Stortinget satser på at vi skal nå 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020. Dette er framfor alt for å ta vare på miljøet. Omfattende forskning viser at økologisk jordbruk tar vare på det biologiske mangfoldet i jorda, insektlivet, fugler og mangfoldet av planter. Det bygger også organisk materiale i jorda, som er viktig for at jorda skal kunne holde på vann. Derfor er økologisk jordbruk mer robust mot klimaendringer, f.eks. tørke og flom. Jord med mye organisk materiale er også et viktig karbonlager.

Økologisk landbruk er ressurseffektivt, ved at det benytter fornybare og for det meste lokale ressurser, og at det ikke anvendes energikrevende kunstgjødsel som er basert på ikke-fornybare fossil energi og fosfor.

Økologisk landbruk er en spydspiss for å gjøre det konvensjonelle landbruket ‘grønnere’. En studie fra Bioforsk viser at økologisk landbruk har påvirket konvensjonelt landbruk positivt på en rekke områder.

Dyr på økologiske gårder har større plass, tilgang på frisk luft og naturlig lys og får livet tilrettelagt for sin egenart. Etter at folk forsto hvordan konvensjonelle høner stort sett har det, velger svært mange konsekvent økologiske egg på grunn av dyrevelferd.

Når det gjelder helse og ernæring, er det lagt fram flere svært spennende store studier i løpet av 2014. De viste at det er til dels langt mer antioksidanter og andre gunstige stoffer, og vesentlig mindre skadelige stoffer, og særlig sprøytemiddelrester, i økologisk mat. En omfattende og helt fersk norsk studie fra Folkehelseinstituttet viser også at økologiske grønnsaker reduserer risikoen for svangerskapsforgiftning.

Men blir det nok mat til alle?

Et ofte brukt argument mot økologisk jordbruk er at det har lavere produktivitet og derfor ikke er forsvarlig med tanke på matsikkerheten i verden. Nyere forskning viser at det argumentet ikke holder vann.

Vi må være klar over at sult i verden ikke handler om manglende produksjon, men om fattigdom og skjev fordeling. Vi har fortsatt mer enn nok mat og kaster rundt en tredel av maten vi produserer. Dessuten viser internasjonale studier at økologiske metoder gir større avling i områdene i utviklingslandene der de fattigste bor. Dette betyr ikke det at alt landbruk i verden kan legges om til økologisk over natta. Men i mange områder er dette det beste valget.

Den viktigste grunnen til at kritikerne tar feil er likevel at produktiviteten i det konvensjonelle landbruket nå er i ferd med å stagnere i sentrale korndyrkingsområder i verden og at avlingene er i ferd med å falle enkelte steder. Dette er på grunn av intensivt jordbruk, som fører til utpining av jordressurser og overforbruk av knappe vannressurser. Også her i Norge har vi merket disse tendensene.

Det er simpelthen ikke bærekraftig å fortsette i sporene fra den ‘grønne revolusjonen’. Framtidens generasjoner får stadig mindre og dårligere jord å produsere mat på. Derfor konkluderte rapporten fra UNCTAD med at vi må legge om til intensive agroøkologiske metoder omgående. Dette ble understreket med tittelen Wake up before it is too late.

I Norge gir økologisk landbruk fortsatt noe lavere avlinger. Her i landet gror stadig mer landbruksjord igjen eller omdisponeres til f.eks. veier, bygninger, golfbaner og fritidshester. Derfor er det arealbruken vi må ha fokus på, ved siden av matkastingen og videreutviklingen av økologiske metoder. Det vil gi et mer bærekraftig matsystem. I Norge brukes forsvinnende lite ressurser på forskning på økologisk produksjon, mens EU satser stort på dette.

Det er kraftig omsetningsvekst for økologiske produkter, forteller Regine Andersen, daglig leder i Oikos.

Konvensjonelt jordbruk er ikke et alternativ

I høst gjestet Timothy Lang Oslo. Han er professor i mat-politikk fra London. På et seminar om sårbarhet i matforsyningen viste hans analyser at våre matvaner ikke er bærekraftige. Vi overforbruker ikke-fornybare ressurser og har et alt for høyt kraftfôr-basert kjøttkonsum. Vi kan ikke bare tenke på høyere produksjon, vi må endre matvanene våre drastisk, og vi må sørge for å bli langt mer selvforsynt på mat og fôr. Ellers kollapser kloden, sa han.

Allerede i 2008 konkluderte 400 forskere på en tilsvarende måte. I den store IAASTD-studien slo de fast at et ensidig avlingsfokus vil undergrave jordbrukskapitalen og gi en stadig mer utpint og delt planet. Jorda tåler ikke den rovdriften som den utsettes for mange steder i dag.

Og FNs klimapanel kunngjorde i fjor at intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbar i forhold til klimaendringene. Den er ikke robust til å møte framtidens klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær.

En ekspertgruppe under EU-kommisjonen kom i 2011 fram til at en radikal forandring i matforbruk og produksjon i Europa er uunngåelig for å kunne møte utfordringene med knapphet og å gjøre landbruks- og matsystemet mer robust mot økende ustabilitet.

Er ikke vanlig norsk landbruk godt nok?

Det er mye bra med norsk landbruk. Vi har mindre sprøytemiddelbruk, mens sprøytemiddelbruken øker i andre land. Det er fordi Norge har gunstige klimatiske forhold og en hittil forholdsvis restriktiv holdning på sprøytemiddelområdet, selv om grenseverdiene stadig økes. Men det er også fordi konvensjonelt landbruk har tatt over enkelte tradisjonelt økologiske metoder, f.eks. i drivhusproduksjon av grønnsaker. Samtidig må vi ikke glemme at vi importerer mer enn halvparten av maten vår og at vi derfor er utsatt for de negative effektene av intensivt industrielt jordbruk på den måten. Slik er vi også med på å forårsake de store miljøforringelsene dette medfører. Vi har bedre dyrevelferd enn i mange andre land på mange områder, og dette er særlig fordi vi for det meste ikke driver storskala, kanskje med unntak av kyllingproduksjon. Og vi har mindre antibiotika-resistens enn i andre land.

Flere vil ha økologisk mat

Likevel er det stor forskjell på økologisk og konvensjonell produksjon med tanke på miljø, helse og dyrevelferd, og stadig flere velger derfor økologisk. Omsetningsveksten har vært kraftig i første halvår av 2014. I gjennomsnitt lå den på 30 prosent, og for Norgesgruppen var den på hele 50 prosent. Noe er i ferd med å løsne!

Samtidig er produksjonen av økologiske varer i ferd med å gå ned i Norge. Den viktigste grunnen til dette er at de store samvirkene ikke slipper til nye produsenter med økologisk merpris. Likevel opplever små og mellomstore leverandører med direktesalg en formidabel omsetning. Mye ville nok vært løst om samvirkene begynte å markedsføre økologiske produkter for alvor.

Økologisk motpol

EU og USA presser på for et landbruk som utvikler seg i helt gal retning, og denne utviklingen kan ikke annerledeslandet Norge gjemme seg for. Vi presses gjennom EØS, WTO og i framtiden kanskje gjennom den nye transatlantiske investerings- og handelsavtalen med USA, den som kalles TTIP. Norge har lite å stille opp med mot slike krefter.Da er det viktig å merke seg at økologisk landbruk er en svært viktig motvekt.