde ville jeg fått støtte dersom jeg hadde montert anlegget på en hytte, og for å få støtte i landbruket måtte jeg i tillegg til solcelleanlegget montert og investert i et biofyringsanlegg.

Mange spør om det lønner seg. Fra stolen min i stua kan jeg se fjøsveggen med solceller. Da husker jeg dugnaden, samarbeidet med Johannes, at vi var de første i bygda som monterte solceller og leverte inn på strømnettet og at det kommer skoleklasser med miljøinteressert ungdom for å se på anlegget. Og ja, vi kommer til å få levert strøm gratis når anlegget har betalt seg ned.