Det historiske bildet

Rupert Sheldrake viser i boken Vitenskap og Åndelig praksis (Flux forlag 2018) hvordan naturforståelsen har endret seg gjennom historien.

I kapittelet Hvordan naturen ble adskilt fra Gud skriver han: «Middelalderens kristne teologi var animistisk, og Guds vesen lå til grunn for naturens vesen. Gud var i naturen, og naturen var i Gud. Naturen var levende, ikke sjelløs og mekanisk. Guden i middelalderens kristendom, som ga oss Europas store katedraler, var en verdens Gud. På 1500-tallet førte den protestantiske reformasjonen til et radikalt brudd i dette kristne forholdet til hellige tider og steder, og til naturens verden».

«Reformatorene forsøkte å få i stand en irreversibel holdningsendring, og de ville utslette den tradisjonelle ideen om en åndelig kraft som gjennomsyrer naturen og særlig var til stede på hellige steder, og i åndelig ladede materielle gjenstander. De ville rense religionen, og denne renselsen innebar avfortryllingen (disenchantment) av verden. Den åndelige sfære ble begrenset til mennesker. Den naturlige verden derimot, styrt av Guds lover, var ute av stand til å reagere på menneskelige seremonier, påkallelser eller ritualer. (…)

Den protestantiske reformasjonen beredte dermed grunnen for den mekanistiske revolusjonen i vitenskapen i århundret som fulgte. (…) Med 1600-tallets vitenskapelige revolusjon ble naturen maskinmessig, ubevisst, sjelløs og uten egen hensikt».

De beskrivende bøkene

I dag har vi et stort antall bøker som skildrer naturen slik den er, bøker som vekker både beundring og undring. Noen eksempler er Ole Mathismoens Trær – og hva de har vært vitne til (2019) hvor han sammen med fotograf Stig B. Hansen tar oss med til noen av de eldste og største trærne som vokser rundt i Norge. Bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson er kjent for alle P2-lyttere og for bøkene Insektenes planet og På naturens skuldre. Her skildres hvordan ti milliarder arter er med på å legge grunnlaget for vårt eget liv. Men vil vi fordype oss i enda mindre organismer kan vi finne det i boken Entangled Life – How Fungi Make Our Worlds, Change Our Minds, and Shape Our Futures. Her forteller biolog Merlin Sheldrake (sønn av Rupert Sheldrake) fra University of Cambridge om sin forskning på det fantastiske soppriket (fungi).

Men også på mange nettsider finner vi viktig informasjon. På forskning.no forteller mikrobiolog Øivind Bergh fra Havforskningsinstituttet (20.04.2020) at det i naturen er en kontinuerlig ustabil balanse mellom parasittiske organismer, som virus, og deres verter. I havet regulerer dette samspillet blant annet oppblomstringer av alger og andre planktonorganismer. Blir det veldig mye av en alge, får virusene gode vilkår og gjør slutt på oppblomstringen. Dette er helt avgjørende for syklusen av ulike grunnstoffer og for reguleringen av hele økosystemet – faktisk for hele jordas miljø og klima.

Livet på jorden – er det tilfeldighet?

Biolog Dag O. Hessen har fått mange til å forstå nødvendigheten av naturvern. I sin bok LIV (Cappelen Damm 2021) gir han en dyptgående og spennende beskrivelse av hvordan liv oppstod og utviklet seg på jorden. Som naturvitenskapsmann finner han at livet har oppstått gjennom en lang serie med tilfeldige kjemiske prosesser. Han viker tilbake for å tillegge naturen åndelige egenskaper, og skriver blant annet om dette:

«Kan virkelig hjernen, jeg-et, reflektere uten tilgang til kroppslige signaler og erfaringer? Kanskje, på et rudimentært vis, men det gamle skillet mellom kropp og sjel, ånd og materie, har lite for seg, siden det åndelige også har en materiell basis – som elektroner».

«Det har allikevel aldri vært mulig å påvise noe spesifikt åndelig på siden av det materielle. Verken den vitalistiske ånd eller sjelen har noen gang gitt seg til kjenne. Selvsagt kan det innvendes at om det fantes noe slik åndelig, så ville det vært utenfor naturvitenskapens rekkevidde. Ingen instrumenter eller analysemetoder kan fange opp ånd og sjel. Da kan de rimeligvis hverken bevises eller motbevises».

Men Dag O. Hessen er ikke helt bastant her, og tilføyer i boken:
«Vi må uansett med en viss ydmykhet erkjenne at livet generelt og bevissthet spesielt rommer noe vi ikke helt kan begripe».

Nye åpninger for en ikke-fysisk dimensjon

Den tyske skogforvalteren Peter Wohllebens bok Trærnes hemmelige liv ble en tankevekker for mange. Her skriver han at det foregår forbløffende ting i skogene våre: trær som kommuniserer med hverandre, trær som vokter og tar kjærlig ansvar for barna sine og som dessuten ser etter sine skrale, gamle naboer, trær fulle av følelser, empati og hukommelse. I sin siste bok Dyrenes indre liv skriver han blant annet om omsorgsfulle ekorn, lojale og kjærlige ravner, medfølende skogmus og sørgende rådyr. Ut fra forskning og iakttagelser i naturen beskriver han dyrenes følelsesliv. I dag er det neppe mange som vil hevde at dyr ikke har følelser. Men gjennom bokens skildringer blir vi minnet på hvor avanserte disse er.

En utvidet virkelighetsforståelse

Gjennom våre liv har vi hatt våre opplevelser. Ut fra det vi observer i det synlige er det naturlig å tenke at det også må være noe vi ikke ser. Vi kan kalle det ånd eller sjel, men i vårt samfunn har vi ikke noen felles forståelse av hva som ligger i disse ordene. Det finnes sensitive mennesker som Margit Sandemo, som sanser noe av dette som for oss andre er usynlig. Vi kan lytte til dem, men samtidig være usikre på i hvilken grad vi kan stole på det de sier. Noen kjente forskere velger å nærme seg temaet gjennom kvantefysikken. Ervin Laszlo prøver i boken Revolusjon i vitenskapen (Flux forlag 2015) å samle tråder fra kosmologi, kvantefysikk, biologi og bevissthetsforskning. Henrik B. Tschudi skriver i forordet til boken om dette forsøket på å beskrive virkeligheten:

«Noen vil kanskje spørre om det er særlig vits i å tumle med slike spørsmål i en verden som sliter med nød og urett, med krig og et ødelagt miljø. Til dette er å si at mange av klodens problemer nettopp synes å oppstå i mangelen på en fellesmenneskelig dialog om grunnleggende spørsmål. Vi har gjort virkeligheten trang og urimelig krevende. Presset er sterkt, og vi trenger en utvidet virkelighetsforståelse».