Nr. 2013/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Fremtiden for sol og vind

Karl Johnsen

Krisen har redusert tempoet på omstillingen til fornybar energi. Men hvordan ser fremtiden ut for vind og sol i Europa? Vi har spurt Jens-Peter Zink fra European Energi, som utvikler, eier og driver energiprosjekter i hele Europa, med utgangspunkt i vindmøller og solenergi.

„Det ser mindre lyst ut enn det har sett ut tidligere. Men nå så det også ganske lyst ut før,“ forklarer Executive Vice President i European Energy, Jens-Peter Zink. Vi sitter i European Energys lyse lokaler i Lyngby og snakker om fremtiden for fornybar energi i Europa.

„Før finanskrisen hadde vi en periode med mye fokus på grønn energi og på klimaendringer. Alle europeiske land laget lover og regler som begunstiget alternative energikilder. Så det var riktig god medvind på sykkelstiene i de årene. Og så er det klart at medvinden fra den gangen nå har stilnet,“ forklarer Jens-Peter Zink.

Akkurat nå går det litt den andre veien. Det blir ikke satset så mye på fornybar energi som før krisen. Hvert land tenker på seg selv, og man er mindre fokusert på miljø og klima. Men det er fortsatt et stort potensial i fornybar energi, og utviklingen har langt i fra gått helt i stå.

„Når man ser på dette fra et verdensperspektiv, så er det stadig imponerende vekstrater for grønn energi. Solenergi har vært gjennom en meget turbulent utvikling, og selv om det går dårlig for veldig mange av de som produserer panelene, så snakker vi fortsatt om vekstrater på 10–15 prosent fra år til år,“ sier Zink.

I Europa er ikke veksten så stor, men det skyldes at energiforbruket i Europa ikke stiger. Både på grunn av krisen, men også på grunn av energieffektivisering.

Gammel kapasitet

Derfor bygges ikke kapasiteten ut. Men gamle, slitte anlegg skal skiftes ut med tiden, og her har alternative energikilder en fordel.

„Det er forskjell på om vi skifter ut noe som er nedslitt og skal erstattes av et nytt kullkraftverk, eller om vi er et supplement til et eksisterende kullkraftverk. Hvis man skal produsere billig strøm på kullkraftverk i Bulgaria, så er det fordi man produserer på gammelt og nedslitt utstyr. Da kalkulerer de kun med kullprisen. Da blir prisen vi skal konkurrere mot kunstig lav. Det er jo klart at et eksisterende kullkraftverk har mye lavere omkostninger i forhold til å bygge et nytt kullkraftverk,“ sier Jens-Peter Zink.

Det samme gjelder andre energiformer.

„Hvis man for eksempel skal bygge ny atomkraft, så er det til ganske andre priser, fordi man har helt andre krav og helt andre regler i dag. Slik kan vi ganske raskt bli konkurransedyktige,“ forteller Zink.

Ofte gir stater skjulte tilskudd til atomkraft ved at de står for fjerning av atomavfallet. Eller ved å forsikre anlegget, og dermed sette prisen på strøm produsert med atomkraft kunstig lavt.

Det er altså enklere å erstatte nedslitte kraftverk med vind og solenergi når det skal bygges nytt, enn det er å skifte dem ut mens de fortsatt er i drift. Mange av de europeiske kraftverkene er nedslitte, og på et tidspunkt skal de erstattes av ny kapasitet. Enten nye kraftverk, eller ny, alternativ energi.

Usikkerhet

Men akkurat her og nå er det fortsatt store utfordringer. Blant annet fordi reguleringen ifølge Jens-Peter Zink har vært for uforutsigbar.

„Det er skapt mye usikkerhet, og denne usikkerheten i markedet gjør at investorene krever høyere avkastning på pengene som investeres. Til syvende og sist betyr det at prisen på grønn energi blir høyere enn den burde ha vært,“ forklarer han.

„På samme måte som for andre investeringer, betales investorene for den risikoen de tar. Det betyr at jo sikrere man er på få en avkastning, jo mindre behøver den å være. Det har også innflytelse på prisen på fornybar energi. Tyskland, som har hatt faste og transparente avtaler for avregning av fornybar energi, er et godt eksempel,“ sier Jens-Peter Zink.

„I Tyskland kan du produsere relativt billig grønn energi, og det er mulig fordi investorene tror på at hvis man investerer i Tyskland, så er det en sikker investering. For eksempel vil det si at du kan produsere solenergi like billig i Tyskland som du kan i Spania, til tross for at det kanskje er 50 prosent mer sol i Spania,“ sier Zink.

Men krisen har også sine positive sider. Det har skjedd en opprydning i bransjen, så kun de mer seriøse aktørene er igjen, og så settes det press på bedriftene til å utvikle teknologien.

„Krisen bidrar til å presse noen teknologier mer i retning av å være billige. Vi blir også dyktigere. Hvis man tjener mye penger, og allting kommer lett, så blir man nok også mer doven. Hvis man er i krise, så finner man på mer effektive ting. Så det positive ved denne krisen er at vi flytter oss, og det gjør vi også som virksomhet,“ sier Jens-Peter Zink.

Fremtiden

Overordnet sett ser fremtiden lys ut for fornybar energi i Europa, mener Jens-Peter Zink. Men utenfor Europa er det enda mer fart i fornybar energi, for der øker energiforbruket, blant annet fordi mange millioner mennesker rykker ut av fattigdommen og får tilgang til elektrisk lys, kjøleskap, mobiltelefoner og mye annet. Og dette kommer også til å påvirke utviklingen i Europa.

„På verdensbasis øker energiforbruket, og derfor vil prisene stige på råvarene (kull og olje, red.), men når vi ikke har noen råvarer, fordi vi bruker sol og vind, så vil våre konkurransefortrinn bli større. Så derfor er vi ganske sikre på at det vil komme en vesentlig omlegging av energien i Europa på lang sikt.“

European Energys ambisjon er å være en viktig del av denne utviklingen. Og selv om de allerede har utviklet vindkapasitet rundt i Europa som tilsvarer ti prosent av Danmarks vindproduksjon, så er de helt klart ikke ferdige.

„European Energy vil være med på å skape omstillingen fra konvensjonell energi til fossilfri energi i Europa,“ avslutter Jens-Peter Zink.

European Energy er kunde hos Merkur, vår søsterbank i Danmark.